Redigerer Klima (avsnitt)

=== Klassifiseringer knyttet til energi og fuktighet ===

==== Thornthwaites andre system ====
[[Fil:MeanMonthlyP.gif|høyre|miniatyr|Kartskisse av nedbør måned for måned over hele jorden.]]

I 1948 foreslo Thornthwaite et nytt klassifiseringssystem (lett revidert i 1955). Dette gir en bedre beskrivelse av fuktigheten som er tilgjengelig for plantevekst. Et sentralt begrep her er [[potensiell evapotranspirasjon]] (PE), som er den mengden fuktighet som potensielt ville forsvinne ved fordampning fra jordsmonnet og ved [[transpirasjon]] fra plantene (forutsatt at fuktigheten var tilgjengelig). Thornthwaite innlemmet så PE i en ny indeks, som i hovedsak fastslås på grunnlag av forholdet mellom nedbør og PE. Indeksen er høy i fuktige klima og negativ i tørre klima. En indeks på null markerer grensen mellom våte og tørre klima.<ref name="Ahrens" />

I dette systemet opererer en med fuktighetsklasser: hyperfuktig (indeks over 100), fuktig (20 til 100), våt subfuktig (0 til 20), tørr subfuktig (–33 til 0), halvtørr (semiarid) (–67 til –33) og tørr (indeks under –67).<ref>Barry og Chorley, side 339.</ref> Fuktige områder har altså normalt mer nedbør enn fordamping hvert år, mens tørre regioner har større fordampning enn nedbør. Totalt 33 prosent av jordens landområder er vurdert å være tørre eller halvtørre.<ref name="Fredlund1993">{{cite book|author=Fredlund, D.G.|author2=Rahardjo, H.|year=1993|title=Soil Mechanics for Unsaturated Soils|publisher=Wiley-Interscience|url=http://www.soilvision.com/subdomains/unsaturatedsoil.com/Docs/chapter1UST.pdf|format=PDF|isbn=978-0-471-85008-3|accessdate=2008-05-21|oclc=26543184}}</ref>

I tillegg til klimaklassifisering har Thornthwaites fuktighetsindeks blitt brukt til å beskrive forholdet mellom klima og jord- og vegetasjonstyper. Den er også nyttig for studiet av hvordan klimaendringer påvirker fuktigheten. Studier tyder imidlertid på at PE-verdiene i Thornthwaites system blir for høye om sommeren og for lave om vinteren.<ref>Gregory J. McCabe og David M. Wolock: [http://www.int-res.com/articles/cr2002/20/c020p019.pdf «Trends and temperature sensitivity of moisture conditions in the conterminous United States»], ''Climate Research'', volum 20 (2002), side 19–29.</ref> Indeksen kan også benyttes når en skal anslå antallet arter av [[pattedyr]] (og herunder [[planteetere]]) innenfor et gitt område.<ref name="Hawkins2004">{{cite journal|author=Hawkins, B.A.|year=2004|title=Does plant richness influence animal richness?: the mammals of Catalonia (NE Spain)|journal=Diversity & Distributions|volume=10|issue=4|pages=247–252|url=http://repositories.cdlib.org/cgi/viewcontent.cgi?article=1741&context=postprints|doi=10.1111/j.1366-9516.2004.00085.x|accessdate=2008-05-21|last2=Pausas|first2=Juli G.}}</ref>

Termiske klassifiseringer innenfor Thornthwaite-systemet omfatter mikrotermiske-, mesotermiske- og megatermiske regimer. Et mikrotermisk klima kjennetegnes av lav årlig gjennomsnittstemperatur, vanligvis mellom 0 °C og 14 °C, korte somre og en potensiell fordampning mellom 140 mm og 430 mm.<ref>{{cite encyclopedia|title=Microthermal Climate|encyclopedia=Glossary of Meteorology|publisher=American Meteorological Society|url=http://amsglossary.allenpress.com/glossary/search?id=microthermal-climate1|accessdate=2008-05-21}}</ref> Et mesotermisk klima har ikke vedvarende varme eller vedvarende kulde, med potensiell fordampning mellom 570 mm og 1140 mm.<ref>{{cite encyclopedia|title=Mesothermal Climate|encyclopedia=Glossary of Meteorology|publisher=American Meteorological Society|url=http://amsglossary.allenpress.com/glossary/search?id=mesothermal-climate1|accessdate=2008-05-21}}</ref> Et megatermisk klima er et med vedvarende høye temperaturer og rikelig nedbør, med potensiell årlig fordampning på over 1140 mm.<ref>{{cite encyclopedia|title=Megathermal Climate|encyclopedia=Glossary of Meteorology|publisher=American Meteorological Society|url=http://amsglossary.allenpress.com/glossary/search?id=megathermal-climate1|accessdate=2008-05-21}}</ref>

==== Budykos klassifisering ====
Den russiske klimatologen [[Mikhail Ivanovitsj Budyko]] (1920–2001) utviklet i 1956 en klassifisering ikke ulik den til Thornthwaite. Han valgte imidlertid en mer grunnleggende tilnærming, idet han benyttet netto [[solstråling|stråling]] som inngangsverdi i stedet for temperatur. Ved å dividere netto stråling tilgjengelig for fordampning fra en våt overflate med varmen som kreves for å fordampe stedets gjennomsnittlige årsnedbør, får en Budykos tørrhetsindeks. Denne har verdi større enn 1 for tørre områder og lavere enn 1 for fuktige områder. Ørkenklima defineres ved indeks over 3,0, mens for tundraklima har indeks under 0,33. Et problem med denne klassifiseringen har vært mangelen på strålingsmålinger i mange deler av verden.<ref>Barry og Chorley, side 339–340.</ref>

==== Terjung og Louies klassifisering ====
Geografene Werner H. Terjung og Stella S-F. Louie fra USA publiserte i 1972 en klassifisering basert på årstidsvariasjoner i inngående og utgående energimengde til jorden. På grunnlag av dette utviklet de et system med 62 klimatyper i seks hovedgrupper.<ref>Barry og Chorley, side 340.</ref>