Redigerer Man (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Mans historie}}
[[Fil:Ballaharra steinene Isle of Man.jpg|thumb|Rett ved vegen og ved siden av [[Tynwald]] står det neolittiske monumentet Bellaharra-steinene. {{Byline|Finn Bjørklid}}]]
Øya Man ble atskilt fra [[Storbritannia (øy)|Britannia]] og [[Irland (øy)|Irland]] en gang rundt 8000 f.Kr. og det synes som om folk tok seg over Irskesjøen og bosatte seg en gang før 6500 f.Kr.<ref>Bradley, Richard: ''The prehistory of Britain and Ireland'', Cambridge University Press, 2007, ISBN 0521848113. Side 8</ref> De første innbyggerne var [[jegere og samlere]] som levde av jakt og fiske, og de brukte redskaper tilvirket av stein og bein, noe som er funnet ved kysten. Disse er utstilt i Manx museum.<ref>[https://web.archive.org/web/20040630015848/http://www.gov.im/mnh/collections/archaeology/mesolithic/ Manx Museum Mesolithic collections]</ref>

[[Neolittisk tid]] markerte begynnelsen på [[Jordbrukets historie|steinalderjordbruket]] med bedre steinredskaper og tilvirkning av [[keramikk]]. Det var i denne perioden at [[Megalittisk monument|megalittiske monumenter]] ble reist over hele øya. Disse finnes blant annet ved ''Cashtal yn Ard'' i nærheten av [[Maughold (Man)|Maughold]], ''Meayll-sirklene'' ved [[Cregneash]] og ''Ballaharra-steinene'' ved [[St Johns, Man|St John's]]. Det var også en samtidig lokal kultur ved [[Ronaldsway]] og påvirkning fra [[Bannkulturen|Bann-kulturene]] i Irland.<ref>[https://web.archive.org/web/20040630020406/http://www.gov.im/mnh/collections/archaeology/neolithic/ Manx Museum Neolithic collections]</ref>

I [[bronsealderen]] ble de store fellesgravene, megalittene, erstattet med mindre gravhauger. Likene ble lagt i dekorerte steinkister. Gravhaugene har skapt varige markører i landskapet på Mans landsbygd.<ref>[https://web.archive.org/web/20040630020453/http://www.gov.im/mnh/collections/archaeology/bronzeage/ Manx Museum Bronze Age collections]</ref>

[[Jernalderen]] ble begynnelsen på kulturell innflytelse fra [[keltisk språk]] og kanskje også en viss innvandring av keltisktalende folk fra Irland og England. Det er antatt at den første bølgen av folk og/eller kultur kom fra [[britonere]], men det var tidlig innflytelse også fra irske keltere.<ref>Byrne, Francis John, ''Irish Kings and High-Kings.'' Batsford, London, 1973. ISBN 0-7134-5882-8 , ss. 109&ndsh;111</ref> Det er konstatert en viss endring i språket som ble benyttet i [[ogham]]inskripsjoner på denne tiden. [[Mansk]]-gælisk er nært beslektet med [[irsk]] og [[skotsk-gælisk]]. Det ble bygget [[bygdeborg]]er på fjell og åskanter, og noe færre ute ved kysten. Bondegårdene bygde store [[Rundhus|keltiske rundhus]] for hele familien og husdyrene.<ref>[https://web.archive.org/web/20040630020829/http://www.gov.im/mnh/collections/archaeology/ironage/ Manx Museum Celtic Farmers (Iron Age) collections]</ref>

I løpet av [[800-tallet]] kom en ny bølge av folk og kulturinnflytelse til Man. Det var [[norrøn]]e nordboere som seilte nedover kysten av Skottland på veg til Irland. Disse [[viking]]ene slo seg etter hvert ned på Man i et stort antall. Fra 900-tallet er det pålitelige skriftlige kilder som viser norrøn besittelse av Man.<ref>Downham, Clare (2007), ''Viking Kings of Britain and Ireland: The Dynasty of Ívarr to A.D.'' 1014, Edinburgh: Dunedin, ISBN 1-903765-89-7, s. 180</ref> Disse nordboerne, sannsynligvis hovedsakelig med opprinnelse fra [[Norge]], innførte sine egne [[ting (forsamling)|ting]]-tradisjoner med etableringen av [[Tynwald]] (= ''Tingvoll''), og mange landinndelinger på øya som fortsatt eksisterer. De etterlot seg også store steinkors med [[Runer|runeinskripsjoner]] og med en blanding av [[Kristendom|kristne]] og [[Hedendom|hedenske]] motiver. Mansk språk inneholder en del norrøn innflytelse, men den er relativ liten.

[[Fil:House-of-Manannan vikinger Peel-Man 04.jpg|thumb|Vikinger går i land på Man, som vist ved en utstilling i museet i Peel, «House of Manannan». {{Byline|Finn Bjørklid}}]]
Den første formelle tilknytning til Norge fikk øya da den ble erobret og underlagt kong [[Magnus Berrføtt]] i [[1098]]. Etter hans død i [[1103]] ble øya styrt av egne konger, som formelt sto i et vasallforhold til den norske kongen. Kongelisten for Man viser at Magnus II av Man (1095–1102), det vil si kong Magnus Berrføtt III av Norge, etterfulgte [[Godred Crovan|Godfred IV av Man]] ([[1079]]–[[1095]]), og en [[Lagman av Man]] ([[1102]]–[[1104]]) etterfulgte kong Magnus igjen. Kongedømmet omfattet også enkelte av øyene i [[Hebridene]]. Den norske kongens reelle kontroll over Man var liten, spesielt i de lange periodene med [[borgerkrigstiden|borgerkrig]] i Norge på 1100-tallet. Ingen norske konger etter Magnus Berrføtt kom til Man.<ref>I moderne tid har kong [[Harald V]] og dronning [[Sonja av Norge|Sonja]]besøkt Man i forbindelse med 1000 års jubileet til Tynwald i år 2002. En minneplate fra besøket henger i museet ''House of Manannan'' i [[Peel (Man)|Peel]].</ref> Man var bispedømme under erkebiskopen i Nidaros.<ref name=":1" />

[[Fil:Isle of Man 241 b.jpg|thumb|left|upright|Dette ukjente portrettet i stein som arkeologene fant ved [[Peel Castle]], en festning grunnlagt av Magnus Berrføtt, kan representere en mann fra perioden. {{Byline|Finn Bjørklid}}]]
Det lokale parlamentet [[Tynwald]] ble opprettet i norrøn tid for over 1000 år siden. Det er lokalisert ved landsbyen [[St Johns, Man|St Johns]] på vestsiden av øya langs vegen mellom Douglas og Peel. Tynwald konkurrerer med det islandske [[Alltinget]] og det færøyske [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] om å være verdens eldste parlament som har vært i kontinuerlig funksjon. 

Man var norsk skattland frem til [[1266]], da øya, sammen med [[Hebridene]], ble avstått til [[Alexander III av Skottland]] ved [[Perthtraktaten]]. Den siste norrøne konge av Man var [[Godred IV Magnusson]], og etter hans død i [[slaget ved Ronaldsway]] i [[1275]] hadde Skottland kontroll fram til Alexander III selv døde. Etter hans død tok [[Edvard I av England]] over øya i [[1290]]. Fram til [[1330-tallet]] skiftet den hender flere ganger, inntil den endelig kom under den engelske kongens kontroll.

