Redigerer Landés g-faktor (avsnitt)

===Heisenbergs ''Rumpf''-modell===

[[Werner Heisenberg]] var fremdeles student da han tidlig i 1922 publiserte en radikal forklaring av hvordan halvtallige spinnkvantetall kunne oppstå.<ref name = Heisenberg> W. Heisenberg, ''Zur Quantentheorie der Linienstruktur und der anomalen Zeemaneffekte'', Zeit. f. Phys. '''8''', 273 - 297 (1922). </ref>Han tenkte seg et atom med et valenselektron som beveget seg utenfor en indre, spinnløs del eller «atomrest» som han på tysk kalte for ''Rumpf''. Den orbitale dreieimpulsen til valenselektronet var i utgangspunktet gitt ved [[Bohr-Sommerfeld-kvantisering|Bohr-Sommerfeld-kvantetallet]] ''k''. På et eller annet mekanisk vis vil nå dette ene elektronet avgi en dreieimpuls ''ħ''/2 til den sentrale atomresten og gi den et magnetisk moment. Det opprinnelige elektronet sitter igjen med det orbitale kvantetallet ''k'' - 1/2 for en banebevegelse som vil generere et indre magnetfelt som virker på atomresten. Denne vekselvirkningen gir igjen en spinn-banekobling slik at atomet får en total dreieimpuls som er summen av de to spinnene i atomet. Den er beskrevet ved et nytt kvantetall ''j&thinsp;'' som da kan ta de to verdiene ''k'' og ''k'' - 1. Det tilsvarer Sommerfelds '''indre kvantetall''' som karakteriserer de to energinivåene til dublettilstanden. Men for å ha overenstemmelse med Landés formel for energisplittingen i et ytre magnetfelt, må det magnetiske kvantetallet ''m'' i dette tilfellet ta halvtallige verdier med en maksimalverdi lik med {{nowrap|''j'' - 1/2}}.

For atomer med to valenselektroner postulerte Heisenberg på samme måte at hver av dem kunne avgi en dreieimpuls ''ħ''/2 til restatomet. Denne fikk dermed et totalt spinn som kunne være 0 eller 1 målt i enheter av ''ħ''. Det gir igjen opphav til singletter og tripletter med et indre kvantetall for hele atomet som kan ta verdiene ''j'' = ''k'', ''k'' - 1 eller ''k'' - 2. Maksimalverdien til det magnetiske kvantetallet skal i dette tilfellet være ''j''.

Selv om denne modellen til Heisenberg var i overensstemmelse med det meste, var den basert på antagelser som ikke hadde noen god begrunnelse i den kvanteteori som på den tiden var kjent. Også Landé var meget kritisk, men kunne ikke benekte at den foreslåtte fordelingen av spinn i atomet kunne ha noe for seg.<ref name = Cassidy> D.C. Cassidy, ''Heisenberg's first paper'', Physics Today '''31''' (7), 23-28 (1978).</ref>