Redigerer Konspirasjonsteori (avsnitt)

===Psykologisk utspring===
En person som tror på én konspirasjonsteori, vil ofte være en som tror på andre konspirasjonsteorier. Personer som generelt har mindre tillit til andre har også større tendens til å tro på konspirasjonsteorier. Personer som står svakt på arbeidsmarkedet har en større tendens enn andre til å tro på konspirasjonsteorier.<ref>
Ingrid Spilde: [http://www.forskning.no/artikler/2012/april/319830 «Hvem tror på konspirasjonsteorier?»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2012/april/319830 |date=20140220011246 |df=iso }}, ''forskning.no'', 24. april 2012: «Mennesker som er tilhengere av én konspirasjonsteori har en større tendens til å også tro på andre teorier, selv om det ikke er noen logisk eller tematisk sammenheng mellom dem.»</ref><ref>Goertzel, T. (1994). Belief in conspiracy theories. ''Political Psychology,'' 15(4):731-742.</ref> Personer med evne og tendens til analytisk tenkning tror i mindre grad enn andre på konspirasjonsteorier. Personer som tror på konspirasjonsteorier deltar i mindre grad i politikk, er skeptiske til vaksiner, og er mindre tilbøyelige til å legge om til en sunnere livsstil.  Personer som tror på konspirasjonsteorier har tendens til mer risikabel seksuellatferd, er mindre grad tilhengere av egalitære verdier, er mer rasistiske og er tilbøyelige til å støtte eller bruke vold politisk<ref>
{{Kilde artikkel|tittel=Analytic thinking reduces belief in conspiracy theories|publikasjon=Cognition|doi=10.1016/j.cognition.2014.08.006|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0010027714001632|dato=2014-12-01|forfattere=|fornavn=Viren|etternavn=Swami|etternavn2=Voracek|fornavn2=Martin|etternavn3=Stieger|fornavn3=Stefan|etternavn4=Tran|fornavn4=Ulrich S.|etternavn5=Furnham|fornavn5=Adrian|via=|serie=3|bind=133|hefte=|sider=572–585|issn=0010-0277|besøksdato=2019-11-05|sitat=Belief in conspiracy theories has been associated with a range of negative health, civic, and social outcomes, requiring reliable methods of reducing such belief. Thinking dispositions have been highlighted as one possible factor associated with belief in conspiracy theories, but actual relationships have only been infrequently studied. In Study 1, we examined associations between belief in conspiracy theories and a range of measures of thinking dispositions in a British sample (N = 990). Results indicated that a stronger belief in conspiracy theories was significantly associated with lower analytic thinking and open-mindedness and greater intuitive thinking. In Studies 2–4, we examined the causational role played by analytic thinking in relation to conspiracist ideation. In Study 2 (N = 112), we showed that a verbal fluency task that elicited analytic thinking reduced belief in conspiracy theories. In Study 3 (N = 189), we found that an alternative method of eliciting analytic thinking, which related to cognitive disfluency, was effective at reducing conspiracist ideation in a student sample. In Study 4, we replicated the results of Study 3 among a general population sample (N = 140) in relation to generic conspiracist ideation and belief in conspiracy theories about the July 7, 2005, bombings in London. Our results highlight the potential utility of supporting attempts to promote analytic thinking as a means of countering the widespread acceptance of conspiracy theories.}}</ref> Personer som tror på en konspirasjonsteori er tilbøyelig å tro på en annen og motstridende konspirasjonsteori, for eksempel at [[prinsesse Diana]] iscenesatt sin egen og at hun ble myrdet: Dette skyldes antakelig at det ikke er troen på den konkrete konspirasjonsteorien i seg selv som er avgjørende, men em underliggende tilbøyelighet til å tro på konspirasjonsteorier generelt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dead and Alive|publikasjon=Social Psychological and Personality Science|doi=10.1177/1948550611434786|url=https://doi.org/10.1177/1948550611434786|dato=2012-01-25|forfattere=|fornavn=Michael J.|etternavn=Wood|etternavn2=Douglas|fornavn2=Karen M.|etternavn3=Sutton|fornavn3=Robbie M.|via=|serie=6|språk=en-US|bind=3|hefte=|sider=767–773|issn=1948-5506|besøksdato=2019-11-05|sitat=Conspiracy theories can form a monological belief system: A self-sustaining worldview comprised of a network of mutually supportive beliefs. The present research shows that even mutually incompatible conspiracy theories are positively correlated in endorsement. In Study 1 (n = 137), the more participants believed that Princess Diana faked her own death, the more they believed that she was murdered. In Study 2 (n = 102), the more participants believed that Osama Bin Laden was already dead when U.S. special forces raided his compound in Pakistan, the more they believed he is still alive. Hierarchical regression models showed that mutually incompatible conspiracy theories are positively associated because both are associated with the view that the authorities are engaged in a cover-up (Study 2). The monological nature of conspiracy belief appears to be driven not by conspiracy theories directly supporting one another but by broader beliefs supporting conspiracy theories in general.}}</ref>

