Redigerer
Mytiske konger av britene
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Iolo Morganwgs walisiske konger == [[Iolo Morganwg]] (Edward Williams) utga i tidsrommet [[1801]] og [[1807]] en serie med [[walisiske triader]] som han hevdet å ha oppdaget i et manuskript. Han fikk hjelp av oldtidsforskeren [[William Owen Pughe]]. Disse tekstene ble senere avslørt for å ha vært en blanding av forfalskninger gjort av Morganwg og hans endringer på autentiske triader.<ref name="Maryjones.us">Jones' Celtic Encyclopedia: [http://www.maryjones.us/jce/iolo.html Edward Williams/Iolo Morganwg/Iolo Morgannwg] {{Wayback|url=http://www.maryjones.us/jce/iolo.html |date=20160521191155 }}</ref><ref>Jones' Celtic Encyclopedia: [http://www.maryjones.us/jce/myvyrian.html Y Myvyrian Archaiology] {{Wayback|url=http://www.maryjones.us/jce/myvyrian.html |date=20160415182437 }}</ref> Nøyaktig hvor mye «autentisk» innhold det er i Morganwgs utgitte tekster har forblitt et stridsemne hos dagens forskere. Morganwgs triader beskrev den tidligste okkupasjonen av Britannia (Prydain) og inneholdt en pseudohistorisk rekke av konger som begynte med [[Hu Gadarn]], «plogkongen».<ref>''Iolo manuscripts'', Iolo Morganwg, Owen Jones, Society for the Publication of Ancient Welsh Manuscripts, Abergavenny, W. Rees; Longman and co., London, 1848.</ref> Hu Gadarn er beskrevet av Morganwg i hans triader som den tidligste beboer av Britannia etter å ha reist fra «Sommerlandet, kalt Deffrobani, hvor [[Konstantinopel]] står i dag» i 1788 f.Kr.<ref>Williams, John (1867): ''The traditionary annals of the Cymry'', R. Mason, s. 27.</ref> Han skal grunnlagt den første sivilisasjon i Britannia og innført [[jordbruk]]et. Morganwgs ''Barddas'' (1862, s. 348) hevder videre at kongen nedstammet fra Gadarn, men at etter en stor oversvømmelse (se [[Afanc]] i [[walisisk mytologi]]) var det kun to personer, Dwyfan og Dwyfach, som overlevde, og fra disse to nedstammer de senere innbyggerne av Britannia. Den walisiske presten [[Edward Davies]] inkluderte denne myten i hans bok ''Celtic Researches on the Origin, Traditions and Languages of the Ancient Britons'' (1804): {{sitat|Først, utbruddet av vann fra innsjøen, og oversvømmet ansiktet til alle land, slik at hele menneskeheten druknet, unntatt Dwyvan og Dwyvach, som unnslapp på et nakent fartøy og som deretter på nytt befolket øya Britannia.}} Flere kristne forfattere fra 1800-tallet, eksempelvis Henry Hoyle Howorth<ref>Howorth, Henry Hoyle (1887): ''The mammoth and the flood: an attempt to confront the theory of uniformity with the facts of recent geology'', S. Low, Marston, Searle, & Rivington.</ref> tolket denne myten som bevis for den bibelske [[syndflod]] med [[Noah]], dog i Morganwgs kronologi er Dwyfan og Dwyfach datert til 1700- og 1600-tallet f.Kr., noe som ikke passer inn i den bibelske beretningen av Noahs syndflod.<ref>Noahs syndflod er plassert 3000-tallet f.Kr., og ikke 2000-tallet f.Kr. av [[Den masoretiske bibelteksten]] og [[Septuaginta]].</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon