Redigerer Miklós Horthy (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
{{Se også|Holocaust i Ungarn|Slaget om Budapest}}
[[Fil:Miklós Horthy and Adolf Hitler 1938.jpg|miniatyr|Horthy på besøk hos [[Adolf Hitler]], [[Kiel]], 1938.]]

I 1940 forberedte [[Ungarn]] seg på å gå til krig mot [[Romania]] for å ta tilbake en annen tapt provins, [[Transilvania]]. Tyske myndigheter intervenerte og sørget for en avtale som ga Ungarn halvparten av det omstridte området, uten at det ble løsnet et skudd. I mai 1941 ble Ungarn fullverdig medlem av [[Aksemaktene]], og som sådan alliert også med Romania.

Han skrev som Ungarns regent hyppig brev til fremstående ledere inkludert [[Benito Mussolini]], kong [[Edward III]] av Storbritannia, [[Neville Chamberlain]], pave [[Pius XII]] og [[Adolf Hitler]], der han uttrykte sitt særegne syn situasjonen i Europa. Fra 1936 til 1944 skrev han mange brev for hånd og på tysk til Hitler og tilbød Hitler råd og kritiserte ham for feil.<ref name="Sakmyster">Sakmyster, T. (1996). Miklos Horthy aud the Allies, 1945–1946: Two Documents. ''Hungarian Studies Review'', 23(1).</ref>

=== Angrep på Sovjetunionen ===
Ungarn var alliert med Tyskland, men ønsket ikke å delta på tysk side ved [[invasjonen av Sovjetunionen]]. [[Košice]] ble 26. juni 1941 (fire dager etter invasjonen av Sovjetunionen) bombet av en håndfull fly av ukjent nasjonalitet. Bombingen ga de militære lederne i Ungarn et påskudd til å presse regjeringen til å slutte seg til krigen i øst.<ref>Wagner, Francis S. (1983). «Diplomatic Prelude to the Bombing of Kassa: Reflections and Recollections of a Former Diplomat». ''Hungarian Studies Review.'' X (1): 67–78.</ref> Hitler stolte ikke på ungarerne og var ikke innstilt på bringe Ungarn inn i alliansen mot Sovjetunionen. Ungarn var ikke militært beredt til krig og befolkningen var ikke forberedt. Statsminister [[László Bárdossy]] erklærte 27. juni 1941 at Ungarn var i «væpnet konflikt» med Sovjetunionen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Contradictory Evidence Concerning Hungary's Declaration of War on the USSR in June 1941|publikasjon=Canadian Slavonic Papers / Revue Canadienne des Slavistes|url=https://www.jstor.org/stable/40867144|dato=1977|fornavn=N. F.|etternavn=DREISZIGER|serie=4|bind=19|sider=481–488|issn=0008-5006|besøksdato=2022-11-24}}</ref>

Etter press fra Tyskland erklærte statsminister [[László Bárdossy]], uten godkjenning fra Horthy eller parlamentet, krig mot USA 13. desember 1941. Dette skjedde etter at Romania, Bulgaria og Italia hadde gjort det samme.<ref name="Cornelius"/><ref name=":6"/> Den nazivennlige [[László Bárdossy]] var statsminister et knapt år til mars 1942 da han ble erstattet av [[Miklós Kállay]]. Bárdossy fikk skylden for å ha trukket Ungarn inn i krigen mot Sovjetunionen og mot USA. Horthy og Kállay sto hverandre nære, begge var konservative og mislikte nazistene. Kállay arbeidet med Horthys velsignelse for å trekke Ungarn ut av alliansen med Hitler.<ref name="Cornelius">{{Kilde bok|tittel=Hungary in World War II: Caught in the Cauldron|etternavn=Cornelius|fornavn=Deborah S.|utgiver=Fordham University Press|år=2011|utgivelsessted=New York}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Tabori, Paul|utgivelsesår=1962|tittel=Fra verdenskrig til rommets erobring: 20 år i ord og bilder|utgivelsessted=Stavanger|forlag=Stabenfeldt|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101508123}}</ref><ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1979|tittel=Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon|isbn=8257300179|isbn=8257300306|isbn=8257300373|isbn=8257300381|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforlaget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070806008}}</ref>