I USA omfavnet omtrent halvparten av befolkningen minst en konspirasjonsteori og konspirasjonsteorier følger ofte ideologiske skillelinjer. Politisk liberale (demokrater) og konservative hadde like stort tendens til å tro på konspirasjonsteorier, mens konservative hadde mye større tendens til å tro på politiske/ideologiske konspirasjonsteorier. Personer med kort utdanning hadde større tendens til å tro på konspirasjonsteorier.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Conspiracy Theories and the Paranoid Style(s) of Mass Opinion|publikasjon=American Journal of Political Science|doi=10.1111/ajps.12084|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/ajps.12084|dato=2014|forfattere=|fornavn=J. Eric|etternavn=Oliver|etternavn2=Wood|fornavn2=Thomas J.|via=|serie=4|språk=en|bind=58|hefte=|sider=952–966|issn=1540-5907|besøksdato=2019-11-05|sitat=Although conspiracy theories have long been a staple of American political culture, no research has systematically examined the nature of their support in the mass public. Using four nationally representative surveys, sampled between 2006 and 2011, we find that half of the American public consistently endorses at least one conspiracy theory and that many popular conspiracy theories are differentiated along ideological and anomic dimensions. In contrast with many theoretical speculations, we do not find conspiracism to be a product of greater authoritarianism, ignorance, or political conservatism. Rather, the likelihood of supporting conspiracy theories is strongly predicted by a willingness to believe in other unseen, intentional forces and an attraction to Manichean narratives. These findings both demonstrate the widespread allure of conspiracy theories as political explanations and offer new perspectives on the forces that shape mass opinion and American political culture. … Self‐described liberals score over one point lower, on average, on the ideological conspiracy scale than self‐described conservatives.}}</ref> En kartlegging i 2004 viste at nær 50 % av innbyggerne i [[New York City]] trodde at amerikanske myndigheter visste om [[terrorangrepet 11. september 2001]] på forhånd, i 2006 viste en kartlegging at 36 % mente at føderale tjenestemenn enten medvirket til angrepet eller unnlot å hindre det.<ref name="Sunstein">{{Kilde artikkel|tittel=Conspiracy Theories: Causes and Cures|publikasjon=Journal of Political Philosophy|doi=10.1111/j.1467-9760.2008.00325.x|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1467-9760.2008.00325.x|dato=2009|forfattere=|fornavn=Cass R.|etternavn=Sunstein|etternavn2=Vermeule|fornavn2=Adrian|via=|serie=2|språk=en|bind=17|hefte=|sider=202–227|issn=1467-9760|besøksdato=2019-11-05|sitat=“THE truth is out there”: conspiracy theories are all around us. In August 2004, a poll by Zogby International showed that 49 percent of New York City residents, with a margin of error of 3.5 percent, believed that officials of the U.S. government “knew in advance that attacks were planned on or around September 11, 2001, and that they consciously failed to act.” In a Scripps‐Howard Poll in 2006, some 36 percent of respondents assented to the claim that “federal officials either participated in the attacks on the World Trade Center or took no action to stop them.” Sixteen percent said that it was either very likely or somewhat likely that “the collapse of the twin towers in New York was aided by explosives secretly planted in the two buildings.”}}</ref> Flere tiår etter drapet på John F. Kennedy mente 60 til 80 % av amerikanerne at han ble offer for en sammensvergelse og at myndighetene skjulte sannheten.<ref name="Uscinski" />{{rp|5}}

Psykologer tror at søket etter meningsgivende særtrekk er et viktig element i konspirasjonisme og i utviklingen av konspirasjonsteorier. Den driften alene kan være sterk nok til å lede til den første formuleringen av selve ideen. Når tanken først er tenkt vil [[bekreftelsesbias|bekreftelsestendensen]] og unngåelse av [[kognitiv dissonans]] kunne forsterke troen. I en sammenheng hvor en konspirasjonsteori har blitt populær blant en sosial gruppe kan [[Gruppetenkning|gruppeforsterkning]] spille en tilsvarende stor rolle.{{Tr}}

