Redigerer Loke (avsnitt)

== Skriftlige omtaler av Loke ==
Nedenfor følger en beskrivelse av de avsnitt fra [[middelalderen]]s tekster hvor Loke direkte blir nevnt, enten ved hans eget navn eller ved hans tilnavn.

=== ''Den eldre Edda'' ===
I Den eldre Edda Loke opptrer Loke (eller refereres til) i følgende dikt: ''[[Voluspå]]'', ''Loketretten'', ''Trymskvadet'', ''[[Reginsmål]]'', ''Balders drømmer'' og Hyndluljod.

==== ''Voluspå'' ====
I ''Den eldre Edda'' finnes det lange kosmiske diktet ''[[Voluspå]]''. Her blir Odin fortalt av en [[volve]] om de viktigste hendelser som skal skje, blant mange ting ser hun i vers 35 [[Sigyn]] sitte ulykkelig med sin ektemann Loke som er lenket til fjellet, «i lunden ved fjellet».<ref>Steinsland, Gro; Sørensen, Preben Meulengracht: ''Voluspå'', Pax Forlag 1999. Side 20, vers 20</ref> I vers 51, under hendelsene i [[Ragnarok]], opptrer Loke igjen, nå fri for sine lenker, og han er også referert til som «Byleists bror»:

:''Skip seiler østfra''
:''skarene til Muspell''
:''reiser over havet,''
:''ved roret står Loke;''
:''med ulven kommer''
:''alle jotner''
:''og har Byleists ''
:''bror i følget.''<ref>Steinsland, Gro; Sørensen, Preben Meulengracht: ''Voluspå'', Pax Forlag 1999. Side 25, vers 51</ref>

I vers 53 faller Odin, og deretter blir han hevnet av sin sønn [[Vidar]], og Fenrisulven blir omtalt som «Kvedrungs avkom». Kvedrung er Loke.<ref>Steinsland, Gro; Sørensen, Preben Meulengracht: Voluspå, Pax Forlag 1999. Side 20, vers 20; diskutert i 65-66</ref>

==== ''Loketretten'' ====
[[Fil:Loki taunts Bragi.jpg|thumb|«Loke håner Brage» (1908) av W. G. Collingwood.]]
[[Loketretten]] (norrønt ''Lokasenna'') er et av diktene i ''[[Den eldre Edda]]'', og er sentrert rundt et ølgilde på bunnen av havet hos [[Æge]]. Alle æsene er der: [[Odin]] og [[Frigg (gudinne)|Frigg]], [[Brage]] og [[Idunn]], [[Njord]] og [[Skade]], [[Frøy]] og [[Frøya (gudinne)|Frøya]] og andre. Loke kommer uanmeldt og lager ugagn, først dreper han Æges tjener Fimafeng. Æsene blir rasende og driver Loke til skogs før de fortsatte å drikke, men Loke kommer tilbake og går i hallen. Her begynner han å skjelle ut æsene, den ene etter den andre, og beskylder dem for å være [[nid]]inger, være falske, drive [[hor]] og annet. Den litterære framstillingen er at Loke har to strofer hvor han håner den enkelte, og det blir så svart to strofer:<ref>Sitatene fra Loketretten er fra ''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 82-91 i [[Ivar Mortensson-Egnund]]s oversettelse.</ref>