=== Tysk okkupasjon ===
Den ungarske ledelsen innså etter det tyske nederlaget ved [[slaget om Stalingrad]] at Tyskland trolig ville tape krigen. Med [[Mussolini]]s fall i juni 1943 mistet Ungarn en støttespiller i tautrekkingen med Hitler. Horthy informerte 12. februar 1944 Hitler om at ungarske styrker på østfronten ville bli trukket tilbake til hjemlandet. Med Horthys stilltiende godkjenning begynte statsminister Kállay å undersøke muligheten for å inngå separat våpenhvile med de allierte, noe tysk etterretning raskt fikk kjennskap til. For å forhindre separatfred okkuperte Tyskland Ungarn 19. mars 1944 i «Operasjon Margrethe». Det tyske regimet hadde forberedt en slik aksjon fra høsten 1943. [[Edmund Veesenmayer]], SS-offiser, økonom og diplomat, hadde advart mot full invasjon og anbefalte i stedet å presse Horthy til å utnevne en tyskvennlig regjering.<ref name="Bartrop"/><ref>{{Kilde bok|forfatter=Piekalkiewicz, Janusz|utgivelsesår=1988|tittel=Den annen verdenskrig|isbn=8240105556|utgivelsessted=Oslo|forlag=P. Asschenfeldts bokklubb|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030948504}}</ref>{{sfn|Bloch|1992|p=398–399}}{{sfn|Braham|2002|p=36}}

Okkupasjonen ble gjennomført etter et møte mellom Horthy og Hitler i [[Schloss Klessheim|Klessheim]] ved [[Salzburg]] 18. mars 1944. Horthys tog tilbake til Budapest ble underveis holdt igjen tilstrekkelig til at okkupasjonen av Ungarn kunne gjennomføres tidlig 19. mars uten større motstand. Veesenmayer og RSHA-sjef [[Ernst Kaltenbrunner]] var med på toget. Kállay ble erstattet av [[Döme Sztójay]] som statsminister.{{sfn|Bloch|1992|p=398–399}}<ref>{{Harvnb|Bierman|1981}} s.23</ref> Veesenmayer ble innsatt som «riksfullmektig» (øverste tyske representant i landet) og i praksis landets øverste leder.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sulyok, Vince|utgivelsesår=1994|tittel=Ungarns historie og kultur|isbn=8256009101|utgivelsessted=Oslo|forlag=I kommisjon: Solum|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041305011}}</ref>

=== Holocaust ===
Den ungarske regjeringen unnlot i utgangspunktet å etterfølge tysk krav om å deportere sine jødiske borgere. De jødiske ungarerne følte at de var relativt trygge under Horthys regime. Da tyske styrker i mars 1944 tok kontroll over Ungarn kom [[Adolf Eichmann]] og hans mannskap til landet og internerte jødene og begynte deportasjoner til utryddelsesleirene i det okkuperte Polen.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 14, 69–70</ref><ref name="Erez"/> Fra 15. mai til 8. juli 1944 ble {{formatnum:437402}} jøder sendt fra Ungarn (inkludert Transilvania) til [[Auschwitz]] for å bli avlivet.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 54</ref> Hver dag på forsommeren ble omkring {{formatnum:12000}} jødiske ungarere sendt med tog gjennom Slovakia til utryddelsesleiren. Ungarn hadde i 1944 det siste intakte jødiske samfunnet i Europa, og dette var den siste store transporten til Auschwitz. Ungarn var formelt en uavhengig stat med mange utenlandske [[legasjon]]er og diplomater fra nøytrale land kunne kommunisere fritt med omverdenen.<ref name="Levy"/><ref name="Erez"/> Deportasjonene var de raskeste og mest effektive, og i ettertid har det vært pekt på at Eichmann på grunn av villig bistand fra ungarske myndigheter bare trengte et lite gruppe tyske tjenestemenn for å gjennomføre deportasjonen.<ref name=":6">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv7r418z|tittel=Remembering Cold Days: The 1942 Massacre of Novi Sad and Hungarian Politics and Society, 1942–1989|etternavn=VON KLIMÓ|fornavn=ÁRPÁD|dato=2018|utgiver=University of Pittsburgh Press|isbn=978-0-8229-6545-9|doi=10.2307/j.ctv7r418z.6}}</ref>

I et møte med regjeringen 26. juni krevde Horthy at deportasjonene måtte stanse, og at Endre og Baky måtte fjernes fra sine embeder. Endre og Baky ble 30. juni fratatt ansvaret for jødesaker, men fortsatte som statssekretærer i innenriksdepartementet. Deportasjonene fortsatte uhindret noen dager til. Tidlig i juli gjorde Baky i samarbeid med Jaross og Endre et mislykket forsøk på å arrestere Horthy og å få innsatt [[Ferenc Szálasi]]. Målet med det planlagte kuppet var å få slutt på regjeringens vingling slik at utryddelsene av jødene kunne fullføres. I Budapest var mange fra gendarmeriet samlet 2. juli til en seremoni og Baky planla å bruke disse styrkene (som var under hans kommando) til å gjennomføre kuppet og til å internere jødene i Budapest fra 10. juli. Horthy fikk kjennskap til planene, avlyste seremonien, sendte gendarmene tilbake til forlegningene og hentet lojale styrker til Budapest.{{sfn|Braham|2000|p=162–163}}

Internasjonalt press på den ungarske regjeringen førte til at deportasjonene stanset 8. juli og den siste toglasten ankom Auschwitz 11. juli. Sveits, Sverige og Vatikanet medvirket (dels på oppfordring fra USA og Storbritannia) til å legge press på Horthy, og [[BBC]] kringkastet kraftige advarsler 5, 6 og 11. juli. Det kan også ha vært utslagsgivende at ungarsk etterretning fanget opp en melding om at britisk og amerikanske styrker ville bombe Budapest, spesielt jernbaneanlegg og etater involvert i deportasjonene. Ungarns provinser var praktisk talt tømt for jøder, mens det var omkring {{formatnum:300000}} i Budapest og omland.<ref name="Levy">Levy, R. H. (1996). The Bombing of Auschwitz Revisited: A Critical Analysis. ''Holocaust and Genocide Studies'', 10(3), 267–298.</ref> Horthy skal fra 2. juli ha slått tilbake et kuppforsøk fra ungarske nazister og slik fått muligheten til å stanse deportasjonene.<ref name="Erez">Erez, T. (1988). Hungary—Six Days in July 1944. ''Holocaust and Genocide Studies'', 3(1), 37–53.</ref> Uten velvillig samarbeide fra ungarsk side hadde ikke SS kapasitet til å fortsette deportasjonene i juli 1944.<ref>Wetzler, A., & Lánik, J. (2007). ''Escape from Hell: The true story of the Auschwitz Protocol''. Berghahn Books.</ref> Veesenmayer og Winkelmann gjorde det klart for Horthy at innblanding i deportasjonene ikke ville bli tolerert av den tyske regjeringen, og at jødene var et eksklusivt tysk ansvar.{{Sfn|Fleming|1984|p=162}} Ribbentrop sendte 16. juli, via Veesenmayer, et ultimatum fra Hitler til Horthy at det ikke måtte bli flere forsinkelser i deportasjonene. Horthy ga ikke etter for truslene.{{Sfn|Breitman|1992|p=189}}

Etter deportasjonene til Auschwitz ble de gjenværende jødene samlet i arbeidsleirer eller i Budapest der flere tusen ble myrdet før byen ble frigjort.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 70</ref>

I 1944 da krigslykken hadde snudd for Tyskland og Den røde armé nærmet seg Ungarns grenser ville Horthy trekke Ungarn ut av alliansen med Tyskland. Tyske styrker besatte i mars 1944 Budapest og presset Horthy til å godta en regjering under den tyskvennlige [[Döme Sztójay]]. Etter at Romania skiftet side i august 1944, avsatte Horthy i august 1944 Sztójay og innsatte en militærregjering under generalen [[Géza Lakatos]]. I august ba Horthy den moderate generalen [[Géza Lakatos]] om å danne en ny regjering. Lakatos gjenopptok arbeidet med å inngå separatfred med de allierte. Noen dager før en planlagt ungarsk uttreden av krigen og våpenhvile med Sovjetunionen gjennomførte de nazistiske [[pilkorspartiet|pilkorserne]] med tysk hjelp den 15. oktober 1944 et statskupp.<ref name="Bartrop"/>{{sfn|Bloch|1992|p=414}}<ref name="Lundstrom"/>

=== Slutten av krigen ===
[[Fil:Horthy Miklós ifj. (Magyar sportalmanach, 1935).jpg|miniatyr|venstre|upright=0.5|Miklós Horthy junior (foto 1935) som ble kidnappet av tyskerne for å presse faren.]]

