Redigerer Louvre (avsnitt)

=== ''Grand Louvre'' og pyramidene ===
[[Fil:Louvre Museum Wikimedia Commons.jpg|thumb|300px|Palais du Louvre og Pyramiden som ble fullført i 1989 (nattbilde)]]
[[Fil:Inside the Pyramid-Louvre museum.jpg|thumb|300px|Innsiden av Pyramiden: Utsyn mot Musée du Louvre fra undergrunnsvestibylen i Pyramiden.]]
I 1874 hadde Palais du Louvre oppnådd sin nåværende form som et bortimot rektangulært struktur med Sullyfløyen i øst som fortsatte det kvadratiske ''Cour Carrée'' og de eldste delene av Louvre; og to fløyer som pakket inn ''Cour Napoléon'', Richelieufløyen i nord og Denonfløyen, som grenset mot Seinen i sør.<ref>Mignot, s. 13</ref> I 1983 hadde den franske presidenten [[François Mitterrand]] foreslått, som et av de storslåtte prosjektene i Grand Louvre-planen for å renovere bygningen og dessuten omplassere finansdepartementet, noe som gjorde det mulig å ha utstillinger i hele bygningen. Arkitekt [[I.M. Pei]] ble gitt prosjektet og foreslo en [[pyramide]] bygd av [[glass (materiale)|glass]] som skulle stå over en ny hovedinngang til museet på plassen foran Lovure, ''Cour Napoléon''.<ref>Mignot, s. 66</ref> Pyramiden og den underjordiske vestibyle ble innviet den 15. oktober [[1988]]. Den andre fasen i Grand Louvre-planen, ''La Pyramide Inversée'' («Den omvendte pyramide») ble fullført i [[1993]]. Per 2002 har betjeningens antall doblet seg siden fullførelsen.<ref name="Biz"> [http://www.businessweek.com/magazine/content/02_24/b3787627.htm «Online Extra: Q&A with the Louvre's Henri Loyrette»]. ''Business Week Online''. 17. juni 2002.</ref> Louvre er i dag det tredje største kunstmuseet i verden - etter [[Metropolitan Museum of Art]] i [[New York]] og [[Eremitasjen]] i [[St. Petersburg]].