Redigerer Lindern (avsnitt)

=== Lindern haveby ===
[[File:Lindern situasjonsplan.pdf|thumb|right|Situasjonsplan for Lindern. Fra Martens 2000, side 35.]]
[[File:Fayes gate Lindern.JPG|thumb|right|De buede gatene, her Fayes gate.{{Byline|Helge Høifødt}}]]
[[File:Lindern hjorne.JPG|thumb|right|Karakteristisk hjørneutforming, sett fra gårdsrommet{{Byline|Helge Høifødt}}]]
[[File:Lindern Fayes gate.JPG|thumb|right|Eksempel på tre fulle etasjer. Fayes gate{{Byline|Helge Høifødt}}]]
[[File:Lindern gårdsrom2.JPG|thumb|right|Gårdsrom mellom Armauer Hansens gate og Ole Jacob Brochs gate{{Byline|Helge Høifødt}}]]
[[File:Lindern gårdsrom.JPG|thumb|right|Gårdsrom ved Fayes gate{{Byline|Helge Høifødt}}]]

Kristiania kommune kjøpte Lillos løkke (Lindern gårds område) på 68 dekar i 1909<ref>''Oslo byleksikon'', 1966-utgaven side 180. Engh og Gunnarsjaa og Brantenberg opplyser 1914</ref> med tanke på boligbygging og innarbeidet det som boligområde i generalplanen av 1912.<ref>Holden: ''Akergårder'', side 153</ref>  I 1915 ble det lagt frem et prosjekt med navnet Lindern arbeiderboliger I.<ref>Erling Annaniassen: ''Hvor nr. 13 ikke er … Boligsamvirkets historie i Norge'', bind 1. Oslo Gyldendal, 1991, side 136. ISBN 82-05-19103-4</ref>

Havebyen (skrives både Lindern haveby og Lindern hageby) ble regulert av ingeniør [[Ernst Bjerknes]],<ref>Gunnarsjaa: ''Norges arkitekturhistorie'' oppgir at han var arkitekt, side 371</ref> med buede gater og storkvartaler med tilbaketrukne, lave bygninger med oppbrukne bygningsformer. Inne i kvartalene ble det plass til store, grønne gårdsrom. Bygningenes innbyrdes forhold styrte plasseringen, forholdet til sol og lys for alle leiligheter var ennå ikke styrende, slik det skulle bli med funksjonalistisk arkitektur.<ref>Nils Georg Brekke, Per Jonas Nordhagen, Siri Skjold Lexau: ''Norsk arkitekturhistorie. Frå steinalder og bronsealder til det 21. århundre''. Oslo, Det Norske Samlaget, 2003, side 307. ISBN 82-521-5748-3</ref> Bjerknes var en pionér for slik byplanlegging, inspirert av den østerrikske tenkeren [[Camillo Sitte]]. [[Tore Brantenberg]] viser til at utformingen av Lindern trolig er inspirert fra tyske havebyer før første verdenskrig.

I 1917-21<ref>Martens oppgir 1915–19, Oslo byleksikon oppgir fullføring 1920</ref> ble det oppført fem kvartaler med 25 bygninger, til sammen 516 ett-, to- og treromsleiligheter i de fem kvartalene som tabellen viser.<ref>Fra ''Beretning om Oslo kommune for årene 1912–1947'', side 94. Flere kilder oppgir 525, Martens oppgir 516, Gunnarsjaa: Norges arkitekturhistorie og Brantenberg oppgir 518. De avvikende tallene kan angi antall leiligheter på senere tidspunkter.</ref>  

{| class="wikitable"
|+ 
! Kvartal !! Innflyttet !! 1-roms !! 2-roms !! 3-roms !! Sum antall leiligheter
|-
| I || 1917 || align="right"| 15 || align="right"| 49 || align="right"| 18 || align="right"| 82
|-
| II || 1918/19 || align="right"| 7 || align="right"| 19 || align="right"| 63 || align="right"| 89
|-
| III || 1920/21 || align="right"| 47 || align="right"| 101 || align="right"| 20 || align="right"| 168
|-
| IV || 1918 || align="right"| 0 || align="right"| 18 || align="right"| 42 || align="right"| 60
|-
| V || 1920/21 || align="right"| 18 || align="right"| 75 || align="right"| 24 || align="right"| 117
|-
| Sum || - || align="right"| 87 || align="right"| 262 || align="right"| 167 || align="right"| 516
|-
|}

De fleste bygningene har to ordinære etasjer og [[mansardtak]] med vindusarker som muliggjorde enda en boligetasje, enkelte har tre etasjer og saltak. De fleste fasadene er pusset, noen i tegl. Det nedtrukne taket demper høydevirkningen og gir gårdene et uttykk langt fra leiegårdsbebyggelsen fra sent 1800-tall, en bebyggelsesform mellom leiegård og villa/småhus (som i Ullevål hageby viste seg å bli for dyr som sosial boligbygging). Noen av gårdene har buede portaler inn til gårdsrommene og hjørne- og trappetårn med tårnhjelmer i metall. Stilen er nybarokk. Alle leilighetene hadde kjøkken og WC, men ikke alle hadde bad. Mot gaten er det gressfelt og trær. 

Arkitekter var [[Harald Hals]] (kvartal I og II), [[Carl Ferdinand Linthoe]] (kv. IV) og de to sammen med [[Henry Fearnley Coll|Henry Coll]] (kv. III og V). Byggherre var Kristiania kommune og gårdene ble forvaltet av kommunens leiegårdsforvaltning. Gunnarsjaa skriver om Lindern at den har ”en kvalitet sjelden i Norge”,<ref>Gunnarsjaa: Norges arkitekturhistorie, side 371</ref> Brantenberg at ”Lindern er en usedvanlig kultivert bebyggelse, med vakre gateløp, hyggelige gårdsrom og godt planlagte leiligheter”.<ref>Brantenberg side 187</ref>

Hagebyen har adresser til Armauer Hansens gate 1-21 og 2-8, Eugene Hanssens gate 2, Fayes gate 1-13 og 2-20, Geitmyrsveien 56-58 og 62-76, General Birchs gate 7, Linderngata 1-9 og 2-12, Ole Jacob Brochs gate 1-9 og Kirkeveien 175-83.<ref>[http://lindern.net/omlindern.php Lindern.net] {{Wayback|url=http://lindern.net/omlindern.php |date=20100323012230 }} – Om lindern</ref> 

Fra byutvidelsen i 1859 inntil byutvidelsen i 1948 lå de tre kvartalene syd for Linderngata (nr. I, II og III) i Oslo, mens de to nordlige kvartalene (IV og V) lå i Aker kommune. 

I 1970-årene ble det på noen av gårdene skiftet til vinduer som bryter med arkitekturen. 

Bygningene i Lindern haveby er oppført på [[Byantikvarens gule liste]] som bevaringsverdig.<ref>[http://riksantikvaren.maps.arcgis.com/apps/webappviewer/index.html?id=545b8e996b6e4e1fbcb65f69299a7167 ''Byantikvarens gule liste.'' Oslo kommune, Byantikvarens hjemmeside, kartversjon, se gul farge.] Besøkt 6. august 2018).</ref>