Redigerer Klaus Barbie (avsnitt)

== Rettssaken ==
[[Fil:Jacques_Vergès_et_Klaus_Barbie_lors_de_son_procès._Lyon_1987_(dessin_de_Calvi).jpg|thumb|Barbie i retten med sin forsvarer, maoisten Vergès.]]
11. mai [[1987]] begynte rettssaken. Barbie var anklaget for [[forbrytelser mot menneskeheten]], ettersom hans krigsforbrytelser var foreldet. [[Domstol]]en anså det å være bevist at Barbie var ansvarlig for deportasjonen av 842 franske jøder og motstandsmenn til [[Auschwitz]].<ref name="Time">{{Webbref |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,964957,00.html |titel=France A Verdict on the Butcher |hämtdatum=10. oktober 2011 |efternamn=Painton |förnamn=Frederick |efternamn2=Dowell |förnamn2=William |författarlänk= |datum=13. juli 1987 |verk=[[Time (tidskrift)|Time]] |språk=engelsk |arkivurl=https://www.webcitation.org/62KOOV0gZ?url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,964957,00.html |arkivdatum=2011-10-10 }}</ref> Hans forsvarer var den berømte fransk-algeriske advokaten [[Jacques Vergès]].<ref>[http://www.dagbladet.no/2013/08/16/nyheter/politikk/krig_og_konflikt/utenriks/samfunn/28726357/  «Djevelens advokat» er død,] ''[[Dagbladet]]'' 16. august 2013</ref>

Barbie ankom i [[håndjern]] som ble fjernet da han satte seg i en stol som først ble sjekket for eventuelt [[sprengstoff]]. Flere enn tusen fremmøtte fikk plass i salen. Forsvareren Vergès fikk Barbie til å le. Vergès var [[Maoisme|maoist]] og knyttet til [[terrorist]]er som [[Pol Pot]]. For ham var vold og [[kriminalitet]] et legitimt politisk virkemiddel: «''Kriminalitet skaper fremskritt,''» presenterte han som sitt synspunkt, og for ham spilte det ingen rolle om Barbie var skyldig eller ei. For Vergès var sakens kjerne at alle nasjoner har sin Barbie, slik at det var [[hykleri]] å stille enkeltindividet for retten: «''Du er verken verre eller bedre enn en amerikansk offiser i [[Vietnam]] som bomber sivile med [[napalm]].''» Mot seg hadde han 39 advokater som representerte Gestapos ofre. Vitnet Simone Lagrange<ref>[https://france3-regions.francetvinfo.fr/auvergne-rhone-alpes/simone-lagrange-deces-d-un-temoin-cle-au-proces-barbie-931019.html Simone Lagrange, opptak fra retten]</ref> var som trettenåring blitt slått og dradd etter håret av Barbie, fordi hun ikke visste hvor hendes to yngre søsken befant seg etter evakueringen. Lagrange spurte Barbie om han kjente henne igjen. Han svarte: «''Når man har sittet i fengsel i syv måneder, er det alltid hyggelig å se en tiltrekkende kvinne.''» Lagrange ble krenket, og Barbie fortsatte: «''Ditt problem er at du ikke forstår en spøk.''» At Lagranges mor ble gasset ved ankomsten til Auschwitz, og faren skutt gjennom hodet foran øynene på datteren, avviste Vergès som «''velutviklet [[fantasi]]''»: «''Tanken om at [[antisemittisme]] som er like gammel som verden selv, like gammel som [[Romerriket]], kunne føre til [[folkemord]], er latterlig,''» hevdet han.<ref>Guy Walters: ''Jakten på ondskapen'' (s. 395-97)</ref>

Tre kvinner vitnet om sitt møte med Barbie under krigen. Simone Lagrange og foreldrene hennes ble angitt av en fransk nabo som jøder og motstandsfolk, og arrestert 6. juni 1944, [[D-dagen]]. Lagrange ble ikke redd da hun så Barbie i Gestapos hovedkvarter i Lyon; han var kledd i dress og koste med en katt, og han sa at Lagrange var pen. Men så slo han henne i ansiktet. Lise Lesevre forklarte at han hadde torturert henne i ni dager i 1944, nesten druknet henne i et badekar og knust en [[ryggvirvel]]. Ennat Leger forklarte seg om Barbies «''villskap. Man kan ikke forestille seg det. Han knuste tennene mine, han slet meg i håret. Han tvang en flaske inn i munnen på meg til leppene sprakk av presset.''»<ref>[https://writing.upenn.edu/~afilreis/holocaust_new/barbie.php «Barbie: women testify of torture at his hands», ''Philadelphia Inquirer'', 23. mars 1987]</ref> Simone Lagrange skrev senere boken ''Coupable d'être née'' (= Skyldig i å være født) om sin tid i Auschwitz der hun møtte [[Josef Mengele|dr. Mengele]].<ref>[https://www.libraryjournal.com/review/as-a-young-girl-of-thirteen-simone-lagrange-remembers-auschwitz Simone Lagrange minnes Auschwitz]</ref>

=== Domfellelse ===
På rettssakens siste dag ble Barbie spurt om han hadde noe å si til sitt forsvar. Han reiste seg og benektet med et svakt smil at han hadde noe ansvar for aksjonen i Izieu: «''Jeg bekjempet motstandsbevegelsen, som jeg respekterer, og med strenghet, men det var krig, og krigen er over nå. Takk.''» 4. juli 1987 ble Barbie dømt til livsvarig fengsel, men ikke av en enstemmig [[jury]]. For Vergès stilte fransk rettsvesen med denne dommen på linje med nazismen. Han minnet om at sentrale nazister som [[Karl Dönitz|Dönitz]] og [[Baldur von Schirach]] ikke fikk like streng dom, men nå hadde franskmennene klart «''å overgå mestrene på dette område''». Med væpnet vakt ble Barbie kjørt til Lyons fengsel, der han tilbrakte resten av sitt liv.<ref>Guy Walters: ''Jakten på ondskapen'' (s. 397)</ref>

Fire år etter domfellelsen ble han rammet av [[leukemi]] og døde 77 år gammel i sin fengselscelle.<ref name="Time" />