Redigerer Joan Baez (avsnitt)

=== Engasjement for fred og menneskerettigheter ===
I 1956 hørte Baez for første gang [[Martin Luther King jr.|Martin Luther King Jr.]], tale om [[ikkevold]], [[Borgerrettigheter|sivile rettigheter]] og sosiale endringer, talen førte til at hun fikk tårer øyne.<ref name=":5" /> Flere år senere ble de to venner og Baez deltok i mange av borgerrettighets arrangementene som Dr. King var med på å organisere.<ref name=":5" />

I 1958, 17 år gammel, begikk Baez sin første [[sivil ulydighet]] ved å nekte å forlate klasserommet på Palo Alto High School i Palo Alto, California, under en luftangrepsøvelse.<ref>{{Kilde www|url=http://www.conelrad.com/atomicsecrets/secrets.php?secrets=10#newspaper|tittel=CONELRAD: Atomic Secrets {{!}} Atomic Breakfast Club: Joan Baez's First Protest [1958]|besøksdato=2021-09-28|verk=www.conelrad.com|arkiv-dato=2018-02-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180228110148/http://www.conelrad.com/atomicsecrets/secrets.php?secrets=10#newspaper|url-status=yes}}</ref>

De første årene av Baez' karriere var Civil Rights Movement ([[borgerrettigheter]]) i USA et fremtredende tema. Hennes fremføring av "[[We Shall Overcome]]", skrevet av [[Pete Seeger]] og [[Guy Carawan]], ble å høre på en rekke arrangementer utover på 1960-tallet.

I august 1963 deltok hun i [[March on Washington for Jobs and Freedom]] sammen med andre artister blant andre [[Mahalia Jackson]], [[Odetta]] og [[Peter, Paul and Mary]]. Baez ledet igjen allsangen med "We Shall Overcome" med 200.000 deltakere.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Levine, Peter  | utgivelsesår = 1971 | tittel = Protest songs | isbn = 8205055270 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110805115 | side = }}</ref> Hun deltok også i marsjene Selma til [[Montgomery]] i 1965 for stemmerett.<ref>{{Kilde avis|tittel=Freedom Journey 1965: Selma to Montgomery March in pictures|url=https://www.theguardian.com/film/gallery/2014/dec/17/1965-selma-montgomery-march-stephen-somerstein|avis=The Guardian|dato=2014-12-17|besøksdato=2021-09-28|issn=0261-3077|språk=en-GB}}</ref>

Innspillingen hennes av sangen "Birmingham Sunday" (1964), skrevet av hennes svoger, Richard Fariña, ble brukt på starten av [[4 Little Girls]], [[Spike Lee|Spike Lees]] dokumentarfilm fra 1997, om de fire unge jentene som ble drept av terrorbomben i 16th Street Baptist Church i 1963.

Baez grunnla i 1965 [[The Institute for the Study of Non-Violence]] i [[California]]<ref name="Rander" /> og i 1979 hjelpeorganisasjonen [[Humanitas International]].

Hun er aktiv [[pasifist]] og protesterte høylytt mot den [[Vietnamkrigen|amerikanske krigføringen i Vietnam]]. I 1964 markerte hun offentlig motstand mot [[Skatt|skatter]] ved å holde tilbake seksti prosent av inntektsskatten fra 1963. I 1964 grunnla hun Institute for the Study of Nonviolence (sammen med sin mentor Sandperl) og oppmuntret til motstand på konsertene. Institute for the Study of Nonviolence ville senere forgrene seg til Resource Center for Nonviolence.<ref>{{Kilde www|url=http://www.joanbaez.com/links.html|tittel=The Joan Baez Web Pages|besøksdato=2021-09-28|dato=2016-03-16|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2016-03-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160316164626/http://www.joanbaez.com/links.html|url-status=yes}}</ref>
[[Fil:JoanBaez1966-1a.jpg|miniatyr|Joan Baez, Ostermarsch 1966]]
I hennes biografi fra 1966, Daybreak, er det meget detaljert opplysninger om hennes liv og hennes antikrigsengasjement. Boken er dedisert til menn som står overfor fengsel for å ha motsatt seg utkallelse til det militære.

