Redigerer Moskusfe (avsnitt)

=== Moskusfe i Norge ===
[[Fil:Dovre komm.svg|miniatyr|150px|[[Dovre|Dovres kommunevåpen]].]]
[[Fil:muskox.jpg|miniatyr|venstre|Moskusfe på [[Dovrefjell]]]]
I [[1913]] fant arbeiderne som anla jernbanen over [[Dovrefjell]] to fossile ryggvirvler fra moskusdyr i et grustak nær [[Berkåk]] i [[Rennebu]]. Dette førte til idéen om å innføre moskus til Norge fra Grønland. Den første utsettingen i verden ble gjort på [[Gurskøy]] utenfor Ålesund i 1925-1926. Dette var moskus fanget av norske selfangstskuter på Grønland. Dyra mistrivdes på øya og døde til slutt ut der. Et forsøk på å introdusere moskusoksen til [[Svalbard]] mislyktes også. 17 dyr ble satt ut i 1929 ved [[Adventfjorden]] på [[Spitsbergen|Vest-Spitsbergen]]. I 1940 var stammen oppe i 50 dyr, men i 1970-årene forsvant hele stammen.<ref name="Grønli (2002)"/> I september 1932 gjorde polarforskeren [[Adolf Hoel]] nok et forsøk med import av 10 moskus til Dovrefjell. Denne stammen overlevde fram til andre verdenskrig, da de ble jaktet på og utryddet. I 1947 og senere ble nye dyr satt ut. En liten gruppe moskuser fra Dovrefjell vandret i [[1971]] inn over [[riksgrense]]n til Sverige og etablerte seg i [[Härjedalen|Herjedalen]], hvorved en svensk stamme ble etablert.

Den norske populasjonen på Dovrefjell forvaltes i et {{nowrap|340 km²}} stort område og besto av cirka 300 dyr sommeren 2012. Siden 1999 har bestanden stort sett vært økende, men den fikk seg imidlertid en knekk ved utbrudd av virussykdommen [[munnskurv]] sommeren 2004. 15 kalver døde som følge av denne sykdommen, og totalt 29 dyr døde i løpet av året. En del dyr drepes også som følge av [[tog]]påkjørsler på [[Dovrebanen]]. Bestanden er delt i flokker som befinner seg i [[Nystuguhø]]området, [[Kolla]]området og [[Hjerkinn skytefelt]]. Om sommeren trekker de ned mot [[Driva]] hvor det er saftige gressbeiter. De siste årene har det vært et mål å holde vinterbestanden på cirka 200 dyr, i tråd med forvaltningsplan,<ref name="Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (2017)"/> noe som har resultert i bedret dyrehelse.

Selv om moskusfe hører hjemme på tørr arktisk gresstundra, ser den ut til å klare seg godt på Dovrefjell. Beitene er imidlertid marginale med lite gress tilgjengelig om vinteren (moskusen spiser kun gress, ikke lav som reinen), og over noe tid må man regne med innavlsdepresjon i en så liten bestand med opphav i et fåtall dyr.

Moskusfe kan oppfattes som godmodige og harmløse, men det er et ytre som lyver. I motsetning til andre dyr i Norges fauna kan de velge å angripe i stedet for å flykte om de føler seg truet. Det er kjent et dødsfall som følge av at en mann ble stanget av moskus i [[Åmotsdalen]] i 1964. Normalt bruker moskusen pannebrasken i slike tilfelle. Skadene begrenser seg da til blåmerker, bløtvevsknusninger og/eller brudd. Det har vært en del slike tilfeller der folk har gått for nær.<ref>Tord Bretten, Statens naturoppsyn, pers. medd.</ref> Det anbefales å holde en avstand på minst 200 meter til disse dyrene, og helst gå med guide. Det er i dag så mange som går i terrenget for å se moskus at det truer villreinen i området - de som går uten guide er det største problemet. Nasjonalperkstyret ønsker tiltak for å begrense denne ferdselen.<ref name="Bjurstedt (2022)"/> Det er også etablert en egen «moskussti», som skal hindre konflikt med villreinen.

I tillegg til stammen på Dovrefjell hadde [[Universitetet i Tromsø]] noen dyr på [[Ryøya]] utenfor [[Tromsø]] fra 1981 til 2018.<ref name="Børstad (2018)"/>