I løpet av [[1300-tallet]] ble øya dominert av Stanley-familien. Stanley holdt også tittelen som [[jarl av Derby]], og fikk Man som familiens private eiendom av den engelske kongen, [[Henrik IV av England|Henrik IV]]. I [[1703]] ved ''Forordningen om bosetning'' (''Act of Settlement'') ble bøndenes rettigheter sikret og markerte begynnelsen bort fra undertrykkende [[Føydalisme|føydalt]] styre for Mans innfødte befolkning. I [[1765]] sikret imidlertid [[Liste over britiske monarker|den britiske kronen]] seg direkte kontroll over øya, men uten å legge Man inn under det forente kongerike [[Storbritannia]], hvilket ga grunnlaget for Mans status som [[kronbesittelse]] (i likhet med [[Kanaløyene]]).<ref>[http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/history/revest.htm Manx Notebook], Act of Revestment</ref>

Selv om Tynwald etter 1765 fortsatt fungerte som lovgivende forsamling i en del saker, var Mans politiske system dominert av viseguvernøren og Det lovgivende råd. Begge var utnevnt av Storbritannia og all lovgivning var avhengig av kongelig, det vil si britisk, godkjennelse. Fra midten av 1800-tallet og over de neste drøye 100 år gikk Man fra å være styrt etter en britisk kolonial modell til å bli selvstyrt i de fleste indre anliggender.<ref name="Kermode" /> Samtidig utviklet Man seg til et representativt demokrati. Utviklingen innebar overføring til Tynwald av lovgivningsmakt på flere områder, men også at House of Keys overtok myndighet som tidligere lå til viseguvernøren, og til slutt overgang til regjeringsbasert styre i 1990. 

[[Fil:House-of-keys.jpg|thumb|Det gamle tinghuset, Old House of Keys, ligger sentralt i byen [[Castletown (Man)|Castletown]]. House of Keys er i dag samlet i hovedstaden [[Douglas (Man)|Douglas]]. {{Byline|Finn Bjørklid}}]]
Som milepæler i utviklingen regnes ''Isle of Man Customs, Harbours and Public Purposes Act'' av 1866 og ''Isle of Man Act av 1958'', begge vedtatt av det britiske underhuset. Lovene økte de lokale myndighetenes handlingsrom, ikke minst økonomisk. I 1866 ble det også oppnådd enighet om at House of Keys, som tidligere var oppnevnt for livstid av viseguvernøren, skulle velges direkte.<ref name="Kermode" /><ref>Kermode, D. G. (1974). Regional Self-Government: A Case Study of the Isle of Man. ''Public Administration'', ''52''(2).</ref> Tynwalds innføring av direkte skattlegging i 1918,<ref name="Kermode" /> var en annen viktig beslutning som økte Mans selvstyre og muligheter for økonomisk utvikling. Lovgivning med enkelt- og gradvise reformer angående Mans konstitusjon ble gitt i 1919, 1961, 1965, 1968, 1969, 1990 og 2006, men Man har fortsatt ingen samlet nedskrevet grunnlov.

Det ble tatt grep for å modernisere urbane strøk i takt med allmenn velstandsøkning, skjønt med langsommere utvikling i jordbruksområdene i innlandet. Fra [[1840-tallet]] skjøt [[industrialisering]]en på Man fart og øya produserte en tid 20&nbsp;% av all [[sink]] og 5&nbsp;% av alt [[bly]] på [[De britiske øyer]]. Gruvene i [[Laxey]] var de dypeste gruvene i verden på slutten av 1800-tallet.<ref>[http://www.cerberusspeleo.org.uk/Journals/jnl23501.htm ''Mining Remains on The Isle Of Man'']</ref> Øya utviklet seg også til et mål for [[turisme|masseturisme]], hovedsakelig fra [[De britiske øyer]], og hovedstaden [[Douglas (Man)|Douglas]] ble utbygget i [[viktoriansk stil]]. Man fulgte etter hvert de sosiale reformer som først ble introdusert i England. 