Forskning publisert i 2022 (basert på undersøkelse blant 100.000 personer i 26 land) tyder på at personer som føler de ikke får den politiske makten de mener de fortjener er mer tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier, dette kan ha med tap av kontroll å gjøre. Grupper som taper politiske valg har større tendens til å tro på konspirasjonsteorier. En konspirasjonsteori skyver ansvar over på andre enn en selv noe som kan  lette ubehaget ved å miste kontroll og innflytelse. Konspirasjonsteorier er ifølge studien mest utbredt på de politiske ytterfløyene. I Sentral-Europa og Vest-Europa er konspirasjonsteorier mest utbredt på høyresiden, mens i Sør-Europa er det vanligere på venstresiden. Konspirasjonsteorier er vanligere blant personer med lite utdanning noe som kan ha sammenheng med at konspirasjonsteorier tilbyr enkle forklaringer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/stor-europeisk-studie_-dette-har-konspirasjonsteoretikere-ofte-til-felles-1.15826781|tittel=Dette har konspirasjonsteoretikere ofte til felles|besøksdato=2022-01-30|dato=2022-01-29|fornavn=Julie Haugen|etternavn=Egge|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Conspiracy mentality and political orientation across 26 countries|publikasjon=Nature Human Behaviour|doi=10.1038/s41562-021-01258-7|url=https://www.nature.com/articles/s41562-021-01258-7|dato=2022-01-17|fornavn=Roland|etternavn=Imhoff|etternavn2=Zimmer|fornavn2=Felix|etternavn3=Klein|fornavn3=Olivier|etternavn4=António|fornavn4=João H. C.|etternavn5=Babinska|fornavn5=Maria|etternavn6=Bangerter|fornavn6=Adrian|etternavn7=Bilewicz|fornavn7=Michal|etternavn8=Blanuša|fornavn8=Nebojša|etternavn9=Bovan|fornavn9=Kosta|språk=en|sider=1–12|issn=2397-3374|besøksdato=2022-01-30|sitat=We conclude that conspiracy mentality is associated with extreme left- and especially extreme right-wing beliefs, and that this non-linear relation may be strengthened by, but is not reducible to, deprivation of political control.}}</ref> Joseph E. Uscinski og Joseph M. Parent argumenterer for at konspirasjonsteorier kan være reaksjon på opplevelse av tap, trussel eller utestengelse (''conspiracy theories are for losers'').<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Conspiracy Theories Are for Losers|url=https://oxford.universitypressscholarship.com/10.1093/acprof:oso/9780199351800.001.0001/acprof-9780199351800-chapter-6|utgiver=Oxford University Press|oppslagsverk=American Conspiracy Theories|dato=2014|besøksdato=2022-01-30|isbn=978-0-19-935180-0|doi=10.1093/acprof:oso/9780199351800.001.0001/acprof-9780199351800-chapter-6|fornavn=Joseph E.|etternavn=Uscinski|url-status=død}}</ref>

[[Evolusjonspsykologi]] kan også spille en betydningsfull rolle. Paranoide tendenser er forbundet med et dyrs evne til å gjenkjenne farer. Høyerestående dyr prøver å konstruere tankemodeller for såvel rivaler som rovdyr for å bli i stand til å lese deres skjulte hensikter og forutse dere fremtidige adferd. En slik evne er ekstremt verdifull til å registrere og unngå farer i et dyresamfunn. Dersom denne fareoppfattelsesevnen skulle begynne å gi falske utslag, eller utløses av ufarlige hendelser, eller på andre måter bli patologisk, blir resultatet paranoide vrangforestillinger. En konspirasjonsteoretiker ser farer over alt, og kan ganske enkelt være offer for en feil oppstått i en verdifull og evolusjonsmessig gammel naturlig evne.{{Tr}}

