Redigerer Lerchendal gård (avsnitt)

=== Restaurering, 1959–1969 ===
[[Fil:Lerchendal gård Stairs.jpg|miniatyr|venstre|upright|Ny trapp, tegnet av T. Castberg, marmorert av konservator O. Seter {{Byline|Kj. Lie}}]]
[[Fil:Lade gaard ground floor.png|miniatyr|Plantegning av første etasje, Lade gård. Planen viser at trappen er plassert omtrent som på Lerchendal]]
[[Fil:Lerchendal floor.jpg|miniatyr|Gulvet i hallen, første etasje. Flere av gulvbordene er bredere enn 25 cm {{Byline|Dag Nilsen}}]]
{{Sitat|Gulvplankerne er av saa svære dimensioner at man nu sjelden eller aldri ser maken|O. Delphin Amundsen, 1919<ref name="Amundsen" />}}Da NTH overtok anlegget i 1959, hadde bygningen helt siden årene etter Første verdenskrig vært i bruk som kommunale nødleiligheter. Den var provisorisk ombygget innvendig, mens eksteriøret stort sett var uforandret.<ref name="Hegard 178" />

Søknaden til Trondheims bygningsråd, fra oktober 1962, viser at NTH planla restaurering og tilbakeføring av interiørene «til sin opprinnelige stand».<ref name="byggemelding">[http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/fil/UBIT/no-NTNU_arkiv000000025483/no-NTNU_arkiv000000025483-3.pdf Byggemelding med tegninger o.a. materiale]{{Død lenke}}. Fra Lerchendal-arkivet i arkivportalen.no</ref> Restaureringen av den fredete hovedbygningen ble ledet av overarkitekt Tycho Castberg.<ref name="Gjone 376" /> Han utarbeidet, i samråd med professor Erling Gjone, planer for restaurering og ominnredning for ny bruk til møte- og undervisningsrom. Opprinnelige gulv, dører, vinduer og rester av barokke [[Listverk#Fotlist|fotlister]] ble brukt som utgangspunkt for restaureringen.<ref name="Hegard 178" />

Planene ble godkjent av både antikvariske og kommunale myndigheter,<ref>[Kopi av godkjenningene finnes i Lerchendal-arkivet i arkivportalen.no. Arkiv A-0386. Mappe 0005]</ref> men det tok tid å få tømt bygningen og utført det praktiske arbeidet.

Våren 1965 oppnevnte NTH en rådgivende komité som skulle bistå ved bygningsantikvariske undersøkelser og restaurering av Lerchendal. Komiteen besto av professor Erling Gjone og arkitekt Wilhelm Swensen.<ref name="Castberg 1968">Castberg (1968)</ref> Først i august 1965 var de siste beboere skaffet annen bopæl, og restaureringen kunne settes i gang.<ref name="Castberg 1968" /> De mest synlige endringene var bygging av en ny innvendig hovedtrapp og ny overflatebehandling av gulv, vegger og himlinger.

Den utvendige trappen i loggiaen, mellom første og andre etasje, ble antatt å være av nyere dato, så denne ble revet og erstattet med en ny, innvendig hovedtrapp. Det ble ikke funnet spor etter en slik trapp, men professor Gjone antok at trappeløsningen kunne ha vært i overensstemmelse med løsningen i Lade gårds hovedbygning. Ut fra dette tegnet arkitekt Castberg en ny trapp i barokk stil. I forbindelse med denne ble det innredet garderobe og toaletter.<ref name="byggemelding" /> Trappen ble [[Marmorering|marmorert]] av konservator Ola Ø. Seter, som også marmorerte dør- og vindusomramning i det som nå ble peisestuen; den tidligere havestuen, eller hallen, i første etasje.<ref name="Hegard, 180" />

De gamle, brede gulvplankene – som viste seg å være 2 ½" tykke, måtte tas av i forbindelse med forbedring av konstruksjon og lufting under gulvet. Det lyktes å berge såpass mye av plankene at det ble nok til hele peisestuen. Bortsett fra i dette rommet – og i salen i andre etasje – ble det lagt linoleum i alle rom. I det nye trapperommet ble det lagt vinylfliser i sjakkmønster,<ref>Fasting skriver i ''Trondheim – gullalder 1760–1860'', s. 96 at sjakkmønsteret er malt direkte på gulvbordene. Dette stemmer ikke. Se foto i artikkelen, og byggemelding i arkivportalen.no</ref> for å passe til den nye trappen. De øvrige gulvbeleggene er nærmest ensfarget, eller svakt «marmorert».

Bygningen ble også isolert og nye innervinduer anskaffet.

;Møbler og utsmykning
[[Fil:Lerchendal Stenstadvoldrommet.jpg|miniatyr|left|Stenstadvoldrommet, slik det fremstår etter siste oppussing i 1990-årene{{Byline|Kj. Lie}}]]
[[Fil:Lerchendal gård Ljøsne.jpg|miniatyr|Halvdan Ljøsnes maleri over en sofa i peisestuen. Ljøsne var medlem av Gruppe 5 {{Byline|Kj. Lie}}]]
Da bygningen var ferdig restaurert og rehabilitert, ble det lagt vekt på å finne mest mulig tidsriktige møbler. Det ble blant annet kjøpt tolv stoler i [[louis-seize-stil]] fra storgården [[Stubljan]],<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032610002#185 Kapitlet om Stubljan i W. Moe (1920) ''Norske Storgaarder'' Les i fulltekst]</ref> som var bygget på omtrent samme tid som Lerchendal. Stubljan brant i 1913. Det ble også kjøpt møbler fra arkitekt Gunnar Stabells dødsbo,<ref name="Hegard 181" /> og innredningen ble supplert med en del nye stilmøbler.<ref>[http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-NTNU_arkiv000000025337 Fra Lerchendal-arkivet i arkivportalen.no]</ref>

[[Trondhjems Kunstforening]] deponerte i 1960-årene flere kunstverk til utsmykning av hovedbygningen,<ref>Liste over kunstverkene i NTNU Hovedarkivet, 312-L-1</ref> men disse er nå returnert til [[Trondheim Kunstmuseum]]. NTH har donert malte portretter av lærerne ved den tidligere [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]]. Alle kunstnerne i kunstnergruppen [[Gruppe 5 (kunstnerfellesskap)|Gruppe 5]] er representert med kunstverk i de ulike værelsene i hovedbygningen.