I løpet av den [[Første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]] var øya benyttet som interneringsleir for fiendtlige borgere fra henholdsvis [[Sentralmaktene]] og [[Aksemaktene]], foruten også antatte sympatisører eller andre personer som ikke hadde britisk statsborgerskap.<ref>[https://web.archive.org/web/20040626155551/http://www.gov.im/mnh/heritage/library/bibliographies/internment.xml Nettstedet til ''Manx National Heritage'']</ref>

I [[1970]] utgjorde jordbruk og fiske kun 5&nbsp;% av de nasjonale inntektene, og falt til 3&nbsp;% tiåret etter. Mekanisering av jordbruket minsket antallet bønder, overfiske knakk fiskeindustrien, og det kom et dramatisk nedgang i turistinntektene på 1980-tallet da irske og engelske turister begynte å trekke mot [[Spania]] isteden. Særlig perioden 1980-1986 opplevde hard nedgangskonjunktur. Mans regjering svarte med å gjøre øya om til et oversjøisk [[finans]]senter med skattefordeler, og senere tiltrakk seg internasjonal [[forsikring]]sfirmaer. I 1982-1983 utgjorde finans 21&nbsp;% av nasjonalinntektene, en andel som steg til 36&nbsp;% i 1994-1995.<ref>Belchem, John (2000): ''Mans A New History of the Isle of Man: The modern period 1830-1999'', Liverpool: Liverpool University Press, [http://books.google.com/books?id=yjHHVG_aiOAC&pg=PA12&lpg=PA12&dq=Isle+of+Man+in+modern+area&source=bl&ots=aPYgdtNkPK&sig=tSRjVUj-tq5shFqYfAnH1xKES2I&hl=en&ei=b8_IS_OsHI39OZqNhYMM&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CBcQ6AEwAw#v=onepage&q&f=false side 272-274]</ref>

[[File:Laxey wheel 1.JPG|thumb|Man utviklet omfattende gruvedrift på slutten av 1800-tallet for utvinning av sink og bly, og det store vannhjulet i [[Laxey]] har forblitt den største vannhjul i verden. {{Byline|Finn Bjørklid}}]]
Det lovgivende råd, der viseguvernøren var den dominerende kraft, ble etter 1958 gradvis demokratisert. Fra 1980 er viseguvernøren ikke lenger medlem av Det lovgivende råd. Reformer i 1961 og 1978 overførte makt fra rådet til det valgte House of Keys. I 1990 ble den utøvende makt overført til Ministerrådet, en regjering ledet av en statsminister, valgt av og blant Tynwalds medlemmer.<ref name="Kermode" /> Dette har styrket det representative demokratiet, også fordi ministrene hentes blant medlemmene av House of Keys. Det lovgivende råd fungerer fortsatt som Tynwalds overhus.

Da Storbritannia ble medlem av [[Den europeiske union|Det europeiske fellesmarked]] i 1973, fikk Man særstatus,<ref name="Kermode" /> som innebærer at visse felles eksterne tollsatser og avgifter også omfatter Man, som da har tilgang til det indre marked for landbruks- og industriprodukter, men der alle andre direktiver og regler ikke gjelder for Man.

I de siste årene har Man evaluert og fått en forbedring og et større mangfold i landets inntektsgrunnlag, blant annet ved å modernisere og profesjonalisere turismen som har tatt seg opp igjen de siste årene. Samtidig har Storbritannia frivillig gitt både Man og [[Kanaløyene]] større selvstyre i indre anliggender.<ref name="Kermode" /> Ansvaret for posttjenester ble overført til Man i 1973. I kom 1979 lokal kontroll over forvaltningen av skatt og avgifter. Samme år fikk Man kontroll over skipsfartsforhold og kunne etablere eget skipsregister, noe som ble gjort i 1984. Ansvaret for telekommunikasjoner ble overført i 1984 og kontroll over Mans sjøterritorium fulgte i 1991.

I 1974 døde den siste innfødte taleren av mansk, men etter [[den andre verdenskrig]] har det likevel vært en fornyet interesse for mansk musikk, dans og språk som i de siste tiårene har ført til en større anerkjennelse for mansk kultur, blant annet ved etablering av den første manskspråklige barneskolen.