Redigerer Koksalt (avsnitt)

== Kommersiell utvinning av salt ==
Salt utvinnes i dag kommersielt på hovedsakelig tre måter:

* steinsalt eller gruvesalt
* vakuumsalt fra underjordiske saltkilder og salthorster/saltdomer
* ved naturlig inndamping av havvann i grunne saliner i tropiske eller subtropiske områder.

Verdens produksjon av salt er i dag (2023) på omkring 270 millioner tonn. I dette året var Kina den ledende saltprodusenten på verdensbasis, med et estimert produksjonsvolum på 53 millioner tonn.<ref>[https://www.statista.com/forecasts/237162/worldwide-salt-production «Production of salt worldwide from 1975 to 2023»], ''Statista''</ref> Til Norge importeres år om annet omkring 750&nbsp;000 tonn. Bare ca. 6–7&nbsp;% av dette brukes i husholdninger, mesteparten går til industrien, spesielt kjemisk industri der salt brukes i nær sagt alle typer produkter: [[plast]], [[papir]], [[såpe]], [[glass]] og til [[veisalt]]. Salt benyttes i produksjonen av over 10&nbsp;000 forskjellige produkter.

=== Gruvedrift ===
Utvinning av salt ved gruvedrift i fjell utgjør i våre dager godt over halvparten av verdens produksjon. Fra 1600-tallet av har [[England]] og [[Tyskland]] hatt mange saltgruver, men den utvilsomt mest kjente i Europa er nok [[Saltgruven Wieliczka]] i [[Polen]], litt sør for [[Kraków]]. Den er i dag den mest besøkte turistattraksjonen i Polen, og var blant de første på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]]. I flere tusen år har saltkilder knyttet til gruva vært kjent, men da disse tørket ut, begynte man på 1300-tallet å grave etter det dyrebare saltet. Gruva har ni nivåer, hvorav den laveste ligger på en dybde på 327 meter, og har i alt nær 245 km med haller, gruveganger og korridorer.<ref>[https://www.wieliczka-saltmine.com/individual-tourist/about-the-mine/endless-corridors «Endless corridors»], ''Wieliczka Salt Mine''</ref>

Ikke minst på grunn av det risikable arbeidet i gruva var arbeiderne sterkt religiøse. Ved besøk i gruva vil man se kapeller og helgenfigurer hogd ut i saltstein, det største kapellet på flere hundre m2 har fantastiske skulpturer og relieffer, alt hogd ut av gruvearbeidere gjennom århundrene. Den største hallen benyttes i dag til konserter og andre kulturarrangementer og rommer ca. 1000 tilskuere.

Det er fortsatt stor drift i saltgruver, men steinsalt er i dag lite brukt som annet enn veisalt på grunn av at det ofte inneholder en del forurensinger. 

=== Vakuumsalt ===
[[Fil:Kalkgruber.png|thumb|right|Saltdiapir, som tvinger kalklagene opp, slik at det kan lages kalkgruver som ved Mønsted og Daugbjerg Kalkgruber i Danmark]]
Vakuumsalt er det derimot nok av. Fra saltkilder under jorda pumpes sterkt saltholdig vann opp og kokes under høyt trykk. Disse kilder henter saltet fra underjordiske salthorster, nå kalt [[saltdiapir]]; der de uttørkede saltsjøene ble liggende under jord og grus istedenfor innkapslet i fjell. I [[Mariager]] i [[Jylland]] i Danmark finnes en slik kjempemessig salthorst under jorda; tre kilometer i bredden og fem kilometer høy. Her produseres det årlig omkring 600 000 tonn salt fra en saltdiapir ved Hvornum ved [[Mariager Fjord|Mariagerfjord]].[5] Man regner med at denne saltdiapir er så stor, at der vil være salt til uendret utvinning i 16 000 år.<ref> [https://web.archive.org/web/20120126063259/http://www.akzonobel.com/dk/varemaerker_produkter/globala_varumarken/specialty/jozo.aspx «Jozo Salt»], ''AkzoNobel Danmark''. Arkivert fra [http://www.akzonobel.com/dk/varemaerker_produkter/globala_varumarken/specialty/jozo.aspx originalen] 26. januar 2012.</ref><ref>[https://opgaver.com/site/vis_opgave.php?id=94927 «Fremstilling af salte - Fysik»], ''Opgaver.com''</ref> Saltdiapirfinnes mange steder over hele kloden, men det er til nå ikke funnet slike i Norge.