Hun har deltatt i en mengde antikrigsmarsjer og samlinger, som protester i New York organisert av Fifth Avenue Vietnam Peace Parade Committee, den første i 1966. Baez ble fengslet etter å ha støttet motstand mot vernepliktstjeneste i Vietnam.<ref>{{Kilde www|url=https://www.chicagotribune.com/news/ct-xpm-1987-06-28-8702170481-story.html|tittel=THE VOICE OF JOAN BAEZ|besøksdato=2021-04-04|dato=28. juni 1987|fornavn=Iain|etternavn=Blair|språk=en-US|verk=chicagotribune.com}}</ref> En gratis konsert i 1967 ved [[Washingtonmonumentet]] i [[Washington D.C.|Washington DC]], tiltrakk seg 30 000 mennesker for å høre hennes antikrigsbudskap.<ref>{{Kilde avis|tittel=30,000 in Capital at Free Concert by Joan Baez; Folk Singer Chides D.A.R., Which Protested U.S. Site|url=https://www.nytimes.com/1967/08/15/archives/30000-in-capital-at-free-concert-by-joan-baez-folk-singer-chides.html|avis=The New York Times|dato=1967-08-15|besøksdato=2021-09-28|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=B. Drummond Ayres Jr Special To the New York|etternavn=Times}}</ref>

Baez var med på å grunnlegge USA-avdeling av [[Amnesty International]] på 1970-tallet, og har forblitt en aktiv tilhenger av organisasjonen.

Hun besøkte [[Hanoi]] julen 1972 og opplevde den amerikanske bombingen av byen under [[Operasjon Linebacker II]]. Sammen med Baez var [[Telford Taylor]] (general og jussprofessor), presten Michael Allen og vietnamveteranen Barry Romo. De søkte tilflukt i [[Sofitel Legend Metropole Hanoi|hotellets]] bomberom mens amerikanske fly bombet byen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bunker in Vietnam: Wo Joan Baez gegen US-Bomben ansang|avis=Spiegel Online|url=http://www.spiegel.de/einestages/vietnamkrieg-wie-joan-baez-1972-im-hotelbunker-schutz-suchte-a-1121507.html|besøksdato=2019-01-05|etternavn=Margara|fornavn=Andreas|dato=2016-12-18}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/opinion/op-ed/la-oe-tom-vietnam-war-20161024-snap-story.html|tittel=Tom Hayden on America's legacy in Vietnam|besøksdato=2019-01-05|forfattere=|dato=20. januar 2013|fornavn=Tom|etternavn=Hayden|verk=latimes.com|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/politics/politics-news/joan-baez-in-hanoi-12-days-under-the-bombs-112429/|tittel=Joan Baez in Hanoi: 12 Days Under the Bombs|besøksdato=2019-01-05|dato=1973-02-01|fornavn=Tim|etternavn=Cahill|fornavn2=Tim|etternavn2=Cahill|språk=en-US|verk=Rolling Stone}}</ref> Opptak fra turen utgjør den ene siden av albumet ''[[Where Are You Now, My Son?]]'' utgitt i 1973.<ref>Hunt, A. E. (1999). ''The turning: A history of Vietnam veterans against the war''. NYU Press.</ref><ref>https://www.britannica.com/topic/Where-Are-You-Now-My-Son</ref> Baez har spilt inn materiale av [[Jackson Browne]].<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Historien om rock: Intelligent selvsentrering | isbn = 8252518168 | utgivelsessted = Stabekk | forlag = Den norske bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020348008 | side = }}</ref>

Hun var med på en rekke arrangementer mot Vietnamkrigen, det kulminerte med [[Phil Ochs|Phil Ochs's]] The War Is Over celebration i New York i mai 1975.

I 1976 ble hun tildelt Thomas Merton prisen for sin pågående aktivisme.

Etter Vietnamkrigens slutt engasjerte hun seg mot kommunistenes brudd på menneskerettigheter. Den 30. mai 1978 satte hun annonse i flere amerikanske aviser med åpent brev til myndighetene i Vietnam med krav om respekt for menneskerettigheter.<ref>{{Cite news| title=Joan Baez starts protest on repression by Hanoi | publisher=''The New York Times'' | date=30. mai 1979 | page=A14}}  Accessed February 3, 2008.</ref> I 1980 deltok hun sammen med blant andre [[Liv Ullmann]] marsj organisert av [[Leger uten grenser]] i protest mot Vietnams innblanding i [[Kambodsja]]. Organisasjonen Leger uten grenser slapp ikke inn i Kambodsja.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Ravn, Dorthe | utgivelsesår = 1999 | tittel = Leger uten grenser | isbn = 8278860459 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Libretto forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120908058 | side = }}</ref>

I 1980 ble Baez æresdoktor i humanetikk ved Antioch University og Rutgers University for hennes politiske aktivisme.