* Brage ble kalt for «benkjepryda», den som pryder benken, kun modig så lenge han sitter, og er ellers feig og svak.
* Idunn ble beskyldt for å drive hor: ''«ikkje eg veit / møy så manngal som du»''.
* [[Gjevjon]] blir anklaget for at hennes kjærlighet er til salgs.
* Frigg ble beskyldt for å ha gått til sengs med Odins brødre [[Vilje og Ve]]: ''«du er Fjorgyns dotter, / og du støtt var ei mannkjær møy».''
* Frøya fikk høre at hun har gått til sengs med alle tilstedeværende, inkludert sin bror Frøy: ''«kvar ås og kvar alv / som er inne her er»'' og ''«trollkjerring er du, / med svikråder er du sprengd; / med bror din i lag»''.
* Njord ble kalt for intet mer enn et gissel for [[vanene]], og at hadde avlet barn med søsteren: ''«med syster du slik / en son du fekk».''
* [[Ty]] er mindreverdig da han bare har en hånd igjen etter at [[Fenrisulven]] glefset i seg den ene: ''«du bar aldri byrdi for to; / høgre handi di, / ho mun eg nemne».''
* Frøy er levnet liten ære da han kjøpte kjærlighet for gull og ga fra seg sverdet sitt.
* [[Heimdall]] er ynkelig: ''«du lyt alltid stande / stiv i ryggen / og vera vaktmann for gudar»''.
* Og Odin er anklaget for å oppføre seg «usselt» og «umandig» ved å drive [[seid]] i form av en kvinne, bortimot den verste man kan kalle noen i det norrøne samfunnet i [[tidlig middelalder]].

Først når [[Tor]] kommer til og truer med å slå Loke ihjel med hammeren flykter Loke til skogs.

Festen i ''Loketretten'' kan tolkes som et forsøk på fred mellom æser og jotner, men mislykkes på grunn av Lokes innblanding. Gudenes dominans er i ferd med å gå i oppløsning, og ufred under gildet er et endetegn på Ragnarok. Mens Loke i andre fortellinger opptrer i til dels muntre eventyr, er han både hatsk og uforsonlig beskrevet her. Han spår i tillegg sin egen skjebne:

:''«Om gudane triv meg,''
:''og dei bind meg med tarmom''
:''til kaldlege sonen, på sverd:''
:''den fyrste og siste''
:''var eg framme i striden''
:''den gongen me Tjatse treiv.»'' (vers 50)

Som nevnt over er dette også Lokes straff, ikke bare for fornærmelsene i Æges ølhall, men for drapet på [[Balder]]. Gro Steinsland nevner at alderen på ''Loketretten'' har vært omdiskutert, og en holdning hevder at det må ha blitt komponert opp mot kristen tid grunnet den rå og respektløse utskjellingen av gudene. Andre har ment at latteren er et velkjent virkemiddel i norrøn hedendom, noe som gjør at diktet er genuint hedensk.<ref>Steinsland: ''Norrøn religion: Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005. Side 233</ref>

==== ''Trymskvadet'' ====
[[Fil:Loki's flight to Jötunheim.jpg|thumb|«Loke flyr til Jotunheimen» (1908), illustrasjon ved W. G. Collingwood.]]
I det muntre og burleske diktet ''[[Trymskvadet]]'' har Loke en betydelig rolle, ikke som skyld i krisen, men som gudenes medhjelper. ''Trymskvadet'' forteller om da Tor våknet og oppdaget at hammeren [[Mjølner]] var blitt borte. Han forteller Loke om tyveriet, og Loke forstår hvem som har tatt den. Han låner en fugleham av Frøya og flyr til [[Utgard]] i [[Jotunheim]] for å besøke jotnen [[Trym]] som innrømmer at han har den, men ikke vil gi den fra seg før han har ektet [[Frøya (gudinne)|Frøya]]. Den stjålne hammeren blir et forhandlingskort. Gudene kan ikke gi fra seg Frøya, og Frøya blir rasende over å bli sendt som brud. Heimdall kommer opp med løsningen: Tor blir kledd ut som brud, og Loke blir med som brudepike. 

''Trymskvadets'' popularitet hviler mye på den komiske og nærmeste absurde effekten av den maskuline Tor utkledd som brud, skjult bak et brudeslør. At Loke ble kledd som brudepike er mindre grenseoverstigende da en del av hans karakter er ham- og kjønnsskifte. I Utgard overdrives Tors mandighet ved at han spiser og drikker som det verste [[troll]], blant annet en hel okse og mengder med [[øl]]. Da Trym ble mistenksom er det den listige Loke som reddet bedraget ved å si at bruden ikke har spist på åtte dager da hun lengtet slik etter å fare til Jotunheim. Når Trym løftet på brudesløret stirret Tor så kvast på jotnen han skvatt tilbake, og igjen er det Loke som berget situasjonen ved å si at bruden ikke hadde sovet på åtte dager da hun lengtet slik etter å fare til Jotunheim. Da Mjølner ble lagt i brudens fang som brudegave grep Tor den og slo Trym og jotnene i hjel.

