Redigerer Lockheed Martin F-35 Lightning II (avsnitt)

== Priser og kostnader ==
Priser og kostnader er ofte ikke sammenlignbare mellom flytyper og også mellom forskjellige land som kjøper F-35, i tillegg kan beregninger av kostnader endre seg over tid. Det er flere grunner til dette, det viktigste er at det ikke finnes en standard måte å beregne kostnader på, selv mellom land som kjøper samme flytype.  I USA beregner de forskjellige våpengrenene (Flyvåpenet, Marinen og Marinekorpset), kostnader på forskjellige måter. En annen viktig faktor er bruk av nåverdi og reelle valutaer som da inneholder inflasjon.

=== Variable og faste kostnader ===
I Norge opererer Forsvaret med to forskjellige driftskostnader, en variabel og en fast kostnad driftskostnad<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/9OwLw5/kort-sagt-mandag-26-april|tittel=Kort sagt, mandag 26. april|besøksdato=2023-11-07|dato=2021-04-25|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>, som til sammen blir dette de samlede driftskostnadene. Få andre land oppgir de variable kostnadene, selv om det sier mye om de faktiske driftskostnadene for F-35. Norge byttet også beregningsmåte av kostander i 2011 fra nåverdi til reelle kroner, som betyr at tallene som oppgis etter 2011 er svært mye høyere enn før 2011, selv om verdien er den samme. Det vil si at fra 2008 til 2011 kunne kostnadene ved kjøp av F-35 sammenlignes med andre nåverdikostnader, som for eksempel forsvarsbudsjettet eller kjøp av nye ubåter. Etter 2011 er dette ikke lenger mulig, men på den annen side vil bruk av reelle kroner gi en sammenligning i utviklingen av kostnadsbildet over tid. Dette påvirkes i store grad av faktorer som kursendring mot dollar, høy inflasjon, prosjektoverskridelser eller endring i oljeprisene. For Norge inneholder de reelle kostnadene inflasjon fra siste forsvarsbudsjett og 30 år fremover i tid når siste fly blir levert til Norge.

=== Utviklingskostnader ===
F-35 ble utviklet av USA i et prosjekt som startet i 2001 der Joint Program Office (JPO)[https://www.navair.navy.mil/organization/F-35-Lightning-II-Joint-Program-Office] ledet prosjektet på vegne av det amerikanske forsvaret og partnerlandene, og det ble avsluttet i 2018. Hovedleverandørene var LM og P&W, og opprinnelig skulle prosjektet kostet 26 milliarder dollar, men i 2010 ble det fastslått at prosjektet sprakk både på tid og kostnader, prosjektet fra i 2011 godkjent ny tidsplan og nytt budsjett av US Senate Defence Commitee. Endelige kostnader for hele prosjektet ble til slutt 55,9 milliarder dollar. Norge og de andre partnerlandene bare betalte en mindre og fast del av kostnadene, med unntak av Storbritannia som betalte noe mer for prosjektet. 

=== Anskaffelseskostnader for Norge ===
Kostnad for innkjøp av selve kampflyene for Norge ble i 2023 beregnet til ca 90 milliarder kroner for 52 fly.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/f-35-luftforsvaret/leveransene-av-f-35-er-gjenopptatt/325238|tittel=Leveransene av F-35 er gjenopptatt|besøksdato=2025-03-15|dato=2023-05-08|etternavn=NTB|språk=nb-NO|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref> Dette gir en gjennomsnittspris på 1,74 milliarder kroner per fly.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2022/01/05/finland-betaler-langt-mindre-for-kampfly-enn-norge/|tittel=Finland betaler mye mindre for F-35 kampfly enn Norge|besøksdato=2025-03-15|dato=2022-01-05|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

Innkjøpskostnad per fly er beregnet til cirka 91 millioner dollar per fly med en gjennomsnittlig dollarkurs på 8.50. Siden anskaffelsen ikke er helt ferdig, kan prisen per fly fortsatt endre seg noe.