Salt innkapslet i fjell er uforanderlig, mens salt som ble dekket av stein og grus har gjennom disse hundre av millionene av år fått en helt spesiell form som endres kontinuerlig, om enn bare ørlite grann hvert hundreår. Da salt har en mindre egenvekt enn jord og grus slipes saltklumpen langs kantene når grusen siger ned i forhold til saltklumpen. Overflaten når opp til grunnvannsnivå, her vaskes saltet bort og gir enkelte steder saltkilder som nevnt over.

Vakuumsalt får kallenavnet sitt på grunn av framstillingsmåten. Det bores rør ned i saltdiapir, vann pumpes ned som løser opp saltet, og saltlake stiger opp igjen. Dette renses, uønskede mineraler og sporstoffer felles ut, laken kokes under høyt trykk og saltet blir svært finkornet, meget tørt og rent og inneholder ofte mer enn 99,5&nbsp;% NaCl. Så kan man eventuelt tilsette sunne eller smaksregulerende stoffer, som eksempelvis [[jod]], og det er dette saltet som har størst omsetning til husholdningene. Dette saltet, som er meget rent benyttes også i industrien.

=== Havsalt ===
Det salt som enkelte steder omtales som «det sunne saltet» er rent havsalt. Sjøvannet demmes ved høyvann inn i grunne dammer, saliner. Den stabile varmen får vannet til å fordampe, etter hvert fylles mer vann på dammene, og etter en periodes tørking kan man skuffe saltet opp for hånd eller med svære maskiner. På grunn av den relativt lave varmen fordamper vannet ganske langsomt og gir salt med store krystaller.

Ettersom saltet i prosessen til forbruker bare renses og ikke gjennomgår noen større raffineringsprosess inneholder det alle de mineraler og sporstoffer som finnes i havvannet. Dette er stoffer kroppen trenger. Samtidig er saltet svakere enn vakuumsaltet, med ca. 97&nbsp;% NaCl, og det er litt fuktigere slik at smaken kommer mer fram.

=== Saltproduksjon i Norge, saltbrenning ===
I Norge, hvor det har vært få saltkilder å øse av, har salt fra tidligste tider av vært framstilt av sjøvann som er dampet ut over bål. Slik saltbrenning har foregått nær sagt alle steder langs norskekysten. Se ulike stedsnavn som Saltkopp, [[Saltnes]], skjønt ikke alle, eksempelvis Saltstrømmen og Saltvvatnet.<ref>Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (2007): ''Norsk stadnamnleksikon, 4. utg.,  Det norske samlaget, s. 381</ref>

På [[1600-tallet]] var det større saltverk i [[Trondheimsfjorden]], ved [[Bergen]] og ved [[Langesund]], og mindre sikkert mange flere steder. Det største ble bygget fra [[1739]] og utover på Vallø ved Tønsberg. Her graderte man sjøvannet i store graderhus, vind og varme fikk noe av vannet til å fordampe slik at saltlaken hadde en høyere saltgehalt før man hadde det over i store kar for oppvarming og videre fordamping av vannet. Produksjon av salt på Vallø foregikk fra omtrent [[1743]] til [[1853]], det vil si i rundt hundre år.<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vall%C3%B8_saltverk «Vallø saltverk»], ''Lkalhistoriewiki.no''</ref>