Redigerer Kolahalvøya (avsnitt)

==Historie==
===Tidlig historie===
[[Fiskerhalvøya]] nord på Kolahalvøya ble bosatt allerede i [[det sjuende årtusen f.Kr.|det sjuende]] til [[det femte årtusen f.Kr.]]<ref name="AtlasV">''1971 Atlas of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;V</ref> I det [[3. millennium f.Kr.|tredje]] til [[det andre årtusen f.Kr.]] ble halvøya bosatt av folk som kom sørfra (dagens [[Karelia]]).<ref name="AtlasV" /> Innen slutten av [[det første årtusen f.Kr.]] var halvøya kun bosatt av [[samer]], som ikke hadde deres egen stat, levde i [[klan]]er styrt av en eldre,<ref name="ATSBook16">''Administrative-Territorial Divisions of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;16</ref> og drev hovedsakelig med reinsdyrgjeting og fiske. Kola var frem til Novgorod-[[traktat]]en av 1265 under de [[norrøn]]e kongenes [[jurisdiksjon]]. Etter 1265 fortsatte Kola som felles skattland for Norge og fyrstedømmet Novgorod.<ref name="AtlasIV">''1971 Atlas of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;IV</ref> På 1100-tallet oppdaget russisk [[pomor]]er fra [[Onegabukta|Onega-kysten]] de nedre delene av [[Nordre Dvina]], halvøya og dens rikdommer av vilt og fisk.<ref name="ATSBook16" /> Pomorene organiserte jakt- og fisketurer, og startet handel med samene.<ref name="ATSBook16" /> De kalte også Kvitsjøkysten til halvøya '''Terskij-kysten''' ([[russisk]]: Те́рский бе́рег) eller '''Terskaja-landet''' (''Те́рская земля́'').<ref name="ATSBook16" />

Innen slutten av 1100-tallet utforsket pomorene nordkysten helt til [[Finnmark]], noe som fikk nordmennene til å opprette en sjøvakt i området.<ref name="ATSBook16" /> Pomorene kalte nordkysten ''Murman'' – en forvanskning av «[[nordmann]]».<ref name="ATSBook16" /> Murmanskfjorden, som var innenfor de gamle norske grensene, betyr egentlig «Nordmannsfjorden».

===Novgoroderne===
Pomorene ble snart fulgt etter av tributtinnsamlere fra Republikken Novgorod, og Kolahalvøya ble gradvis del av Novgorod.<ref name="ATSBook16" /> En traktat fra 1265 av [[Jaroslav av Tver|Jaroslav Jaroslavitsj]] med Novgorod nevner [[Tre Volost]] (russisk: волость Тре), som senere også blir nevnt i andre dokumenter datert så sent som 1471.<ref name="ATSBook16" /> I tillegg til Tre nevner novgorodiske dokumenter fra 1200- til 1400-tallet nevner også [[Kolo Volost]], som grenset til Tre omtrent langs linjen mellom [[Kildinøya]] og Turij-[[odde]]n til [[Turijhalvøya]].<ref name="ATSBook16" /> Kolo Volost lå vest for den linjen, mens Tre var øst for den.<ref name="ATSBook16" />

Innen 1200-tallet ble en formalisering av grensen mellom Republikken Novgorod og Skandinavia tydelig.<ref name="ATSBook17">''Administrative-Territorial Divisions of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;17</ref> 
Novgoroderne, sammen med [[Karelere|karelerne]] som kom fra sør, nådde kysten til det som i dag er [[Petsjenga rajon]], og delen av Varangerfjordens kyst nær [[Jakobselva (Sør-Varanger)|Vorijema]], som idag er en del av [[Norge]].<ref name="ATSBook17" /> Samebefolkningen ble tvunget til å betale [[tributt]].<ref name="ATSBook17" /> Nordmennene derimot forsøkte også å få kontroll på landområdene, noe som førte til væpnet konflikt.<ref name="ATSBook17" /> I 1251 førte en konflikt mellom karelerne, novgoroderne, og den norske konges tjenere til etableringen av en novgorodisk delegasjon i Norge.<ref name="ATSBook17" /> Også i 1251 ble den første traktaten med Norge signert i [[Velikij Novgorod|Novgorod]] angående samelandene, og tributtinnsamlingssystemet, noe som gjorde at samefolket måtte betale tributt til både Norge og Novgorod.<ref name="ATSBook17" /> Ifølge traktatens vilkår kunne novgoroderne samle tributt fra samene så langt som til Lyngentuva, som er et landemerke på Fiskerhalvøya i Varangerfjordens sørlige innløp, mens nordmennene kunne samle inn tributt på hele Kolahalvøya, bortsett fra i den østre delen av [[Terskij-kysten]].<ref name="ATSBook17" /> Ingen statsgrenser ble etablert ved traktaten av 1251.<ref name="ATSBook17" />

