Redigerer Karbondioksid (avsnitt)

== Egenskaper ==
[[Fil:Colored phase diagram of carbon dioxide (multi language).svg|mini|[[Fasediagram]] for karbondioksid (ikke i målestokk)]]
[[Fil:Kristallstruktur-Kohlenstoffdioxid.png|mini|[[Krystallstruktur]] i [[tørris]].]]

=== Fysiske egenskaper ===
Karbondioksid opptrer ved [[Standard trykk og temperatur|normalt trykk]] som et fast stoff ved temperaturer under -78,5&nbsp;°C. Dette stoffet kalles [[tørris]]. Hvis dette blir oppvarmet vil det ikke smelte, men blir [[Sublimasjon|sublimert]] direkte til [[gass]]form.

[[Trippelpunkt]] der de tre fasene av faststoff, væske og gass finnes ved [[termodynamisk likevekt]], er ved en temperatur på -56,6&nbsp;°C og et trykk på 5,19&nbsp;[[Bar (enhet)|bar]].<ref name="GESTIS">{{kilde www|tittel=Carbon dioxide|utgiver=dguv.de|3=|url=http://gestis-en.itrust.de/nxt/gateway.dll/gestis_en/001120.xml?f=templates$fn=default-doc.htm$3.0|arkivdato=|besøksdato=22. januar 2017}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.</ref>

Den [[Kritisk punkt|kritiske temperaturen]] er 31,0&nbsp;°C, det kritiske trykket 73,8&nbsp;bar og den kritiske tettheten 0,468&nbsp;g/cm³.<ref name="GESTIS" /> Under den kritiske temperaturen kan karbondioksid komprimeres ved trykkøkning til en fargeløs væske.<ref name="HoWi" /> Ved romtemperatur kreves et trykk på cirka 60&nbsp;bar for at CO<sub>2</sub> skal være i væskeform.

Fast karbondioksid krystalliserer i [[kubisk]] [[krystallstruktur]] i [[romgruppe]] Pa-3 (romgruppe nummer 205) med gitterparameteren ''a''&nbsp;=&nbsp;562,4&nbsp;[[Picometer|pm]].<ref>A. Simon und K. Peters: ''Single-crystal refinement of the structure of carbon dioxide.'' In: ''Acta Crystallographica Section B.'' 1980, B36, S.&nbsp;2750–2751, [[doi:10.1107/S0567740880009879]].</ref>

Karbondioksid absorberer [[elektromagnetisk stråling]] hovedsakelig i regionen av spektret av [[infrarød]], noe som gir [[molekylær vibrasjon]]er. Dette er selve årsaken til stoffets egenskap som [[klimagass]].

Dens [[løselighet]] i vann er forholdsvis høy. Ved 20&nbsp;°C under [[Standard trykk og temperatur|normalt trykk]] er metning i likevekt med ren karbondioksid ved 1688 mg/l. For sammenligning er løseligheten av oksygen eller nitrogen som følger: I rent oksygen er metningen allerede nådd ved 44 mg/l og ved ren nitrogen ved 19mg/l.<ref>Frank Wisotzky:''Angewandte Grundwasserchemie, Hydrogeologie und hydrogeochemische Modellierung: Grundlagen, Anwendungen und Problemlösungen'', 2011, Springer Verlag, ISBN 978-3-642-17812-2, S.&nbsp;65.</ref> I standard tilstand er [[tetthet]] av karbondioksid 1,98&nbsp;kg/m³.<ref name="Bau">Roland Benedix: ''Bauchemie''. Vieweg+Teubner Verlag, ISBN 978-3-8348-0584-3, S.&nbsp;113.</ref>

=== Molekylære egenskaper ===
Karbondioksidmolekylet er lineært, det vil si at alle tre atomer ligge på en rett linje. Karbonet er bundet til to oksygenatomer med [[dobbeltbinding]]er, begge oksygenatomene har to frie elektronpar. Karbon-oksygen avstanden er 116,32&nbsp;pm<ref name="HoWi">{{Kilde bok | forfatter=A. F. Holleman, E. Wiberg, N. Wiberg:  | tittel=Lehrbuch der Anorganischen Chemie | artikkel= | utgivelsesår=1995  | forlag= de Gruyter | isbn=3-11-012641-9  | url= | side=860 }}</ref> Karbon-oksygenbindinger er polarisert på grunn av de forskjellige elektronegativitetene til karbon og oksygen. Imidlertid vil de elektriske dipolmomenter oppheve hverandre utover på grunn av symmetri, slik at molekylet ikke har noe elektrisk dipolmoment.

=== Kjemiske egenskaper ===
[[Fil:Drinking glass 00118.gif|mini|Boblende karbondioksid]]

Oppløst i vann danner karbondioksid [[karbonsyre]] (H<sub>2</sub>CO<sub>3</sub>), hvor mer enn 99&nbsp;% av karbondioksidet bare er fysisk oppløst. Derfor er den vandige løsningen svakt sur. Karbonsyre som sådan, og den oppløste karbondioksid, er i en [[Kjemisk likevekt|likevekt]] med deres [[Dissosiasjon (kjemi)|dissosiative stoffer]] [[hydrogenkarbonat]] (''bikarbonat'', HCO<sub>3</sub><sup>-</sup>) og [[karbonat]] (CO<sub>3</sub><sup>2-</sup>), som er i et [[pH]]-verdi avhengig forhold til hverandre. I vann ligger denne likevekten hovedsakelig mot siden av karbondioksid og bare i liten grad dannes det hydrogenkarbonationer.

Dersom oksoniumioner (H3O<sub>3</sub>) som er dannet i løpet av dissosiasjon blir oppfanget ved tilsetning av en alkalisk oppløsning med hydroksidioner (OH<sup>-</sup>), idet mengdeforholdet skifter i favør av karbonater.

: <math>\rm CO_2 + 2\ H_2O \rightleftarrows HCO_3^- + H_3O^+</math>
: <math>\rm HCO_3^- + H_2O \rightleftarrows CO_3^{2-} + H_3O^+</math>

Karbondioksid er en meget svak [[oksidasjonsmiddel]]. Uedle metaller som for eksempel [[magnesium]] fungerer som et sterk [[reduksjonsmiddel]], reagere i med karbondioksid til å danne karbon og metalloksider:<ref>Hans-Dieter Barke: ''Chemiedidaktik heute''. Springer-Verlag, Berlin 2001, ISBN 3-540-41725-7, S.&nbsp;30.</ref>

: <math>\mathrm{CO_2 + 2\ Mg \longrightarrow \ C + 2\ MgO}</math>

På grunn av den positive partialladningen til karbon reagerer karbondioksid som [[elektrofil]] i [[karboksylering]] av ''karbon nukleofiler'' slik som ''metall-alkylider'' eller ''alkylmagnesium'' for å danne en karbon-karbon-binding. Med karbondioksid reagerer med fenolsyre med reaksjonsstoffet [[fenolkarboksylsyrer]].