Redigerer Israelitter (avsnitt)

== Framveksten av jødedommen ==
=== Hasmoneisk konvertering ===
Etter den persiske erobringen av Babylon i 539 f.Kr. forble Judea en provins i det persiske riket. Dette fortsatte inn i den påfølgende [[Hellenisme|hellenistiske]] perioden da Judea ble en provins tidvis under [[Ptolemeerdynastiet]]s Egypt og tidvis under [[Selevkid-dynastiet]]s Syria. Tidlig på 100-tallet f.Kr. førte et opprør mot selevkiderne til etableringen av et uavhengig jødisk kongedømme under [[hasmoneiske dynasti|hasmoneerdynastiet]]. Hasmoneerne tilpasset en bevisst politikk som etterlignet og rekonstituerte kong Davids kongedømme, og som en del av dette ble naboene til [[Israels land]] tvunget til å konvertere til [[jødedom]]men. De nye israelittene omfattet [[Nabateere|nabateiske]] grupper som sabadeere og [[Itureere|itureenere]], folkene i de tidligere filistiske byene, folket i Galilea, og [[moab]]ittene, [[ammon]]ittene og [[edom]]ittene.

I hellenistisk og tidlig romersk tid (det vil på Jesus Kristus' tid), og til tross for eksklusiviteten som ble fremmet av Esras bok (som ble motsagt av andre bibelske bøker fra samme tid, eksempelvis Ruts bok), ble jødedommen en omvendelsesreligion. Da omvendete (og erobrete) grupper ble assimilert inn i den israelittiske avstamning falt de gamle stammedivisjoner ut av bruk, og de betydeligste divisjonene innenfor jødedommen ble da:
* ''[[Kohen|Kohanim]]'' (avstamning fra Arons slekt, den første yppersteprest på Moses' tid)
* Levitter (andre etterkommere av Levi)
* Israelitter

Den trefoldige fordelingen av det jødiske folket eksisterer den dag i dag. For å unngå forvirring med den bredere bruk av begrepet israelitt eller de moderne begrepet israeler, er et medlem av israelittene, i motsetning til levitter og eller aronitter, referert til som en ''yisael'' (en israeler) og ikke som en israelitt.