Redigerer Jostedalen (avsnitt)

=== Nybygging === 
I perioden 1563-1600 var det en stor økningen i nye garder i Jostedalen. Ei skatteliste fra 1585 viser at de fleste gardene i Jostedalen da var bosatt. Ut fra det må vi nok tro at også Vigdal var bosatt i 1585.

Bygdebokforfatterne [[Jon Laberg]]<ref>Laberg, 1939, s 16-17</ref> og [[Lars Øiane]]<ref>Øiane, 1994</ref> skriver at innflytterne til Jostedalen kom fra [[Nordfjord]]. Arne Kvitrud<ref>Arne Kvitrud: Luster etter den store manneduaden, 1998.</ref> skriver i første halvdelen av 1600-tallet eide kona til lensmannen Knut Sjursen Åsen odelsgods i Luster, så hun kom nok fra Luster. Jordeie utenfor Sogn var der ikke. Mellom bøndene i Luster var det mange jordeiere. Ut fra det skulle en tro at jostedølene gjennomsnittlig hadde mindre penger enn i nabobygdene. De har nok ikke hørt til de høyeste sosiale lagene. Andre har prøvd å finne ut hvor jostedølene kom fra ved å se på dialekten og på kranieformer. De observerte kranieformene i Jostedalen kring 1900 hadde den sterkeste likheten med kranier fra Luster og Hafslo, men også med innslag fra Nordfjord. Dialekten har målmerker fra både Sogn, Nordfjord og Gudbrandsdalen, men hvor påvirkningen fra Nordfjord er sterkest. Det ser ut til at det var tilflytterer fra flere nabobygder. Svakest er innslaget av gudbrandsdøler.

Jostedal kirke (Jostedal kyrkje) er en langkirke fra 1660, i tømmer og har 100 plasser.