Da sovjetiske styrker i september/oktober 1944 krysset grensen til Ungarn erklærte han at krigen var over for Ungarns del<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Miklós Horthy|url=http://snl.no/Mikl%C3%B3s_Horthy|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-01-14|besøksdato=2019-02-09|språk=no|fornavn=Vince|etternavn=Sulyok}}</ref> og Horthy sørget da for å innlede hemmelige forhandlinger med Sovjetunionen om våpenhvile.<ref name="Seim"/> Tyskerne, under ledelse av [[Erich von dem Bach-Zelewski]], intervenerte da ved å sende [[Otto Skorzeny]]s [[SS-Jäger Battalion Mitte]] til Budapest. Han kidnappet Horthys sønn Miklós Horthy jr., som var på vei for å forhandle om våpenhvile med Sovjetunionen. Horthy ble tvunget til å trekke seg som riksforstander, arrestert og sendt til Bayern. Regjeringen ble avsatt og lederen for [[Pilkorset]], [[Ferenc Szálasi]], ble innsatt som statsminister etter tysk press.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Seim, Jardar|utgivelsesår=1994|tittel=Øst-Europas historie|isbn=8203171699|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020804045|side=343}}</ref><ref>Alexander, L. (1948). War crimes and their motivation: The socio-psychological structure of the SS and the criminalization of a society. ''Journal of Criminal Law & Criminology'', 39, 298.</ref> Horthy anså Szálasi som en vulgær demgagog.<ref name="Sakmyster"/> Horthys sønn ble kidnappet og Horthy ble tvunget til å abdisere. Horthy godkjente Ferenc Szálasi som statsminister, i bytte mot sønnen. Lakatos og Horthy ble deretter internert i Tyskland.<ref name="Bartrop"/>{{Sfn|Fleming|1984|p=165}} Den ungarske hæren forble lojal mot den tyskerne og den fascistiske regjeringen.<ref name="Seim"/> Ungarn ble i flere måneder en slagmark der en del var besatt sovjetiske styrker og den andre delen av tyske styrker.<ref name="CARC"/>

Horthy og familien tilbrakte resten av krigen i husarrest i [[Bayern]] der han ble behandlet godt. I mai 1945 ble han tatt i amerikansk forvaring.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Christensen, Chr. A.R.|utgivelsesår=1988|tittel=De store krigene|isbn=8252511759|isbn=8252511988|utgivelsessted=[Stabekk]|forlag=Bokklubben|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052008028}}</ref> Horthy selv ble ansett som krigsfange hos de allierte, og sluppet fri i desember 1945. Han vitnet i saken mot Veesenmayer i 1948. Horthy ble ikke tiltalt, og slo seg ned i Portugal. Den Jugoslavske statslederen [[Josip Broz Tito]] argumenterte for å tiltale Horthy for det uprovoserte angrepet på Jugoslavia i 1941, og for massakrene ved Novisad i 1942. Horthy mente han ikke hadde noe personlig ansvar for samarbeidet med Hitler og for overgrepene begått av regjeringen i Ungarn.<ref name="GyulaiObituary">{{Kilde avis|tittel=Countess Ilona Edelsheim Gyulai|url=https://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/10036650/Countess-Ilona-Edelsheim-Gyulai.html|dato=2013-05-03|besøksdato=2019-09-29|issn=0307-1235|språk=en-GB|avis=The Telegraph|sitat=After their eventual liberation by American troops in May 1945, Ilona and her son remained in Germany. Admiral Horthy, considered a prisoner of war by the Americans, was not released from a Nuremberg jail until Christmas 1945. In 1948 she and her father-in-law were driven back to Nuremberg, where Horthy testified at the trial of Edmund Veesenmayer, the wartime German plenipotentiary to Budapest.}}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Miklos-Nagybanyai-Horthy|tittel=Miklós Horthy {{!}} Hungarian statesman|besøksdato=2019-09-29|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>Sakmyster, T. (1996). Miklos Horthy aud the Allies, 1945–1946: Two Documents. ''Hungarian Studies Review'', 23(1):67–79</ref><ref>Kempner, R. M. (1950). The Nuremberg trials as sources of recent German political and historical materials. ''American Political Science Review'', 44(2), 447–459.</ref>