====Erkjennelsesteoretisk slagside====
Det er mulig at enkelte grunnleggende menneskelige [[epistemologi|epistemiske]] tilbøyeligheter blir projisert på det materialet som granskes. Ifølge en undersøkelse anvender mennesker en «tommelfingerregel» der vi forventer at en betydelig hendelse skal ha en betydelig årsak.<ref>«[http://www.bps.org.uk/media-centre/press-releases/releases$/annual-conferences-1999-2004/who-shot-the-president$.cfm Who shot the president?] {{Wayback|url=http://www.bps.org.uk/media-centre/press-releases/releases$/annual-conferences-1999-2004/who-shot-the-president$.cfm |date=20060614060845 }},» The British Psychological Society , 18. mars 2003 (aksessert 7. juni 2005).</ref> Undersøkelsen bød subjektene fire versjoner av hendelser, der en utenlandsk president (a) var blitt drept i et vellykket attentat, (b) hadde blitt skadet men hadde overlevd, (c) hadde overlevd med skader men døde av hjerteinfarkt på et senere tidspunkt, og (d) var uskadd. Subjekter var betydelig mer tilbøyelige til å anta at en konspirasjon forelå i de «største hendelsene» – der hvor presidenten døde – enn i de andre tilfellene, til tross for at all annen informasjon som ble gitt dem var den samme.

En annen epistemisk «tommelfingerregel» som kan feilanvendes på et mysterium som handler om andre mennesker er [[cui bono]]? (hvem tjener på det.) Denne nysgjerrigheten etter skjulte motiver hos andre mennesker kan enten være en evolusjonær tilegnelse eller et kultivert særtrekk for den menneskelige bevissthet, men uansett hvilket synes dette å være en universell egenskap. Dersom den søkende mangler tilgang til sakens relevante fakta, eller dersom det er strukturelle interesser involvert istedenfor personlige motiver, vil denne måten å søke svar på fort gi falske  konspiratoriske forklaringer på en upersonlig hendelse. Det direkte korollaret til denne epistemiske tilbøyeligheten blant før-vitenskapelige kulturer er tendensen til å forestille seg verden i [[animisme|animistiske]] termer. Livløse objekter eller substanser av viktighet for mennesker er [[fetisjisme|fetisjer]] som antas å inneha godartede eller ondartede ånder.{{Tr}}

====Attribusjonsfeil====
Clarke skriver at konspirasjonsteorier i stor grad baserer på [[fundamental attribusjonsfeil]] ved at hendelser eller fenomener tilskrives de antatte konspirasjonsmakernes intensjoner og planer. Dersom noen for eksempel aksepterer teorien om at [[Elvis Presley]] iscenesatte sin egen død så var Elvis' begravelse bare en konsekvens av hans plan (begravelsen var nødvendig for å gjøre iscenesettelsen komplett) og ikke en konsekvens av at han døde. Ifølge Clarke vil det å forkaste en konspirasjonsteori til fordel for alternativet innebære å forkaste en forklaring knyttet til personenes motiver og egenskaper til fordel for en forklaring knyttet til situasjonsfaktorer og omstendigheter. Konspirasjonsteorier appellerer fordi de tilbyr et samlet helhetlig forklaring på mange forskjellige hendelser, mens forklaring med fokus på situasjoner og omstendigheter fremstår som fragmenterte og lite enhetlige. Den fundamentale attribusjonsfeilen er en utbredt feilkilde eller slagside i menneskelig kognisjon og innebærer en tendens til å forklar hendelser med utgangspunkt i personens egenskaper og undervurderer situasjonen eller omstendigheten personen står i.<ref name="Clarke" />

====Klinisk psykologi====
Hos relativt sjeldne individer kan en tvangspreget trang til å tro, bevise eller gjenfortelle en konspirasjonsteori indikere en eller flere av en rekke vel forståtte psykologiske tilstander, samt andre hypotetiske: [[paranoia]], [[benekting]], [[schizofreni]], [[ond verdensyndrom]].<ref>«[http://www.columbia.edu/~kw96/TopFive.html#Anchor-Media-54000 Top 5 New Diseases: Media Induced Posttraumatic Stress Disorder (MIPTSD)] {{Wayback|url=http://www.columbia.edu/~kw96/TopFive.html#Anchor-Media-54000 |date=20050426081645 }},» ''The New Disease: A Journal of Narrative Pathology'' 2 (2004), (aksessert 7. juni 2005).</ref> Personer med [[narsissistisk personlighet|narsissistisk]] eller [[paranoid personlighetsavvik]] vil lettere slutte seg til konspirasjonsteorier, men konspirasjonsteorier er for utbredt til at personlighetsavvik eller psykiatri i særlig grad kan forklare.<ref name="Sunstein" />