Redigerer Kommunisme (avsnitt)

==== Sosialisme, kapitalisme og frigjøring ====

Marx regnes av mange samfunnsforskere, også de som ikke sympatiserer med kommunismen, for å være en av de mest fremtredende teoretikerne om kapitalismen, og han beskrev bl.a. slik i «Det kommunistiske manifest»:

{{Sitat|Borgerskapet opphever stadig mer oppsplittingen og spredningen av produksjonsmidlene, eiendommen og befolkningen. Det har klumpet befolkningen sammen, sentralisert produksjonsmidlene og konsentrert eiendommen på få hender. Den nødvendige følge av dette var den politiske sentralisering. Uavhengige, bare løst forbundne provinser med forskjellige interesser, lover, regjeringer og tollavgifter ble presset sammen i ''en'' nasjon, ''en'' regjering, ''en''lov, ''en'' nasjonal klasseinteresse, ''en'' tollgrense. 
Borgerskapet har under sitt ikke fullt hundreårige klasseherredømme skapt mer omfattende og kolossale produksjonskrefter enn alle foregående generasjoner til sammen. Undertvingelse av naturkreftene, maskiner, anvendelse av kjemien i industri og jordbruk, dampskipsfart, jernbaner, elektrisk telegraf, oppdyrkning av hele verdensdeler, elver som er gjort seilbare, hele befolkninger stampet frem av jorda - hvilket tidligere århundre ante at slike produksjonskrefter lå slumrende i det samfunnsmessige arbeids skjød!|Karl Marx og Friedrich Engels, [http://www.marxists.org/norsk/marx-engels/1848/01/manifestet/index.htm/ Det kommunistiske manifest] (1848), s.17 (Ny Dag, 1969) }}

Kapitalismen er å oppfatte som en koloss som på omfattende og gjennomgripende vis forandrer samfunnet. Vi får høyere utviklede [[produktivkrefter]], høyere produktivitet og derved med denne nyvunnede varerikheten, med dette produksjonsnivået, mister vi behovet for å ha et samfunn som er spaltet opp i klasser. Klasseskillet kan elimineres, arbeidsdagen forminkes og det generelle velferdsnivået kraftig forøkes (rent materielt, men også i form av at menneskene nå står i en relasjon til produksjonen som ikke innebærer [[fremmedgjøring]]). Marx beskriver altså kapitalismens utvikling som progressiv. Men det viktige for Marx er at kapitalismens veldige utvikling, utviklingen av produktivkreftene, for virkelig å kunne fortsette i fullt månn og å frigjørende for mennesket, må det underlegges nye samfunnsmessige [[produksjonsforhold]] (særlig eiendomsforhold).<ref>Karl Marx, Forord til kritikk av sosialøkonomien ([http://www.mlwerke.de/me/me13/me13_007.htm/ original] {{Wayback|url=http://www.mlwerke.de/me/me13/me13_007.htm/ |date=20100313040349 }}), i Pax: «Skrifter om den materialistiske historieoppfatning» s. 215-219.</ref><ref>[http://www.marxists.org/norsk/marx-engels/1844/pariser/fremmedgj_arb.htm/ Karl Marx: Det fremmedgjorte arbeidet 1945)]</ref> Kapitalismens veldige utvikling, fruktene av den ''samfunnsmessige produksjon,'' bør altså ifølge Marx underlegges samfunnsmessige eiendomsforhold. Dette er begrunnelsen og bakgrunnen for kommunistenes planøkonomi, som ofte har blitt forstått som samfunnets (statens) totale kontroll over økonomien – og kritisert deretter. Men denne kan nok også kan forstås som det at man ''i stor grad'' griper samfunnsmessig kontroll, men at deler av en sosialistisk økonomi fremdeles kan være markedsstyrt. (Så lenge tungindustri og bankvesen holdes under statlig kontroll.)<ref>Hans I. Kleven, Veiene til sosialisme, s. 214.226 ([http://www.marxistforlag.no/ Marxist Forlag]: 2009)</ref> Denne endringen, fra kapitalismens profittmotiv til samfunnets fokus på å tilfredsstille menneskenes behov, vil ifølge kommunistene være en overgang som er helt essensiell i frigjøringen av mennesket fra klassesamfunnets åk. Kapitalismens utvikling er altså på et vis grunnleggende god, men den må underlegges sosialistiske forhold for å kunne utvikles videre fullt ut og til menneskenes (ikke bare kapitalistenes) beste.

Selve grunnprinsippet for Marx og Engels, var at utviklingen til kommunismen skulle lede til og innebære en allmennmenneskelig frigjøring.<ref>Marx Engels Leksikon, s. 120 – 122 ([http://www.marxistforlag.no/ Marxist Forlag]: 2010)</ref><ref>MEW 2, s. 541</ref> Således er det ifølge flere kommunister ikke korrekt slik mange i dag gjør, der det trekkes et skille mellom kommunister og andre i forbindelse med demokrati, menneskerettigheter og individualisme – i den forstand at kommunister sies å være anti-individualister og antidemokrater. De sanne individualister er kommunister, ifølge kommunistene selv.<ref>[http://folk.uio.no/regie/litteratur/Artikler/Individualitet.htm/ Regi Enerstvedt: Om individualitet, i tidsskriftet Demo 2/3 2002].</ref>