Redigerer Lunde (fugl) (avsnitt)

=== Ernæring ===
[[Fil:Fratercula arctica 2 (Martin Mecnarowski).jpg|miniatyr|venstre|Langs [[Norskekysten]] har lundene måttet fly stadig lengre turer etter mat, og ungene har fått mindre og mindre å spise. De sulter ihjel. En kollaps i bestanden av [[raudåte]] kan være årsaken, hevder en forsker ved [[NINA]].]]
Lunden spiser [[fisk|småfisk]], [[musling]]er, [[orm]]er og [[krepsdyr]].<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> I så måte er [[tobisfisker]] (Ammodytidae), og da spesielt [[havsil]] (''Ammodytes marinus'') og [[småsil]] (''A. tobianus''), svært viktig føde for lunden, som ellers også spiser [[sild]], [[brisling]], [[lodde]], [[hvitting]], [[sei]], [[vanlig uer]], [[hyse]], [[tretrådet tangbrosme]], [[femtrådet tangbrosme]] og [[nordlig tangbrosme]].<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/>

Langs Norskekysten har man lenge trodd at [[sild]]elarver var den viktigste føden i hekketiden,<ref name="Anker-Nilssen & Øyan (1995)"/> men nyere forskning antyder at tilbakegangen i havsilbestanden kan være en betydelig del av årsaken til at lunden ikke klarer å bringe fram ungen.<ref name="Greftegreff (2021)"/> Uteblir maten risikerer nemlig ungene å dø av sult. Seniorforsker Tycho Anker-Nilssen ved NINA tror årsaken kan ha sammenheng med mangel på [[raudåte]] (''Calanus finmarchicus''), et lite krepsdyr som regnes som en av bærebjelkene for økosystemene under vann nordpå.<ref name="Greftegreff (2021)"/> Anker-Nilssen tror lunden forsvinner fordi havsilen i all hovedsak livnærer seg på dette lille krepsdyret, som for en stor del har trukket lenger nord.<ref name="Greftegreff (2021)"/> I senere år har dessuten sildestimene vært mye mindre presise enn tidligere, og når silda uteblir får lunden problemer med å fø opp ungene. Lunden er nemlig ganske presis med hensyn til eggleggingen. Mangel på føde har gitt svært negative utslag i populasjonene. Det fører til at fuglene forlater eggene. En studie publisert i ''Fish and Fisheries'' i mars 2021 viser at, når [[biomasse]]n for [[byttedyr]] synker under 33 % av maksimumsverdien målt over tid, så svekkes [[sjøfugler|sjøfuglenes]] hekkesuksess i betydelig grad.<ref name="Saraux ''et al.'' (2021)"/>

Fisken fanges typisk i dykk ned til omkring {{nowrap|30 m}} dyp, men fuglen kan i enkelte tilfeller dykke ned mot {{nowrap|60–70 m}}.<ref name="BirdLife (2017)"/> Dykk til {{nowrap|68 m}} har blitt registrert.<ref name="Burger & Simpson (1986)"/> Normale dykk varer typisk i 20–30 sekunder, sjelden opp mot 1 minutt.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Lunden bruker vingene som [[luffe]]r når den dykker. Hos lunden er overgummen fylt av små bakovervendte tagger som fuglen bruker tungen til å presse fast byttet mot. Dette gjør lunden i stand til fange fisk flere ganger under ett og samme dykk. Det normale er en fangst på cirka 10–12 fisker, men det er kjent at den kan klare å fange opp mot 60 småsil i ett og samme dykk. Når den ikke har kyllinger i reiret svelges ofte byttet under vann.

Når ungen har klekket jakter normalt lunden på føden innenfor en radius av {{nowrap|7–10 km}} fra reirplassene,<ref name="Anker-Nilssen ''et al.'' (1990)"/> selv om fuglene ofte må fly omkring {{nowrap|50–100 km}} for å finne føden.<ref name="BirdLife (2017)"/> Imidlertid varierer jaktradiusen mye mellom de ulike populasjonene. I så måte er det kjent at enkelte norske fugler i snitt flyr hele {{nowrap|118,5 km}} for å finne mat, noe som er betydelig lenger enn hos andre populasjoner. Fugler med mat i nebbet har også blitt observert minst {{nowrap|137 km}} fra reirplassen.<ref name="Anker-Nilssen ''et al.'' (1990)"/> Bare den kanadiske populasjonen flyr i nærheten av like langt etter mat som den norske, med et snitt på {{nowrap|96,67 km}}. Kortest flyr de irske fuglene, med et snitt på kun {{nowrap|3 km}}.