Redigerer Lohengrin (opera) (avsnitt)

=== Akt I ===  
==== Scene 1 ====
[[Fil:Alfred Roller - Lohengrin, 1. Akt.jpg|miniatyr|[[Alfred Roller]]: Lohengrin akt I, scene 1|375x375px]]
En gruppe mennesker befinner seg på en slette ved bredden av [[Schelde]], i nærheten av [[Antwerpen]]. Elven slynger seg i bakgrunnen, delvis skjult av høye trær. kong [[Henrik I av Sachsen]] (Henrik I Fuglefangeren) sitter under et eiketre sammen med en gruppe soldater og adelsmenn. Bortenfor denne gruppen sitter en gruppe fra Brabant, bestående av adelsmenn, riddere og allmue. De er anført av grev Friedrich av Telramund, som også har sin hustru Ortrud ved sin side. Kongen tar ordet, og sier han har kommet for å reise tropper for å kjempe mot [[Magyarene|ungarerne]]. De har brutt en lang våpenhvile, skapt uro og truer nå det tyske riket. Han blir møtt av velvillighet og løfter om støtte.

Kongen uttrykker så sorg over å se at hertugdømmet for tiden er uten leder og preget at splid, etter at deres unge leder, hertug Gottfried av Brabant, har forsvunnet. Han ber derfor Friedrich om en utredelse. 

Friedrich tar ordet. Han starter med å fortelle at han fikk ansvaret for den gamle hertugen av Brabant sine barn, Elsa og Gottfried, den gang han lå for døden. Videre forteller han at en dag Elsa og Gottfried hadde gått en tur i skogen, hadde Elsa kommet tilbake alene. Alle forsøk på å finne den unge hertugen hadde slått feil. Friedrich er sikker på Elsas skyld. Ikke bare hadde han pratet med vitner til udåden, men Elsa hadde reagerte med skjelvende frykt under avhør. Han forteller også lattermildt at den gamle hertugen hadde tilbudt ham å ekte dette skrekkelige mennesket som nå hadde gått hen og drept sin bror. Han hadde imidlertid takket nei, og valgt en kone han var mer tiltrukket av. 

Friedrich ber kongen dømme henne. Han forteller så at han selv er den neste i arverekken, og at hans kone Ortrud tilhører den ætten som en gang gav sine høvdinger til dette landet. Det er derfor naturlig at han nå blir hertug.

==== Scene 2 ====

Kongen kaller inn Elsa, som ankommer med et følge av kvinner. Kongen vil vite hva hun har å si til sitt forsvar, men hun er ikke villig til å forklare seg. Isteden forteller hun at hun i sin fortvilelse hadde bedt til Gud, men etter en stund hadde hun falt i dyp søvn. I denne drømmen hadde en ridder i skinnende rustning åpenbart seg for henne, og gitt henne trøst. Denne ridderen er den som skal forsvare meg, forteller hun så til kongen. Friedrich på sin side mener dette kun er fantasier om en elsker, og minner om at det hadde vært øyevitner til udåden. Det å be ham avsløre hvem dette vitnet er, hadde imidlertid vært å utfordre hans ære. 

Kongen avgjør etter hvert at kun Gud kan dømme i denne saken, og spør Friedrich om han vil stille i en kamp på liv og død for å forsvare sin ære og sin sak. Friedrich samtykker. Kongen spør så om Elsa godtar at en slik kamp skal finne sted, og at en mester representerer henne i den kampen.  
Elsa samtykker, og forteller at det er ridderen fra hennes drømmer som skal forsvare henne. Kongens herold kaller på den ukjente ridderen to ganger, men han uteblir. Elsa synker ned på knærne og ber Herren om hjelp. En liten båt, trukket av en svane, dukker så opp på elven. I denne står det en ridder iført en blank rustning. Han er ukjent for alle de tilstedeværende, men er den de etter hvert skal kjenne som Lohengrin.

==== Scene 3 ====

Lohengrin går i land, og sender svanen tilbake. Han hilser respektfullt på kongen, og henvender seg deretter til Elsa. «Om jeg blir oppnevnt som din mester, vil du da uten frykt og beven overlate meg å beskytte deg?» spør han. Elsa, som hele tiden har hatt øynene festet på ham, kneler ned og sier hun vil legge sitt liv og all sin ære i hans hender. Lohengrin er imidlertid ikke uten krav. Han spør Elsa om hun ønsker ham som hustru om han vinner. Han krever også at hun aldri må spørre om hvor han kommer fra, hva han heter eller hva hans opphav er. Elsa aksepter fullt og helt.

Det klargjøres til kamp, og de to kjemper for livet. Friedrich taper, men Lohengrin sparer likevel livet hans. Friedrich erkjenner nederlaget, og Elsa erklæres uskyldig av kongen. Den foreløpig ukjente ridder tar Elsas hånd og sier han ønsker å leve resten av livet med henne.