==== ''Reginsmål'' ====
''[[Reginsmål]]'' (''Reginsmál'') er et av eddadiktene i ''Den eldre Edda''. Det er både usammenhengende og fragmentarisk. Loke opptrer i den første halvdelen av diktet mens den andre halvparten handler om [[Sigurd Fåvnesbane]]. Odin, [[Høne (mytologi)|Høne]], og Loke er på reise og ved en foss kaster Loke en stein på en [[oter]] og dreper den. Han flår den og tar den med til Reidmar. Han gjenkjenner oteren som sin sønn i oterham og krever bot for drapet. Loke blir sendt ut etter gull og han tar til fange Andevare, en annen av Reidmars sønner, i form av ei gjedde i et [[fiskegarn|garn]] fra [[Ran]]. For å berge livet må Andevare gi fra seg gullet og ringen sin. Før han forsvinner forbanner han gullets framtidige eiere. Loke vendte så tilbake til Reidmar med boten. Oterskinnet ble dekket av gullet, bortsett fra et enkelt følehår. Derfor måtte Loke også gi fra seg ringen. Loke fortalte da at gullet var forbannet og vil føre til døden for både Reidmar og sønnene hans. Her avsluttes Lokes andel i diktet.

==== ''Balders drømmer'' ====
[[Fil:The children of Loki by Willy Pogany.png|thumb|right|Lokes avkom: [[Fenrisulven]], [[Midgardsormen]] og [[Hel (underverdenens herskerinne)|Hel]] – som alle som har vesentlig betydning i [[Ragnarok]]. Illustrasjon ved Willy Pogany (1920).]]
I diktet ''[[Balders drømmer]]'' rir Odin til dødsriket Helheimen for å mane en død [[volve]] til live for kunne spørre henne ut om betydningen av sønnen Balders drømmer. Diktet er et forvarsel på endetiden Ragnarok. Loke omtales først ved navn i siste strofe når volven sier til Odin:

:''«Heim rid du Odin''
:''med helan hug,''
:''og velkomen att''
:''på vitjing hit,''
:''når Loke leikar''
:''laus or badom''
:''og i ragnarok''
:''ransmenn er ute.»''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 102-104 i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse.</ref>

Den svenske religionsforsker Mats Malm har foreslått, at volven muligvis er identisk med eller nært tilknyttet Loke (se ovenfor for utdypende forklaring).<ref>[[#malm2004|Malm (2004)]]</ref>

==== ''Hyndluljod'' ====
[[Fil:Loki finds Gullveigs Heart - John Bauer.jpg|thumb|Loke spiser kvinnehjertet, illustrasjon av John Bauer (1911).]]
I den kortere utgaven av ''Voluspå'' (''Volvens spådom'') omtales Loke i to strofer i det apokalyptiske diktet ''[[Hyndluljod]]'' (norrønt ''Hyndluljóð'') som finnes i håndskriftet ''[[Flatøyboken]]''. Diktet handler først og fremst gudinnen Frøya, men i den første av de to strofene fortelles det at Loke avlet en ulv med jotnekvinnen Angerboda mens han selv, som hoppe, gir fødsel til hesten Sleipner og hvor faren var hingsten Svadifare. Strofen avsluttes med en konstatering at fra ham, Byleist bror, ble det også født et uhyre som alle fant redselsfullt. Den følgende strofen av diktet inneholder en referanse til en ellers ukjent mytologisk hendelse:

:''Loke åt hjarta, ''
:''på linde-bål ''
:''han fann ein halvsviden ''
:''kvende-hugstein; ''
:''var Lopt barna ''
:''med det bægne kvendet; ''
:''frå di ovrast alle ''
:''u-tjo i heimen.''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. [http://www.heimskringla.no/wiki/Hyndluljod Side 112-118]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse.</ref> 