Hun dro på turne i [[Chile]], [[Brasil]] og [[Argentina]] i 1981, men ble forhindret fra å opptre i alle de tre landene. De frykt at hennes kritikk av deres menneskerettighetspraksis ville nå publikum hvis hun fikk bruke senen som talerstol. Mens hun var der, ble hun overvåket og utsatt for dødstrusler. En film av den skjebnesvangre turnen, There but for Fortune: Joan Baez i Latin-Amerika, ble vist på [[PBS]] i 1982.

1987 år reiste hun til [[Midtøsten]] for å besøke og synge fredssanger for [[israelitter]] og [[Det palestinske folk|palestinerne]].

I 1989, etter [[Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass|Tiananmen-massakren]] i [[Beijing]], skrev og ga Baez ut sangen "China" for å fordømme den kinesiske regjeringen for dens voldelige og blodige angrep på tusenvis av studentdemonstranter som ba om etablering av en demokratisk republikk.

I mai 1989 opptrådte Baez på en musikkfestival i det [[Kommunisme|kommunistiske]] [[Tsjekkoslovakia]] kalt [[Bratislavská lýra]]. Mens hun var der, møtte hun den fremtidige tsjekkoslovakiske presidenten [[Václav Havel]], som hun lot bære gitaren sin for å forhindre at han ble arrestert av offentlige agenter. Under hennes opptreden hilste hun på medlemmer av [[Charta 77]], en menneskerettighetsgruppe, noe som resulterte i at mikrofonen hennes ble brått slått av. Baez fortsatte deretter med å synge [[a cappella]] for de nesten fire tusen som var samlet. Havel siterte henne som en stor inspirasjon og innflytelse i landets [[Fløyelsrevolusjonen|fløyelsrevolusjon]], revolusjonen der den [[Sovjetunionen|sovjetdominerte]] kommunistregjeringen der ble styrtet.

På nok en tur til [[Sørøst-Asia]] forsøkte Baez å få mat og medisin inn i de vestlige områdene i [[Kambodsja]], og deltok i en [[De forente nasjoner|FNs]] humanitære konferanse om Kambodsja.
[[Fil:Joan Baez i Želimir Altarac Čičak 14.04.1993. Sarajevo.jpg|venstre|miniatyr|Joan Baez, Sarajevo 1993]]
I 1993 reiste hun på invitasjon fra [[Refugees International]] og sponset av [[Soros Foundation]] til den krigsherjede [[Bosnia-Hercegovina]] regionen i tidligere [[Jugoslavia]] i et forsøk på å bidra til å få mer oppmerksomhet til lidelsene der. Hun var den første kjente artisten som opptrådte i [[Sarajevo]] siden utbruddet av den [[jugoslaviakrigene]].

Tidlig i 2003 opptrådte Baez på to arrangementer med hundretusenvis av mennesker i San Francisco som protesterte mot USAs [[Irak-krigen|invasjon av Irak]]. Hun hadde også tidligere protestert mot denne krigen men da for mindre folkemengder.

I august 2003 ble hun invitert av [[Emmylou Harris]] og [[Steve Earle]] til å bli med dem i [[London]] på Concert For a Landmine-Free World.

Sommeren 2004 sluttet Baez seg til [[Michael Moore|Michael Moores]] "Slacker uprising Tour" på amerikanske høyskoler, og oppmuntret unge mennesker til å komme seg ut og stemme på fredskandidater i det kommende nasjonale valget.

I august 2005 dukket Baez opp i anti-krigsprotesten i [[Texas]] som var startet av [[Cindy Sheehan]]. 

I 2006 mottok Baez [[Distinguished Leadership Award]] fra Legal Community Against Violence. På det årlige middagsarrangementet hedret de henne for hennes livslange arbeid mot vold av alle slag.

Baez sluttet seg i 2006 nok en gang til Julia "Butterfly" Hill, denne gangen i et "tresitt" i et gigantisk tre på stedet for South Central Farm i et fattig nabolag i [[Los Angeles]] sentrum, [[California]]. Baez og Hill ble heist opp i treet, der de ble over natten. Kvinnene, i tillegg til mange andre aktivister og kjendiser, protesterte mot den forestående utkastelsen av bønder og rivning av stedet, som er den største urbane gården i staten. Fordi mange av South Central bøndene var [[Innvandring|innvandrere]] fra [[Mellom-Amerika]], sang Baez flere sanger fra hennes spanskspråklige album fra 1974, ''Gracias a la Vida'', inkludert tittelsporet og "No Nos Moverán" ("We Shall Not Be Moved"). 