Avtalen førte til en kort periode med fred, men væpnet konflikt fortsatte ikke lenge etter.<ref name="ATSBook17" /> Nedskrivninger dokumenter angrep av novgoroderne og karelerne mot Finnmark og Nord-Norge så tidlig som 1271, og fortsatt godt inn på 1300-tallet.Fyrstedømmet Novgorod utførte tilsammen 11 angrep langs Norskekysten helt ned til Troms fylke.<ref name="ATSBook17" /> Den offisielle grensen mellom Novgorod, Sverige og Norge ble etablert ved [[traktaten i Nöteborg]] den 12. august 1323.<ref name="ATSBook17" /> Avtalen fokuserte hovedsakelig på [[det karelske nes]], og grensen nord for [[Ladoga]].<ref name="ATSBook17" />

En annen traktat som tok for seg grensene i nord var [[Traktaten i Novgorod (1326)|traktaten i Novgorod]], signert med Norge i 1326, som endte tiår med grensetrefninger i Finnmark.<ref name="ATSBook18">''Administrative-Territorial Divisions of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;18</ref> Per avtalens vilkår avstod Norge alle krav på Kolahalvøya.<ref name="ATSBook18" /> Derimot tok ikke traktaten for seg situasjonen med samefolket som betalte tributt til både Norge og Novgorod, og praksisen fortsatt til 1602.<ref name="ATSBook18" /> Mens traktaten av 1326 ikke definerte avtaler i detalj, bekreftet den grensedemarkasjonen fra 1323, som fortsatte å være mer eller mindre uendret i 600 år, frem til 1920.<ref name="ATSBook18" />

På 1400-tallet begynte novgoroderne å etablere permanente bosetninger på halvøya.<ref name="ATSBook18" /> [[Umba (by i Russland)|Umba]] og [[Varzuga]], de første dokumenterte permanente bosetninger opprettet av novgoroderne, daterer tilbake til 1466.<ref name="ATSBook18" /> Over tid hadde alle kystområder vest for elven [[Pjalitsa]] blitt bosatt, noe som opprettet et territorium der mesteparten av befolkningen var fra Novgorod.<ref name="ATSBook18" /> Administrativt var området delt inn i [[Varzuzhskaya volost|Varzuzhskaya]] og [[Umbskaya volost]], som ble regjert av en ''[[posadnik]]'' fra området ved [[Nordre Dvina]].<ref name="ATSBook18" /> Republikken Novgorod mistet herredømmet over begge disse ''[[volost]]er'' til [[Storfyrstedømmet Moskva]] etter [[slaget ved Sjelon]] i 1471,<ref name="ATSBook18" /> og republikken i seg selv sluttet å eksistere i 1478 da [[Ivan III av Russland|Ivan III]] inntok byen Novgorod. Alle territorier som tilhørte Novgorod, inkludert de på Kolahalvøya, ble en del av Storfyrstedømmet Moskva.<ref name="ATSBook18" />

===Russisk bosetning===
[[File:Pomor man.jpg|thumb|210px|[[Pomorer]] var russiske bosettere, hovedsakelig fra [[Republikken Novgorod|Novgorod]], og deres etterkommere som levde på [[Kvitsjøen]]s kyster.]]
Russisk tilflytting til halvøya fortsatt på 1500-tallet, da nye bosetninger som [[Kandalaksja]] og [[Porja-Guba]] ble opprettet.<ref name="ATSBook18" /> [[Kola (Russland)|Kola]] ble først nevnt i 1565.<ref name="ATSBook18" /> På slutten av 1400-tallet ble pomorene og samene tvunget til livegenskap, hovedsakelig av klostrene.<ref name="AtlasV" /> Kloster-''[[vottsjina]]er'' ekspanderte kraftig på 1600-tallet, men ble avskaffet i 1764, da alle bønder på Kolahalvøya ble [[Statsbonde|statsbønder]].<ref name="AtlasV" />