Den overnaturlige unnfangelse som skjer i vers 41 hvor Loke blir «mor» til en volve etter å ha spist en kvinnes hjerte er ikke kjent fra andre mytetekster og det er derfor gått tapt for oss hvilket hjerte Loke spiser og hvem den slemme møya er. Kanskje kan denne strofen som en mulig tolkning kan kobles til myten om [[Gullveig]] som er kjent fra ''[[Voluspå]]'' (den lange utgaven), men også her er det vanskelig å tolke da den er overlevert i en kortfattet eller fragmentarisk form.<ref>Quinn, Judy: [http://books.google.com/books?id=j4bufbA_UpQC&pg=PA245&lpg=PA245&dq=Hyndluljod&source=bl&ots=1uuR7lrsmc&sig=jZhZhxp1_FrKKM1ivmNGQeBvsKc&hl=en&ei=ZaD1S5-XNcn1OcKD6NsI&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CBQQ6AEwADgK#v=onepage&q=Hyndluljod&f=false «Dialogue with a volva: Völuspá, Baldrs draumar and Hyndluljóð»] i Acker, Paul; Larrington, Carolyne (2001): ''The poetic Edda: essays on Old Norse mythology'', Routledge; side 245</ref> I ovennevnte vers blir Loke for øvrig benevnt som Lopt.

==== ''Fjolsvinnsmål'' ====
[[Fil:Idun Was Sitting One Morning In Her Garden.jpg|thumb|Idun gir Loke et eple. Illustrasjon av Fiona F. Hart (1914).]]
Eddadiktet ''[[Fjolsvinnsmål]]'' er blant de yngre av de som er samlet i ''Den eldre Edda''. Her finnes det en enkeltstrofe hvor Loke omtales under navnet «Lopt» og assosieres med [[Runer|runene]]. I diktet forklarer vokteren Fjolsvinn i vers 26 til helten Svipdag at Sinmara passer på våpenet Lævatein i et jernskrin som er lukket med ni sterke låser:

:''«Lævatein gjer det;''
:''kloke Lopt han gøymer''
:''ned under jord''
:''i seigjarn-kista.''
:''Simara hev han''
:''læst med låsi nie.»''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 258 i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse</ref>

=== Den yngre Edda ===
==== Gylvaginning ====
===== Den Høyes innledning =====

I ''[[Den yngre Edda]]'' opptrer Loke for første gang i ''[[Gylvaginning]]'' hvor han beskrives som en av æsene da den mystiske trefoldige figur Høye, Jevnhøye og Tredje (Odin) forklarer vandringsmannen «Ganglere» (kong [[Gylve]] i forkledning) gudinnen [[Frigg (gudinne)|Frigg]] spådomsevner ved at sitere en strofe fra ''[[Loketretten]]''.<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Gylfis_forbl%C3%A6ndelse Gylfis forblændelse (xix)], oversatt til dansk av Thøger Larsen</ref> Loke blir formelt introdusert av Høye, Jevnhøye og Tredje i kapitel Odin hvor han regnes som en av æsene, men også en som førte ulykke med seg:
:''Så heiter det i eit kvede at Odin sjålv sa til den åsen som heiter Loke:''
::''Vilt fer du, Loke,''
::''og vitlaus er du,''
::''kvi let du kje vera, Loft?''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 293 i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse. Referansen her er til ''Loketretten'', men grunnteksten svarer ikke helt til den i Eddakvadet.</ref>

I et eget kapittel blir Loke presentert. Først listes hans ætt, og deretter hans barn, de tre monstrene Fernrisulven, Jormungadn (Midgardsormen) og Hel. Det nevnes at disse ville føre med seg mye ulykke, «på morssida hadde dei ein låk arv, og endå verre på farsida».<ref name="Edda_side302 ">''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 302 i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse.</ref> Mest interessante i denne sammenhengen er beskrivelsen: ''«Loke er ven og fager å sjå til, men vond i huglynde og svært vinglut i åtferd. Meir enn andre menn hadde han den evna som er kalla sløgskap, listige knep til alle føremål. Jamt førte han æsene opp i store vanskar, og ofte løyste han dei ut med sløge rådgjerder.»''<ref name="Edda_side302 "/>