En annen stor anskaffelseskostnad er våpen til flyene. Norge har foreløpig anskaffet/bestilt tre forskjellige typer våpen i fire leveranser, AMRAAM C7 (2017)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=AIM-120 Advanced Medium Range Air-to-Air Missile (AMRAAM)|url=http://dx.doi.org/10.21236/ad1018985|dato=2015-12-01|fornavn=Jeffrey|etternavn=Sobel|utgiver=Defense Technical Information Center|besøksdato=2023-11-09}}</ref>, AMRAAM C-8/D (2022)<ref>{{Kilde www|url=https://www.dsca.mil/press-media/major-arms-sales/norway-aim-120-c-8-or-d-advanced-medium-range-air-air-missiles|tittel=Norway – AIM-120 C-8 or D Advanced Medium-Range Air-to-Air Missiles {{!}} Defense Security Cooperation Agency|besøksdato=2023-11-09|verk=www.dsca.mil}}</ref>, Small Diameter Bomb II (2023)<ref>{{Kilde www|url=https://www.dsca.mil/press-media/major-arms-sales/norway-small-diameter-bomb-ii|tittel=Norway – Small Diameter Bomb II {{!}} Defense Security Cooperation Agency|besøksdato=2023-11-09|verk=www.dsca.mil}}</ref> og JSM (2021)<ref>{{Kilde www|url=https://www.ffi.no/aktuelt/nyheter/kjoper-norske-missiler-til-f-35|tittel=Kjøper norske missiler til F-35|besøksdato=2023-11-09|språk=no|verk=Norsk}}</ref>. De amerikanske våpnene har en noe ukjent pris da Defense Security Cooperation Agency (DSCA) kun oppgir en maksimalpris og at det virkelige prisen ofte er en god del lavere.  Innkjøpsprisen av JSM er cirka 4 milliarder kroner og utviklingskostnaden av JSM er oppgitt til 8,2 milliarder norske kroner.  Andre kostnader er nye og oppgradert bygningsmasse på Ørland og Evenes, nye shelter, opplæring og konvertering av flyvere fra f-16 til f-35, samt en del andre kostnader. Noen våpen for f-16 kan videreføres og brukes på f-35.

60.489 millioner (2022 kroner)<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20212022/id2874917/|tittel=Prop. 1 S (2021–2022)|besøksdato=2023-11-09|dato=2021-10-12|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> er hittil betalt for anskaffelsen, resterende anskaffelseskostnader er ukjent da Forsvaret oppgir disse i reelle kroner og ikke i nåverdi, men reelle kronene er oppgitt til 29.740 millioner som omregnet i nåverdi er en del lavere. Anskaffelseskostnadene for flyene utgjør mindre enn halvparten av hele anskaffelsen. Norge har investert mye i infrastrukturen på Ørland som måtte oppgraderes uavhengig av hvilket kampfly som ble anskaffet.

=== Pris ===
Prisen for flyene varierer fra år til år, da Joint Program Office (JPO) forhandler med leverandørene Lockheed Martin og Pratt & Whitney hvert år på vegne av alle kjøpere. JPO lager da en oversikt over antall fly som skal kjøpes og forhandler deretter med leverandørene om prisen. Partnerlandene kan selv bestemme hvor mange fly de ønsker å kjøpe det året, men Foreign Military Sales(FMS) kunder har en allerede en oppsatt plan som de må følge.  Antall fly for hver av partnerlandene må bestemmes 3 år i forveien, slik at JPO kan forhandle om "Long lead" avtaler og også ha tid til å forhandle med leverandørene i god tid før flyene blir produsert. Det vil si at alle nasjonene som kjø per fly det samme året får den samme prisen. Foreign Military Sales (FMS) kunder, som Japan, Belgia og Finland, må betale et prosentvist tillegg, mens partnernasjonene slipper dette tillegget og betaler derfor noe mindre.