USA nektet etter krigen å utlevere ham til Ungarn.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hoettl, Wilhelm|utgivelsesår=1960|tittel=Operasjon Bernhard|forlag=Nasjonalforlaget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060104025}}</ref> [[Jugoslavia]] krevde at han skulle tiltales som krigsforbryter, noe USA nektet å gjøre. Tito mente at Horthy medvirket til Hitlers uprovosert angrep på Jugoslavia i april 1941 og ungarske styrkers overgrep i [[Novi Sad|Novisad]]. Horthy ble innkalt som vitne ved [[Nürnbergprosessen]]. De allierte besluttet å ikke rettsforfølge Horthy og beslutningen ble fattet uten hensyn til Horthys egne argumenter blant annet fremsatt i en serie brev. Stalins stemme var avgjørende: Stalin mente at Horthy var en gammel som på klønete måte hadde forsøkt å inngå våpenhvile med Sovjetunionen og han burde få leve i fred som en fri mann i vest.<ref name="Sakmyster"/>

Horthy argumenterte i en serie brev fra april 1945 til mai 1946 for sin sak. Brevene ble skrevet på engelsk, som Horthy behersket relativt godt etter ha lært det som marineoffiser. Kort brev ble sendt til statsminister [[Winston Churchill|Churchill]], kong [[Georg VI av Storbritannia|George VI]] og trolig [[Josef Stalin|Stalin]]. Lengre brev med argumenter for sin uskyldig med hensyn til krigsforbrytelser ble sendt til [[USAs president]] [[Harry S. Truman|Harry Truman]] og [[Storbritannias utenriksminister]] [[Ernest Bevin]]. Horthy fremstår i brevene som oppriktig i forestillingen om sin uskyld i samarbeidet med Hitler-Tyskland. Horthy hevdet at han var tvunget til å samarbeide med Hitler fordi Ungarn ble sviktet av vestmaktene som ikke forsto betydningen av å gjenopprette Ungarn innenfor landets historiske grenser. Horthy skyldte på «onde» menn som [[László Bárdossy]] og de «svabiske» (tysk-ungarske) generalene for å motarbeidet og forvrengt hans egen politikk. I brevet til Truman er det lang og ensidig beskrivelse av den tyske okkupasjonen fra mars 1944 med tåkelegging av deportasjonen av jødene til Auschwitz og brever nevner bare beskyttelsen av jødene i Budapest i sluttfasen. Horthy unnlot å nevne antisemittismen som gjennomsyret landet og hans egen regjering i mellomkrigstiden; en del av de antisemittiske tiltakene var det han selv som sto for blant annet i 1920.<ref name="Sakmyster"/>

Et viktig mål med brevskrivingen var å fremme Ungarns sak for den antatt forestående fredskonferansen. Horthy anså stadig seg selv som statsoverhode fordi han hadde blitt presset til å gå av i strid med ungarsk lov. Han beskrev etterkrigsregjeringen som illegitim og som til dels sovjetiske. Horthy gjentok den vanlige forestillingen om Ungarns 1000 år gamle grenser som hadde beskyttet vestlig sivilisasjon mot mongoler og tyrkere. Han hevdet at Romania ikke hadde no rett til å beholde Transylvania. Med gjenetablerte grenser fra første verdenskrig og tilgang til havet i sør ville Ungarn bli en stabil kraft i Europa, fremholdt Horthy. Horthy hevdet at han ikke støttet angrepet på Sovjetunionen i 1941 men ble lurt av Bárdossy. Brevene Horthy sendte hadde ikke noen virkning, det er også tvilsomt om for eksempel Truman leste noen av brevene.<ref name="Sakmyster"/>

Ungarske nasjonalister har hevdet at Horthy var helt uvitende om skjebnen til de deporterte og at han stanset deportasjonene straks han leste den såkalte [[Vrba-Wetzler-rapporten|Auschwitz-rapporten]] (av [[Rudolf Vrba]] og Alfred Wetzler som hadde rømt fra Auschwitz i april 1944). Horthys beslutning om å stanse deportasjonene var vesentlig for å redde jødene i Budapest. Veesenmeyer vitnet i saken mot [[László Endre]] og bemerket der at dersom Horthy hadde makt til å stanse deportasjonene i juli så kunne Horthy ha hindret deportasjonene i utgangspunktet. Horthy hadde forpliktet seg til å forsyne Tyskland med flere hundre tusen jødiske arbeidere og han gikk med på at barn, syke og gamle måtte sendes sammen med de arbeidsføre. Ifølge Braham tyder alt dokumentasjon på at Horthy og resten av den toppledelsen i Ungarn var fullt klar over den egentlige hensikten med deportasjonene.{{Sfn|Braham|2004|p=179}}