Redigerer Jorden (avsnitt)

=== Aksens helning ===
Sommeren 2009 dannet jordaksen en vinkel på [[aksehelning|{{Nowrap|66'''°'''33'''′'''42''','''5'''″'''}}]] med baneplanet. For tiden øker denne vinkelen med ca. {{Nowrap|0,46 [[buesekund]] pr. år}}.
Denne [[aksehelning]]en er årsaken til at solvinkelen og dermed innstrålt energi varierer med årstidene. På høyere breddegrader enn [[nordlige polarsirkel|nordlige]] og [[sydlige polarsirkel]] {{Nowrap|(66'''°'''33'''′'''42''','''5'''″'''}} (sommeren 2009)) vil Solen ikke komme over horisonten eller være over horisonten i løpet av døgnet i en viss del av året. Mellom [[vendekretsene]] {{Nowrap|(23'''°'''26'''′'''17''','''5'''″'''}} N og S (sommeren 2009)) vil Solen stå i [[senit]] midt på dagen to dager i året.

Jordaksens helning varierer mellom 67,9° og 65,5° over en periode på 41&nbsp;000 år. I tillegg vil jordaksen over en periode på 23&nbsp;000 år tegne en dobbelt [[kjegle]]flate – jordaksen «[[slingring (rotasjon)|slingrer]]». Denne bevegelsen — ''presesjonen'' — gjør at Nordpolen over tid peker mot forskjellige punkter på himmelen. I dag peker aksen mot [[Polarstjernen]], mens den om 12&nbsp;000 år vil peke mot [[Vega (stjerne)|Vega]].

Den samlete virkningen av de sykliske endringene i banens eksentrisitet, jordaksens helning og jordaksens slingring gir store nok endringer i innstrålt energi på ulike breddegrader til langt på veg å forklare tidligere klimasvingninger, istider og varmeperioder. Denne teorien ble første gang fremsatt av den jugoslaviske matematikeren [[Milutin Milanković]].