Redigerer Mesopotamia (avsnitt)

==Det tidlige 2. årtusen (2000&ndash;1500 f.Kr.)==
===Isin-Larsa perioden===
[[Ur-III]]-dynastiets fall skapte et politisk tomrom, hvor de to bystatene Isin og Larsa innbyrdes kjempet om herredømmet over flodsletten og den prestisjefylte tittelen som konge av Ur. Disse to byene har gitt navn til [[Isin-Larsa]]-perioden (2000–1800 f.Kr.).

Allerede i 2017 f.Kr. hadde [[Ibbi-Sins]] general [[Ishbi-Erra]] (2017–1985 f.Kr.) frigjort seg fra [[Ur (Mesopotamia)|Urs]] overherredømme og opphøyd seg til konge av [[Isin]]. Få år etter Urs fall klarte han å fordrive inntrengerne, [[elam]]ittene.

Under Ishbi-Erras regjering fulgte mange gode år med økonomisk fremgang og fred, som også ga kunsten og [[litteratur]]en mulighet til å blomstre.

Noen av Mesopotamias største historiske og litterære verker stammer fra denne perioden, også de fantastisk vakre klagesangene. De gråter over barbarenes ødeleggelser mot slutten av det 3. årtusen og tildeler en av samtidens konger æren for å ha gjenreist den falne [[sivilisasjon]]en. På denne tiden var [[sumerisk]] utdødd på bekostning av [[akkadisk]], men man holdt det kunstig i live ved flittige avskrifter: Det samme hendte langt senere med [[latin]] i [[Europa]]; det forble et fornemt språk lenge etter at det hadde forsvunnet som talespråk.

===Den oldbabylonske perioden===
I 1932 f.Kr. grunnla inntrengende grupper av amoritter fra vest, under kong [[Gungunum]], et dynasti i Larsa, som klarte å overta den viktige handelsbyen [[Ur (Mesopotamia)|Ur]]. Byen var et knutepunkt i transporten av kobber fra [[Bahrain]].
<!-- [[Fil:177px-CodeOfHammurabi.jpg|thumb|Kong Hammurabis lovstein]] -->
I 1894 f.Kr. ble et annet [[amoritter|amorittisk]] dynasti grunnlagt i [[Babylon]] av [[Sumu-abum]], som under [[Hammurabi]] (1792–1750 f.Kr.) nøt en stor politisk og kulturell fremvekst. Han innledet den oldbabylonske perioden (1800–1550 f.Kr.). Hammurabi er særlig kjent for sin store lovtavle og for sin interesse for rettslige anliggender. Tavlen [[Hammurabis lover|Codex Hammurabi]], som har vært oppstilt i flere babylonske byer, viser kongen foran solguden [[Shamash]], som overrekker ham symbolene på lov og orden. Kongen var ifølge tradisjonen satt på jorden for å være hyrde for sitt folk og lede dem i rettferdighet og velstand.

I 1792 f.Kr. beseiret kong [[Rim-Sin]] I av [[Larsa]] bystaten [[Isin]], og ble dermed [[Babylon]]s eneste større rival i syd. Den største rivalen i nord var [[Shamshi-Adad I]] (1813-1781 f.Kr.) av Assyria som innsatte to av sine sønner som visekonger i byene [[Ekallatum]] og [[Mari (oldtidsrike)|Mari]]. Etter Shamshi-Adads død, smuldret riket opp, og Kong [[Zimrilim]] gjenvant kontrollen over Mari.

Den etterfølgende perioden var preget av en rekke skiftende allianser mellom småstater, uten at noen av småkongene var i stand til å oppnå et overherredømme. Kong Hammurabi av Babylon klarte å utnytte situasjonen fullt ut: han var en dreven politiker som sprang fra allianse til allianse, og da alle utslettet hverandre med hans hjelp, satt Hammurabi tilbake og hadde underlagt seg et rike som strakk seg fra Mari i nordvest til [[Elam]] i øst.

Like etter Hammurabis død begynte riket å smuldre, da han skjebnesvangert fjernet støtputen mot [[kassitter]] fra Zagrosfjellene. Sammen med [[hettittene|hettittere]] og [[hurrittere]] oppstod nå et betydelig press på Babylon fra nord. Dødsstøtet kom i 1595 f.Kr., da hettitterkongen [[Mursilis I]] foretok et lynangrep mot Babylon etter en tokt mot [[Aleppo]]. Han plyndret og ødela riket totalt.

===Den oldassyriske perioden===
Den oldassyriske perioden (1950–1800 f.Kr.) kjennetegnes ved bystaten [[Assur (by)|Assurs]] sentrale plassering i en livlig handel. I [[Anatolia]] har man funnet flere tusen leirtavler med handelskorrespondanse mellom Assur og deres handelsstasjoner og handelskolonier i Anatolia, som politisk og administrativt var organisert under [[assyrere|assyrerne]] i byen [[Kanesj]] (dagens [[Kültepe]]). Arkivene viser at familiefirmaer med slekt i Assur importerte [[tinn (grunnstoff)|tinn]] fra [[Afghanistan]] og [[tekstil]]er fra [[Babylonia]], som ble eksportert videre til Anatolia. Her ble varene solgt av familiens representanter med stor profitt i [[sølv]] og [[gull]]. Dette nettverket ble brutt omkring 1750 f.Kr. av ukjente årsaker, og fra omkring 1700&ndash;1350 f.Kr. inntraff en mørk periode i Assyrias historie.