Redigerer Medisin (avsnitt)

===Disipliner i klinisk medisin===
:'''[[Anestesi]]ologi''' er en klinisk disiplin som dekker over fire fagområder: å gi anestesi (bedøving/smertestillende), intensivmedisin, akuttmedisin (pre-hospital og in-hospital) og smertebehandling, så vel som forskningsfeltet assosiert med det. Mens akuttmedisin og intensivmedisin i Norge inngår i anestesiologien er de i enkelte andre land egne spesialiteter.
::[[Akuttmedisin]] går på den første diagnose og behandling av akutte og ofte livstruende tilstander, inkludert traumer, kirurgiske, medisinske, [[pediatri]]ske og psykiatriske nødstilfeller.
::[[Intensivmedisin]] omhandler behandling av pasienter med seriøse og livstruende sykdommer eller skader. Intensivmedisin tar i bruk invasive diagnostiske teknikker og (midlertidig) utbytting av organfunksjoner av tekniske hjelpemidler.
:'''[[Dermatologi]]''' innbefatter hud og hudsykdommer. Herunder går også [[veneria|kjønnssykdommer]].
:'''[[Allmennmedisin]]''' er en betegnelse på fagfeltet til fastlegen i allmennpraksis. Feltet går inn på de fleste sykdommer som legen møter i allmennpraksis og behandlingen av disse. 
:'''[[Indremedisin]]''' omhandler sykdommer i de indre organene og systemiske sykdommer (sykdommer som påvirker hele kroppen). Det er flere underspesialiteter i indremedisin:
::[[Kardiologi]] går på hjertet og det kardiovaskulære system (hjerte-blodomløpet) og tilhørende sykdommer.
::[[Klinisk farmakologi]] er opptatt av hvordan medikamentelle behandlingformer samvirker med pasienter.
::[[Gastroenterologi]] omhandler fordøyelsessystemet og dets organer og sykdommer i disse.
::[[Endokrinologi]] omhandler det endokrine system, det vil si endokrine (hormonproduserende) kjertler og hormoner.
::[[Haematologi]] eller ''hematologi'' handler om blod og blodsykdommer.
::[[Infeksjonsmedisin]] går på studiet av, diagnostiseringen og behandlingen av infeksiøse/ smittsomme sykdommer.
::[[Nefrologi]] omhandler nyresykdommer.
::[[Onkologi]] er fagfeltet som studerer, diagnostiserer og behandler [[kreft]] og andre maligne (ondartede) sykdommer.
::[[Pulmonologi]] går på lungesykdommer og respirasjonssystemet som helhet.
::[[Rheumatologi]] omhandler diagnostiseringen og behandlingen av revmatiske sykdommer.
:'''[[Nevrologi]]''' er opptatt av diagnostisering og behandling av sykdommer i [[nervesystem]]et.
:'''[[Obstetrikk]] og [[gynekologi]] (OB/GYN)''' omhandler henholdsvis barnefødsler og kvinnens reproduktive og assosierte organer.
:'''[[Pediatri]]''' er et fagfelt som omfatter behandling av spedbarn og barn og sykdommer hos disse.
:'''[[Fysikalsk medisin og rehabilitering]]''' befatter seg med funksjonell forbedring etter skade, sykdom eller medfødte abnormaliteter. Dette gjelder særlig bevegelsesapparatet og en del nevrologiske sykdommer, men omfatter også andre tilstander som har nytte av opptrening. 
:'''[[Preventiv medisin]]''' er forebyggende medisin med et stort spekter av tiltak som vil kunne forhindre fremtidig sykdom.
::[[Arbeidsmedisin]] går på forebygging av yrkesskader på arbeidsplasser.
::[[Offentlig helsevesen]] omfatter tilsyn av helsevesenet, regelverk, godkjenning av utdannelse og kvalifikasjonskrav for helsepersonell og klagesaker på helsepersonell.
:'''[[Psykiatri]]''' er en gren i medisinen som studerer og behandler mentale og emosjonelle forstyrrelser.
::[[Psykoterapi]] -- [[Klinisk psykologi]] er deler av psykiatrien.
:'''[[Stråleterapi]]''' går på terapeutisk bruk av ioniserende stråling og høyenergi elementærpartikkelstråler i behandling av pasienter.
:'''[[Kirurgiske spesialiteter]]'''
:Det er mange medisinske disipliner som benytter seg av operativ behandling. Enkelte av disse er meget spesialisert og blir ofte ikke sett på som underdisipliner av kirurgi, selv om benevnelsen skulle tilsi det.
::[[Generell kirurgi]] er kirurgi på huden og dens bestanddeler, skjønt nå generell abdominell (i mageregionen) kirurgi og diverse andre kirurgiske prosedyrer.
::[[Nevrokirurgi]] omhandler den operative behandling av sykdommer i det sentrale nervesystemet.
::[[Oralkirurgi]] er egentlig en subspesialitet i [[odontologi]], og går på kirurgi i munnregionen.
::[[Oftalmologi]] går på øyesykdommer og behandlingen av disse.
::[[Ortopedisk kirurgi]] omfatter bruddkirurgi og kirurgi på muskler, sener og ledd 
::[[Øre-nese-hals-medisin]] (gr. ''othorhinolaryngologia'').
::[[Pediatrisk kirurgi]] omfatter vanlig kirurgi på barn.
::[[Plastikkirurgi]] inkluderer [[estetikk|estetisk]] kirurgi (operasjoner som er gjort for annet enn medisinske formål) så vel som rekonstruktiv kirurgi (operasjoner for å få tilbake funksjon og/eller utseende etter traume/ skader eller operative feilgrep) eller retting på medfødte defekter, oftest på hud og fettvev.
::[[Thoraxkirurgi]] er kirurgi innenfor brystkassen. I praksis hjerte- og lungekirurgi.
::[[Urologi]] fokuserer på urinveien hos kvinner og menn og mannens reproduksjonssystem.
::[[Vaskulær kirurgi]] eller ''karkirurgi'' er kirurgi på blodårer, vanligvis utenfor brystkassen.