Redigerer
Kattefamilien
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Ernæring== Mange kattedyr spiser gress, men for øvrig er alle artene typiske kjøttetere. De er som regel lite kresne og spiser gjerne alle slags dyr de kan rå med. Enkelte individer kan riktignok spesialisere seg på én eller få arter byttedyr. [[Kanadisk gaupe]] lever for en stor del av snøskohare. Men dette kan skyldes at andre dyr er vanskelig å få tak i gjennom den lange og kalde vinteren. De fleste byttedyr er mindre enn kattedyret selv, men noen kattedyr er i stand til å drepe byttedyr betydelig større enn seg selv. [[Gnagere]] og [[hovdyr]] utgjør gjerne mye av dietten for henholdsvis små og større kattedyr – delvis fordi det ofte er så mange av dem. Små og mellomstore kattedyr snapper gjerne [[fugler]] – særlig de minste artene også [[insekter]] og [[edderkopper]]. Noen kattedyr tar husdyr – fra kyllinger og annet fjærfe til småfe og svin; tilmed hester for de største artenes vedkommende. I Norge antas [[gaupe|gaupa]] å ta flest sauer av de store rovdyrene<ref>{{Kilde www |url=http://www.rovviltportalen.no/content/500039612/Gaupe-tar-mest-sau-av-rovdyrene |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-04-13 |arkiv-dato=2015-12-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151225061118/http://www.rovviltportalen.no/content/500039612/Gaupe-tar-mest-sau-av-rovdyrene |url-status=yes }}</ref>. Også tam[[rein]] er utsatt. Overraskelsesmomentet gjør at disse ikke kan benytte seg av geviret og klovene, som ellers er gode forsvarsvåpen. Enkelte kattedyr snapper med seg hunder hvis de kommer til. I [[India]] er leoparden kjent for slike matvaner. Også ville hundedyr – selv fullvoksne [[ulv]]er og [[Afrikansk villhund|afrikanske villhunder]] – er utsatt. Større kattedyr kan ta mindre slektninger hvis de klarer å overliste dem<ref>http://www.ifinnmark.no/nyheter/katter-tatt-av-gaupe/s/1-30002-5307257#_ga=1.112127302.396436343.1408786027</ref>. Enkelte kattedyr, som [[fiskerkatt]]en og [[jaguar]]en, jakter gjerne i vann – fiskerkatten, iallfall noen individer, ser ut til hovedsakelig å leve av fisk. De største kattedyrene kan være farlige for mennesker. Også mindre arter kan angripe mennesker. I vill tilstand gjelder dette vesentlig mødre som forsvarer ungene. Fiskerkatten skal kunne snappe med seg små barn i et ubevoktet øyeblikk<ref>Bambaradeniya 2006, s. 243</ref>. Men ville kattedyr skyr som regel mennesker. Mange kattedyr er lette å temme hvis de tas som små. Men de er ikke domestisert gjennom tusenvis av generasjoner slik tamkatten er, og de kan angripe både voksne og barn hvis de føler seg truet eller vil forsvare sitt territorium. Noe lignende gjelder ofte for hybrider mellom tamkatter og ville småkatter (som [[jungelkatt]] og [[leopardkatt]]). Som mange andre rovdyr spiser iallfall noen kattedyr av kadaver. En kan derfor ikke nødvendigvis trekke sikre konklusjoner om hva de er i stand til å drepe ved å påtreffe et kattedyr ved et kadaver eller ved å studere mageinnhold. En flokk med løver kan for eksempel stjele byttedyr nedlagt av [[flekkhyene]]r, [[gepard]]er og [[leopard]]er. ===Plassen i næringskjeden=== De største kattedyrene på stedet – for eksempel gaupa i Norge, leoparden på Sri Lanka<ref>Bambaradeniya 2006, s. 236</ref> og pumaen i Nord-Amerika<ref>http://www.predatordefense.org/docs/ecological_role_species.pdf</ref> – kan være topp-predatorer: De befinner seg øverst i [[næringskjede]]n. I praksis er det mer komplisert – pumaen kan slå ned på selv en voksen ulv, men risikerer å bli drept og spist av en ulveflokk hvis den ikke klarer å redde seg opp i et tre, og foreldreløse pumaunger kan bli offer for selv mindre rovdyr. Og i tropisk Amerika, hvor pumaen konkurrerer med [[jaguar]]en, må den gjerne nøye seg med mindre byttedyr. ===Tilpasning til tørke=== Arter som [[sandkatt]] og [[svartfotkatt]], som hører hjemme i tørre strøk med sterk hete om dagen, utnytter væskeinnholdet i føden så godt at de sjelden trenger drikkevann. Det er en nyttig tilpasning både fordi det kan være langt mellom vannkildene og fordi de er utsatt for større rovdyr på slike steder. Men de trenger mye næring på den måten – en hann av svartfotkatt kan spise opptil 450 g på ett døgn<ref>{{Kilde www |url=http://www.indiantiger.org/wild-cats/black-footed-cat.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-12-22 |arkiv-dato=2012-05-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120504081419/http://www.indiantiger.org/wild-cats/black-footed-cat.html |url-status=død }}</ref>, ca ¼ av dyrets egen vekt. ===Jaktmetoder=== [[Fil:Gepardjagt1 (Acinonyx jubatus).jpg|miniatyr|venstre|En jagende [[gepard]] kan nå en toppfart på opp mot {{nowrap|110 km/t}}. Den er med det verdens hurtigste [[landpattedyr]].]] Kattedyrenes sanseapparat er tilpasset artenes levesett. Som rovpattedyr jakter kattene byttedyr. Under jakten utviser gjerne kattene stor tålmodighet. Noen arter jakter langs bakken, mens andre jakter i trærne; atter andre ligger og lurer i et tre mens de venter på at byttedyr skal komme innen rekkevidde. Og noen få arter jakter i vann. Kattedyrenes typiske jaktmetode har gått inn i dagligspråket: ''Stille som en katt'' smyger de seg inn på byttet – for så å kaste seg over det i et ''tigersprang'', et sprang som for tigeren kan bli opp mot {{nowrap|10 m}} langt. En puma kan gjøre sprang på {{nowrap|12 m}}; en gaupe klarer opptil {{nowrap|7 m}}. Mislykkes tigerspranget, kan byttedyret forfølges med stor hastighet. Også geparden smyger seg så nært opp til et bytte som mulig, men den arten gjør ikke et tigersprang, men en sprint. Geparden kan ta igjen selv de hurtigste antilopene, om ikke forspranget er for stort, og angrepene lykkes i uvanlig høy grad, til rovpattedyr å være. Men kattedyr er lite utholdende og avhengige av å nå i kapp byttet raskt. Kattedyrenes spenst setter dem også i stand til å hoppe høyt. [[Serval]]en kan hoppe 3 m til værs for å snappe en fugl. I mer beskjeden målestokk kan en vanlig tamkatt bruke samme jaktteknikk. Vanligvis slår kattene byttet over ende med en kombinasjon av fart og vekt. Deretter kutter de av surstofftilførselen gjennom å bite/klemme over strupen, slik at byttet dør ved kvelning. Små bytter drepes gjerne momentant. [[Jaguar]]en, som har de kraftigste kjevene av alle kattedyr, penetrerer hodeskallen på byttet med hoggtennene og dreper det momentant. Denne teknikken er imidlertid uvanlig blant andre kattedyr som nedlegger store byttedyr.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon