Redigerer Kosovo (avsnitt)

===Jugoslavia===
{{se også|Jugoslavia under andre verdenskrig}}
Etter at den serbiske hæren igjen frigjorde Kosovo etter Første verdenskrig høsten 1918, ble Kosovo en del av det nye Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere ([[Jugoslavia]] fra 1919). Albanerne utgjorde en av de største ikke-slaviske minoritetene i riket og var i flertall i Kosovo.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kosovos historie|url=http://snl.no/Kosovos_historie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-08-08|besøksdato=2020-05-20|språk=nb|fornavn=Cecilie|etternavn=Endresen}}</ref> Albanerne ble ikke anerkjent som en nasjonal folkegruppe som de andre, noe som blant annet ble begrunnet med etniske albanere allerede hadde en egen nasjonalstat (Albania).<ref name=":0" /> Etniske albanere ble undertrykt og en del utvandret til Tyrkia. Italia og Tyskland okkuperte Jugoslavia i 1941 (Italia hadde okkupert Albania to år tidligere). Under okkupasjonen ble Albania og Kosovo slått sammen. Etter den italienske kapitulasjonen i 1943 ble Kosovo besatt av tyske styrker. Fra 1943 medvirker kosovoalbanere som partisaner i kamp mot okkupanten. Omkring 100.000 etniske serbere forlot Kosovo til under krigen på grunn av antatt nasjonalistisk terror av albanske grupperinger. Tyske styrker trakk seg ut i oktober 1944 og [[Tito]]s styrker overtok. Albanske styrker gjorde væpnet motstand og Tito satte i feburar 1945 Kosovo under militært styre for å overvinne motstanden.<ref name="sypress" /><ref name="UDI" /> 

I mellomkrigstiden hadde det jugoslaviske kommunistpartiet gått inn for at Kosovo skulle innlemmes i Albania. Tito skiftet syn ved utgangen av krigen og samarbeidet med nabolandene gikk dårlig. [[Enver Hoxha]] anså Tito som hovedfienden.<ref name="UDI" /> Ved nyordningen av [[Jugoslavia]] 1946 ble [[Provins|provinsen]] Kosovo (albansk: Kosova) opprettet med tanke på den albanske minoritet.<ref name=":0" /><ref name="Borchgrevink" /> Før provinsen Kosovo ble opprettet i 1946 ble området ansett som to regioner: Kosovo/Kosovo (''Fusha e Kosovo'' eller [[Kosovosletten]]) og [[Metohija]]. Fra 1960 til 1980 forlot mange etniske serbere og etniske montenegrinere provinsen blant annet som resultat av politisk press. Omkring 1990 var etniske albanere kommet opp i 90 % av befolkningen.<ref name="Reineck">Reineck, J. (1993). Seizing the past, forging the present: Changing visions of self and nation among the Kosova Albanians. ''Anthropology of East Europe Review'', 11(1 & 2), 100-109.</ref> 

[[Aleksandar Ranković]] styrte fra krigen til 1966 Kosovo med hard hånd med bakgrunn i at kosovoalbanerne motsatte seg gjenoppretting av Jugoslavia etter krigen og at kosovoalbanerne ble betraktet som upålitelige og mulige kollaboratører med Albania. Da Ranković ble avsatt innledet det en periode med liberalisering i Kosovo. Det ble etablert et universitet i provinsen og kontakten med Albania ble enklere. Jugoslavia gikk gjennom en periode med stadig mer desentralisert myndighet til delrepublikkene. Grunnloven av 1974 ga delrepublikkene og de autonome områdene ustrakt selvstyre.<ref name="UDI" /> 

I 1974 fikk Kosovo status som «føderal enhet»<ref name="Borchgrevink" /> og ble en autonom provins innenfor [[Serbia]], og fikk dermed omtrent like utstrakt selvstyre som de andre republikkene i [[Jugoslavia]]. I begynnelsen av 1980-årene brøt det ut omfattende demonstrasjoner blant albanerne i Kosovo, med blant annet krav om full republikkstatus.<ref name=":0" />