Redigerer Jules Verne (avsnitt)

== Påvirkningen fra Hetzel ==
Den påvirkning som Vernes utgiver Hetzel hadde på forfatterskapet til Verne var betydelig. Verne, som var lykkelig over å finne en utgiver som hadde tro på hans tekster, gikk med på mange av Hetzels endringsforslag. Ikke bare refuserte Hetzel minst én av hans romaner (''Paris i det 20. århundre''), han ba også Verne  om å gjøre betydelige endringer. En av de mest påtagelige var at Hetzel forandret Vernes pessimisme til det motsatte. I kontrast til den alminnelige oppfatning var ikke Jules Verne noen stor entusiast av teknologi og utvikling, noe som ble mer tydelig i forfatterskapet etter Hetzels bortgang.<blockquote>

Forleggeren hadde lenge, i tillegg til å godkjenne eller forkaste fremlagte manus, også stor påvirkning under selve ideutviklingen og skriveprosessen. Ofte førte dette til konflikter. Det er vanskelig å si i ettertid hvorvidt Hetzels veiledning og pålegg bidro til å fremme Vernes karriere eller om dette la lokk på et potensielt enda rikere forfatterskap. Verne lyttet uansett stort sett med rimelig velvilje til sin forleggers råd og krav. Men korrespondanse og upubliserte manusutkast viser at i ett spesielt tilfelle var uenigheten så vidt stor at de ikke kunne enes. I spørsmålet om identiteten til den bitre kaptein Nemo måtte de inngå kompromiss. Jules Verne var generelt politisk engasjert, og hadde åpenbart stor sans for revolusjonshelter. Dette kom frem ved flere anledninger, blant annet gjennom valg av tema for romanene som kom senere. ''En verdensomseiling under havet'' ble til mens forfatteren var politisk opprørt i forbindelse med oppstand i Polen under russisk styre, spesielt etter konfrontasjoner i 1863. Ut fra forfatterens korrespondanse med forleggeren forstår vi at Kaptein Nemo i Vernes opprinnelige manus var en polsk aristokrat, vitenskapsmann og frihetskjemper. Forleggeren godtok imidlertid ikke det politiske engasjementet hos Verne, og forlangte et mer politisk akseptabelt bakteppe for handlingen. Han var redd at de nære russisk-franske forbindelsene skulle ta skade. I tillegg var han nok redd for at det også ville gå ut over boksalget. Russland skal ha vært et godt marked for forlaget. Jules Verne skrev etter påtrykk fra Hetzel om fortellingen, og tenkte ut en annen årsak til kapteinens hevngjerrighet. Først i siste bok i Nemo-trilogien ''(Kaptein Grants barn'', ''En verdensomseiling under havet'' og ''[[Den hemmelighetsfulle øya]]'') blir vi fullt ut kjent med kapteinens nasjonalitet og bakgrunn. Kaptein Nemo forteller til de strandede øyboere at han er den indiske prins Dakkar, sønn av Rajaen av Bundelkhand . Konflikter og opprør under imperialistisk styre i India var angivelig bakgrunnen for hans senere handlinger.

En lignende konflikt mellom forlegger og forfatter oppsto ti år senere i forbindelse med romanen "Michel Strogoff, Tsarens kurér". Da var Russland igjen tema i nyhetsbildet, i etterkant av en storstilt ekspansjon i Sentral-Asia, sør for Sibir i 1870-årene. Handlingen i Vernes romanen er et tankeeksperiment: Hva om folkegruppene i sør-øst i stedet hadde reist seg og organisert en motoffensiv i tiden før 1873? Verne modellerte sin tsar-figur omkring den sittende regenten, men alle hint som kunne knytte fortellingen til reelle hendelser og peke mot Aleksander II og samtidens Russland, ble fjernet etter press fra forleggeren. Igjen var forlaget engstelig for å skade Frankrikes forhold til Russland og for at russisk boksalg skulle svikte dersom boken førte til negativ oppmerksomhet omkring et imperialistisk tsar-regime. Boktittelen som ble valgt i 1876, og som utelot henvisning til tsar-Russland, var et pålegg fra forlaget som Jules Verne mislikte sterkt. Han ville at boken skulle hete «Le Courrier du Czar» – ikke bare fokusere på navnet Michel Strogoff – slik resultatet ble. Forleggeren ønsket dessuten å ha et forord i bokutgaven der det ble understreket at dagens Russland var et helt annet regime enn det gamle Russland. I brevvekslingen mellom forfatter og forelegger like forut for publiseringen kommer Vernes sterke protester tydelig frem. 

[kilde: Etterord ved Per Johan Moe i ''En verdensomseiling under havet'' (2015), ''Michel Strogoff, Tsarens kurér (2016) og Den hemmelighetsfulle øya'' (2018)] </blockquote>