På siste halvdel av 1500-tallet krevde [[Frederik II av Danmark|Frederik av Danmark-Norge]] at [[Tsar-Russland]] avstod halvøya.<ref name="ATSBook18" /> Russland nektet, og for å etablere tilstrekkelige forsvar ble det etablert en ''[[voivod|vojevoda]]''.<ref name="ATSBook19">''Administrative-Territorial Divisions of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;19</ref> ''Vojevodaen'' var i Kola, som ble regionens administrative sentrum.<ref name="ATSBook19" /> Før det ble administrative oppdrag utført av skattefogder fra Kandalaksja.<ref name="ATSBook19" /> Den nyetablerte [[Kolsky ujezd]] dekket mesteparten av halvøya (med unntak av Varzuzhskaja volost and Umbskaja volost, som var del av [[Dvinsky ujezd]]), samt norddelen av Karelen helt til [[Lendery]].<ref name="ATSBook19" />

På tross av økonomisk aktivitet tok ikke permanent bosetning seg opp før 1860-tallet, og den forble sporadisk helt frem til 1917.<ref name="AtlasIV" /> Kolas befolkning i 1880, for eksempel, var kun rundt 500 personer i 80 hushold, sammenlignet med 1900 personer i 300 hushold i 1582.<ref name="Field" /> Transportfasiliteter eksisterte nærmest ikke, og kommunikasjon med resten av Russland var uregelmessig.<ref name="Field" /> 1887 så en tilstrømming av komier og nenetsere som migrerte til halvøya for å unnslippe reinsdyrsykdomsepidemier i deres hjemland, og de brakte med seg store reinflokker, noe som førte til økt konkurranse om beiteland, en konflikt mellom komier og samer, og en marginalisering av den lokale samebefolkningen.<ref name="RobKass">Robinson & Kassam, s.&nbsp;92–93</ref> Innen slutten av 1800-tallet hadde de fleste av samene blitt tvunget nordover, med etnisk russisk bosetninger sør på halvøya.<ref name="RobKass" /> Landsbyen [[Lovozero]] ble det kulturelle sentret for samene.<ref name="RobKass" />

I 1894 var halvøya vertskap for den russiske finansministeren, som ble overbevist om områdets økonomiske potensial.<ref name="Field" /> Dermed ble en [[telegraf]]- og [[telefon]]linje strukket til Kola i 1896, noe som forbedret kommunikasjonen til fastlandet.<ref name="Field" /> Muligheten for en jernbane ble også vurdert, men det ble ikke iverksatt da.<ref name="Field" /> I 1896 ble Alexandrovsk (nå [[Poljarnyj]]) grunnlagt, og vokste så fort at den ble tildelt bystatus i 1899; Kolsky Ujezd ble omdøpt [[Alexandrovsky Ujezd|Alexandrovsky]] ved den anledning.<ref name="ATSBook24">''Administrative-Territorial Divisions of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;24</ref>

Under første verdenskrig befant den dårlig utviklede halvøya seg i en strategisk viktig posisjon, da kommunikasjon mellom Russland og de allierte ble kuttet av, og de isfrie havnene på Murmankysten forble den eneste måten å sende forsyninger til østfronten.<ref name="Field" /> I mars 1915 ble konstruksjonen av en jernbane fremskynder, og jernbanen ble raskt åpnet i 1916, selv om den kun var delvis konstruert og dårlig bygd.<ref name="Field" /> I 1916 ble ''Romanov-na-Murmane'' (dagens [[Murmansk]]) grunnladt<ref name="ATSBook24" /> som endepunktet til den nye jernbane;<ref name="Field" /> byen vokste raskt til å bli en av de største på halvøya.

===Sovjettiden og moderne historie===
[[Fil:Норвежская семья Ойен - одна из первых, переселившихся на Мурманский берег. Колония Цып-Наволок. 1930-е годы..JPG|thumb|210px|[[Kolanordmenn|Kolanorsk]] bosetning på Kola på 1930-tallet.]]
Sovjetisk makt ble etablert på halvøya 9. november (os. 26. oktober) 1917, men området ble okkupert av [[Trippelententen]] i perioden mars 1918 til mars 1920.<ref name="AtlasVI">''1971 Atlas of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;VI</ref> Alexandrovsky Ujezd ble omgjort til «guvernementet Murmansk» av den sovjetiske myndighet juni 1921.<ref name="ATSBook34">''Administrative-Territorial Divisions of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;28</ref> Den 1. august 1927 kunngjorde «Den helrussiske sentrale eksekutivkomité» (VTsIK) to beslutninger: «Om etableringen av Leningrad oblast» og «Angående grensene og sammensetning av Leningrad oblasts ''okrug''er», og ifølge disse ble Murmansk-guvernementet omgjort til Murmansk ''okrug'' (som ble delt inn i seks distrikter) og inkludert inn i [[Leningrad oblast]].<ref name="ATSBook34"/> Dette arrangementet eksisterte kun frem til 28. mai 1938, da ''okrug''en ble separert fra Leningrad oblast, og slått sammen med Kandalaksjsky ''rajon'' i «Den karelske autonome sovjetiske sosialistrepublikk» (Kareliske ASSR), og omgjort til dagens [[Murmansk oblast]].<ref name="Xform">Dekret fra 28. mai 1938</ref>

Alt i alt var sovjettiden vitne til en betydelig befolkningsøkning ({{formatnum:799000}} i 1970 vs. {{formatnum:15000}} i 1913), selv om mesteparten av befolkningen forble konsentrert i de urbane områder langs jernbanene og kysten.<ref name="AtlasIV" /> Mesteparten av de tynt befolkede områdene i utkanten av de urbaniserte områdene ble brukt til reinsdyrgjeting.<ref name="AtlasIV" /> I 1920–1940 ble byen [[Kirovsk (Murmansk oblast)|Kirovsk]] og flere [[Bymessig bosetning|arbeidsbosetning]]er etablert på halvøya.<ref name="AtlasVI" />

[[Samene]] ble tvunget til [[kollektivisering]], med mer enn halvparten av deres [[reinsdyr]]flokker kollektivisert i 1928–1930.<ref name="RobKass" /> I tillegg ble den tradisjonelle samegjetemetoden faset ut til fordel for den mer økonomisk profitable måten som [[Komier|komiene]] brukte, som vektla permanente bosetninger fremfor fri gjetning.<ref name="RobKass" /> Siden samekulturen er sterkt knyttet til gjetepraksisen førte dette til at samene gradvis mistet deres språk og tradisjonelle kunnskap om gjetning.<ref name="RobKass" /> De fleste samer ble tvunget til å bosette seg i landsbyen Lovozero; de som motsatte seg kollektivisering, ble tvunget til [[tvangsarbeid]] eller drept.<ref name="RobKass" /> Uundertrykkelse av samene og andre grupper fortsatte frem til Stalins død i 1953.<ref name="RobKass" /> På 1990-tallet levde 40 % av samene i urbaniserte områder,<ref name="RobKass" /> selv om noen gjette reinsdyr på tvers av store deler av regionen.

Tusener ble [[deportasjon|deportert]] til Kola mellom 1930-tallet og 1950-tallet, og i 2007 var over to tusen av deres [[etterkommer]]e fortsatt bosatt her.<ref name="RIAN">[[RIA Novosti]]. [https://archive.today/20130417185037/http://nw.rian.ru/society/20070926/81576645.html A Monument to the Victims of Political Repressions Is Planned to Open in Murmansk by October&nbsp;30]. 26. september 2007</ref> En betydelig del av folket deportert til Kola var bønder - «[[kulakk]]er» - fra Sør-Russland som ble offer for «[[kulakk|dekulakisering]]».<ref name="KolaEncHist">''Kola Encyclopedia''. [http://kolaenc.gov-murman.ru/history/1920/ Kola Krai in 1920–1939] {{Wayback|url=http://kolaenc.gov-murman.ru/history/1920/ |date=20121111053448 }}</ref> Fangearbeid ble ofte brukt for å bygge nye fabrikker<ref name="Richmond354">Richmond, s.&nbsp;354</ref> og for arbeid i de som alt var bygd: i 1940, for eksempel, ble hele [[Nornickel|Severonikel metallurgiske minekompleks]] gitt til [[NKVD]].<ref name="Ivanova">Ivanova, s.&nbsp;83</ref>

I 1992 opprettet Finland åtte [[varslingsanlegg|varslingsstasjoner]] for [[radioaktivt nedfall]] på Kola, for å bli varslet om atomulykker i området få mil fra norskegrensen. Ifølge finsk strålevern har dette aldri fungert. Siden 1996 ble telefonlinjene til Finland liggende brakk, og den skyldige var [[meteorologi]]sk institutt i [[Murmansk]], som skulle betjene linjene og betale regningene. Finnene antok at linjene ble «brukt til andre formål». Finland hadde investert millionbeløp i systemet til ingen nytte.<ref>[[Ottar Jakobsen]]: Om varslingsstasjonene på Kola, ''[[Dagbladet]]'' 24. oktober 1997</ref>