===== Hvordan Sleipner ble til =====
[[Fil:Loki and Svadilfari by Hardy.jpg|thumb|350px|''Loke og Svadilfare'', illustrasjon av Dorothy Hardy (1909).]]
Høye forteller senere historie som skjedde i gudenes første tid, den mytologiske urtiden da [[Midgard]] og [[Valhall]] var nettopp bygget. Da dukket det opp en navnløs håndverker opp og tilbød å oppføre en festning omkring hele Åsgård så sterk at ingen fjellriser eller rimtusser ville kunne trenge igjennom den. Det ville han gjøre på et halvannet år, men betalingen han krevde var [[Frøya (gudinne)|Frøya]], [[Sol (gudinne)|Sol]] og Måne. Gudene holdt råd og sa at han skulle få det han krevde om han gjorde arbeidet ferdig i løpet av en vinter, men om det manglet en stein om våren ville han ikke få noe. Håndverkeren sa at han bare ville bruke hesten sin, [[Svadilfare]], og Loke sa at det var i orden.

Til sin overraskelse oppdaget gudene at de ikke hadde vært så lure som de trodde. Hesten til håndverkeren var i stand til slepe med seg hele fjell og kunne gjøre dobbelt arbeid for sin eier. Sammen gjorde de store framskritt at tre dager før fristen var gått ut var muren om Åsgård nesten ferdig. Gudene samlet seg hastig til et nytt råd og slo fast at «Loke Lauvøysson» hadde skylden for uføret. De sa at han ville få en pinefull død om han ikke fant på en utveg.

Da ble Loke redd og samme kveld kom en hoppe ut av skogen og da hingsten oppdaget hoppen ble den vill og slet seg fri og flydde etter hoppen inn i skogen. Nå kunne ikke lenger håndverkeren gjøre ferdig muren. Han ble rasende og gudene så da at han var en jotne. Tor kom og slo ham ihjel med hammeren. I mellomtiden hadde Loke blitt drektig med Svadilfare og en tid etter fødte han et føll som var grå i fargen og hadde åtte bein. Det ble hesten til Odin og kalt [[Sleipner]].

===== Tors ferd til Utgard =====
[[Fil:I am the giant Skrymir by Elmer Boyd Smith.jpg|thumb|«Jeg er kjempen Skryme», illustrasjon av Elmer Boyd Smith (1902).]]
Siden fortalte Tredje historien om en reise Loke gjorde sammen med Tor til [[Utgard]] i Jotunheimen. En kveld overnattet de ved gården til en bonde. Til kveldsmat slaktet Tor den ene av geitene sine som trakk vogna. Neste dag ville han gjenopplive geita. Han inviterte bonden og familien til å spise sammen med dem. Det var én betingelse, ''ingen'' måtte bryte beina på geitesteiken. Til tross for advarselen brøt bondens sønn et lårbein for å få tak i [[Beinmarg|margen]]. Neste dag oppdaget Tor at den ene geita var blitt halt. Som bot ble bondens barn, [[Tjalve]] og [[Roskva]], med som Tors tjenere. 

Det er av uvitenhet at Tjalve forbrøt seg på Tors betingelser, men i ''Hymeskvadet'' anes en alternativ myte selv om ofring og boten er det samme. Den egentlige ansvarlige er den lumske Loke:

:''De fór ikke langt''
:''før det hendte''
:''at en av bukkene''
:''brått lå halvdød;''
:''skokledyret''
:''var skakkføtt blitt''
:''og det var den lumske''
:''Loke skyld i''
:''hva Tor fikk i bot''
:''av bergbuen:''
:''han gav ham begge''
:''barna sine''.<ref>Näsström, Britt-Mari (2001): ''Blot. Tro og offer i det førkristne Norden'', Oslo: Pax Forlag,  ISBN 82-530-2146-1. side 129</ref>