For å belønne hennes mange tiår med aktivisme, ble Baez hedret med Spirit of Americana/Free Speech prisen ved Americana Music Honours & Awards 2008.
[[Fil:Families Belong Together SF march 20180630-4272.jpg|miniatyr|Joan Baez, San Francisco 2018]]
I 2009 laget Baez en spesiell versjon av "We Shall Overcome" med noen få linjer med persiske tekster til støtte for fredelige protester fra det iranske folke. Hun spilte den inn hjemme og la ut videoen på [[YouTube]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Joan Baez "We Shall Overcome" (2009)|url=https://www.youtube.com/watch?v=kVCqPAzI-JY|språk=nb-NO|besøksdato=2021-09-28}}</ref> og på hennes eget nettsted. Hun dediserte sangen "[[Joe Hill (sang)|Joe Hill]]" til folket i Iran under konserten hennes i [[Merrill Auditorium]], [[Portland (Maine)|Portland]] i juli 2009. 

18. mars 2011 ble Baez hedret av Amnesty International på 50-årsmøte i San Francisco. Hyllesten til Baez var innledningen til Amnesty Internationals Joan Baez Award<ref>{{Kilde www|url=http://www.amnestyusa.org/document.php?id=ENGUSA20110309002&lang=e|tittel=AMNESTY INTERNATIONAL HONORS JOAN BAEZ FOR 'OUTSTANDING, INSPIRATIONAL SERVICE IN THE GLOBAL FIGHT FOR HUMAN RIGHTS'|besøksdato=2021-09-28|dato=2011-03-14|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2011-03-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110314233347/http://www.amnestyusa.org/document.php?id=ENGUSA20110309002&lang=e|url-status=yes}}</ref> for Outstanding Inspirational Service in the Global Fight for Human Rights. Baez ble overrakt den første prisen som anerkjennelse for sitt menneskerettighetsarbeid med Amnesty International og inspirasjonen hun har gitt aktivister rundt om i verden. I årene som kommer, skal prisen deles ut til en kunstner - musikk, film, skulptur, maling eller annet medium - som på samme måte har bidratt til å fremme menneskerettigheter. 

Baez var en del av en konsert for demonstrantene på Occupy Wall Street i 2011. Settet med tre sanger inkluderte "Joe Hill", en cover av [[The Rolling Stones|Rolling Stones]]' "Salt of the Earth" og hennes egen komposisjon "Where's My Apple Pie?".<ref>{{Kilde www|url=https://www.nydailynews.com/new-york/folk-music-legend-joan-baez-perform-occupy-wall-street-rally-article-1.975888|tittel=Folk music legend Joan Baez to perform at Occupy Wall Street rally|besøksdato=2021-09-28|fornavn=MATT LYSIAK, HELEN|etternavn=KENNEDY|verk=nydailynews.com}}</ref>

I 2015 mottok Baez [[Ambassador of Conscience Award]].

I 2016 tok Baez til orde for Innocence Project og Innocence Network. Ved alle konsertene informerte Baez publikum om organisasjonenes innsats for å frikjenne de urettmessig dømte og reformere systemet for å forhindre slike hendelser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.biography.com/musician/joan-baez|tittel=Joan Baez|besøksdato=2021-09-28|fornavn=Biography com|etternavn=Editors|språk=en-us|verk=Biography}}</ref>

Baez har vært en sterk forkjemper for den [[Catalonia|katalanske]] uavhengighetsbevegelsen på grunn av dens ikke-voldelige natur. I 2019 beskrev hun fengslede katalanske uavhengighetsledere som politiske fanger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lavanguardia.com/cultura/20190721/463624799708/joan-baez-espana-presos-politicos.html|tittel=Joan Báez: “Sigo pensando que en España hay presos políticos”|besøksdato=2021-09-28|dato=2019-07-21|språk=es|verk=La Vanguardia}}</ref> Noen dager senere besøkte hun tidligere president for parlamentet i Catalonia [[Carme Forcadell]] i fengsel, hun var blitt anklaget for opprør under den spanske konstitusjonelle krisen 2017–18.<ref>{{Kilde www|url=https://www.elperiodico.com/es/politica/20190726/joan-baez-visita-en-la-carcel-a-forcadell-7570977|tittel=Joan Baez visita en la cárcel a Forcadell|besøksdato=2021-09-28|dato=2019-07-26|etternavn=ACN|språk=es|verk=elperiodico}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.lavanguardia.com/politica/20190726/463703768827/joan-baez-visita-forcadell-carcel-apoyo-independentismo.html|tittel=Joan Baez visita a Forcadell en la cárcel y expresa su apoyo al independentismo|besøksdato=2021-09-28|dato=2019-07-26|språk=es|verk=La Vanguardia}}</ref>