Dette innebærer også at når nasjoner som Canada(partnerland), Belgia(FMS) og Finland(FMS) forhandler frem en ny kontrakt med JPO så er ikke pris en del av forhandlingene da dette blir endelig forhandlet vært år. Den vil da variere fra år til år og når prisen for nye F-35 blir lagt frem for hvert enkelt parlament i respektive land så vi de ikke få en fast pris for F-35, men kun et anslag. Unntaket er Sveits som har en mer fast pris på sin kontrakt, men det vil fortsatt variere med inflasjon og endringer i dollarkurs.

I tillegg kommer også prisene på vedlikehold av flyene og delene til flyene. Dette er også i utgangspunktet faste per fly, men hvert land bestemme hvor mye av vedlikeholdet de selv skal utføre, samt hvor stor lagerbeholdning av deler hvert land skal ha lokalt.  Norge vil foreta alt vedlikeholdet på brukernivå selv på Ørland flystasjon og bygger nå også opp et depot for medium vedlikehold på Rygge flystasjon<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/kongsberg-gruppen-luft-luftforsvaret/kongsberg-skal-bygge-depot-for-vedlikehold-av-f-35-pa-rygge/333250|tittel=Kongsberg skal bygge depot for vedlikehold av F-35 på Rygge|besøksdato=2023-11-09|dato=2023-06-26|etternavn=NTB|språk=nb-NO|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.kongsberg.com/no/newsandmedia/news-archive/2023/kongsberg-bygger-nytt-depot-for-vedlikehold-av-f-35-i-norge/|tittel=KONGSBERG bygger nytt depot for vedlikehold av F-35 i Norge|besøksdato=2023-11-09|språk=no|verk=www.kongsberg.com}}</ref>.  Begge disse vil bemannes med norsk personell, selv om Forsvaret for en stund vil leie inn personell fra LM og P&W i en periode til flere norske teknikere er ansatt.  Tungt vedlikehold vil foregå i Italia<ref name=":0" />.

Prisen for norske F-35 fly startet på 111,6 millioner dollar(ikke justert for inflasjon) for de to første flyene som ble levert i 2017, prisen har sunket til i underkant av 80 millioner dollar når de siste flyene leveres. Den gjennomsnittlige prisen for norske fly blir da cirka 91 millioner dollar og prisene ligger da under de prisene som Forsvarsministeren la frem for det norske Storting i 2011 når det ble vedtatt å kjøpe inn nye kampfly; juster for inflasjon og endrede dollarkurser.

=== Operative kostnader ===
Operative kostnader vil ofte variere sterkt fra land til land, selv om noen av kostnadene vil være ganske sammenlignbare. Norge skiller ofte mellom variable kostnader og faste kostnader<ref name=":1" />. Variable kostnader kan være drivstoff og vedlikehold, mens faste kostnader kan være oppgradering av fly, drift av skvadronene, simulatorer, materiellslitasje, våpen og personellkostnader. Når Norge mottok de først flyene var driftskostnadene til sammen beregnet til 2.3 milliarder kroner per år, og med utgangspunkt i 9.100 flytimer. Den variable kostnaden for F-35 blir da cirka 1 milliard i året, og cirka 110.000 kroner per flytime (variable kostnader), som er cirka 20% høyere enn for F-16. De variable kostnadene har sunket noe i etterkant da Forsvaret vil bruker simulatorer noe mer og fly noe mindre, samtidig varierer kostandene med oljeprisen og endret dollarkurs.

De beregnede variable kostnadene for Norge, Finland og Belgia er ganske like selv om landene har forskjellig antall fly, dette kommer av at de tre landene vil fly omtrent like mye selv om antall fly er forskjellige. Norge vil ha 52 fly og fly cirka 9.100 timer, Belgia vil ha 34 fly og fly 9.150 timer og Finland vil ha 64 fly og fly 9.050 timer.  Alle timene er beregnet ut fra behov til det enkelte land og det gjenstår å se om hvor mye det disse landene flyr når alle F-35 er levert.