Følget dro østover til de nådde fram til Utgards-Lokes [[borg]] bak Jotunheimens store skoger. Underveis møtte de kjempen Skryme, men det er i virkeligheten [[Utgards-Loke]] som har kledd seg ut. Det er innledningen til det blendverk som Tor og hans følge utsettes for. Da de kom fram til borgen til Utgards-Loke kommer han og byr dem velkommen. Han krever at de må ha en evne som overgår noen annen i hans hall. Loke trår inn sist og sier at han kan en kunst som han kan vise fram: ingen kan spise maten sin fortere enn ham. Utgards-Loke ber ham konkurrere med en som heter Loge: «Båe åt så snøgt dei kunne, og møttest midt i trauet. Då hadde Loke eti alt kjøtet av beina. Loge hadde óg eti alt kjøtet men dessutan beina og trauet med. Og det var klårt for alle at Loke hadde tapt i tevlinga.»<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 320 i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse.</ref>

De øvrige mannlige medlemmene av reiseselskapet deltok i lignende konkurranser som de alle taper mot folkene til Utgards-Loke. Da Tor og følget skal forlate borgen neste dag følger Utgards-Loke dem ut og forklarer at de har tapt for et synsbedrag. Den som Loke hadde tevlet mot var [[ild]]en som brente opp kjøttet og trauet. Tor ble rasende og slo etter kjempen med hammeren, men traff ingenting. Da han så seg rundt var også borgen til Utgards-Loke borte.

=== Skaldedikt ===
Den norske skalden [[Tjodolv fra Kvine]] diktet på begynnelsen av [[900-tallet]] ''[[Haustlong]]'' som er delvis bevart i ''Den yngre Edda'', nedskrevet av [[Snorre Sturlason]]. Diktet er et av de eldste skriftlige kildene til Loke.<ref>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion: myter, riter, samfunn''. Side 230-231</ref>

Diktet, et såkalt skjolddikt, beskrev mytologisk scener som var malt eller dekorert på et [[Skjold (beskyttelse)|skjold]] som ble gitt til [[skald]]en. Motivet på skjoldet hadde utgangspunkt i myten om at jotnen [[Tjatse]] hadde tatt Loke til fange for å tvinge ham til å bortføre [[Idunn]] og de livgivende gulleplene hennes. Loke bortførte Idunn, og førte henne til Jotunheimen. Uten eplene begynte gudene å sykne hen og eldes, og da det ble klart at det var Loke som sto bak måtte han føre Idunn tilbake eller bøte med livet. Ved hjelp av Frøyas [[falk]]eham fløy han til jotnenes bolig, forvandlet Idunn til en nøtt og fløy tilbake til Åsheim. Tjatse forvandlet seg til en [[ørn]] og det var bare med nød og neppe at Loke kom seg innenfor gudenes murer med Idunn.

Et annet mytologisk kvad, ''[[Husdråpa]]'', diktet av [[Ulv Uggesson]] en gang rundt [[980]], beskrev i kvadet [[mytologi]]ske hendelser som var malt eller gravert inn i kjøkkenpaneler, derav den huslige tittelen. De versene som er blitt bevart beskriver tre hendelser; Tors fisketur hvor han kjempet mot Midgardsormen; Balders begravelse; og en strid mellom Loke og [[Heimdall]] som kjempet om [[Frøya (gudinne)|Frøya]]s smykke [[Brisingamen]].

=== Norske runedikt ===
[[File:Runic letter berkanan.svg|thumb|50px|Runetegnet ''Bjarkan''.]]
Loke er nevnt i vers 13 av [[Runediktene|de norske runedikt]] i forbindelse med den yngre futharken, [[Runer|runealfabet]] med 16 tegn, med henvisning til ''Bjarkan'', runetegnet for ᛒ, i betydningen «bjørk».

{|
|
<small>Norrønt:</small>
:Bjarkan er laufgrønster líma;
::Loki bar flærða tíma. 
|
:<small>Norsk:</small>
:''Bjørka har de grønneste bladene av alle trær;''
::''Loke var heldig i sitt svik. ''
|}

«Lokes svik» kan være Lokes ansvar for Balders død.<ref name=DICKINS27> Dickins, Bruce (1915): ''Runic and Heroic Poems of the Old Teutonic Peoples''. Cambridge University Press. Side 26 (storfen) og side 27: «is doubtless to Loki's responsibility for Balder's death.»</ref>