Redigerer Islam (avsnitt)

== Islamske leveregler og gudstilbedelse ==
[[Fil:Salat positions.jpg|thumb|Bønnestillingene under de rituelle tidebønnene]]

=== Tidebønner ===
Muslimer plikter å be fem tidebønner ([[Salah]]) hver dag. Tidebønnene utføres vendt mot [[Mekka]], etter et systematisk rituale. Tidebønnene er:

* '''[[Fajr]]''' – Mellom morgengry og soloppgang.
* '''[[Dhuhr]]''' – Mellom middag og starten av Asr.
* '''[[Asr]]''' – Mellom «når skyggen til en gjenstand er like lang som høyden til gjenstanden, pluss lengden ved middag» og solnedgang.
* '''[[Maghrib]]''' – Mellom solnedgang og skumring.
* '''[[Isha'a]]''' – Mellom skumring og morgengry.

=== Fredagsbønnen ===
På fredag utgår Dhuhr-bønnen og [[fredagsbønn]]en (Jumu'ah) bes i stedet. Menn plikter å be fredagsbønnen i moskéen og den er et viktig samlingspunkt i de fleste muslimske samfunn. Fredagsbønnen etterfølges av en preken fra imamen i moskéen.

=== Sharia og Fiqh ===
{{Utdypende|Sharia|Fiqh}}
[[Sharia]] vil si å anvende islam til å regulere samfunnet. Ifølge islam skal samfunnets lover uttrykke  Allahs vilje  i alle forhold. Islam trekker i utgangspunktet ikke noen grenser mellom spesifikt religiøst og sekulært liv. Derfor dekker ikke sharia bare religiøse ritualer, men også mange aspekt ved dagliglivet. Derfor mener de fleste muslimske lærde at sharia må være et hvert muslimsk samfunns lov, og grunnlaget for statens lovgivning.<ref>[[Kari Vogt]] i [http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/i/i06.html#islam artikkelen «Islam»] {{Wayback|url=http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/i/i06.html#islam |date=20090106172434 }} i [[PaxLeksikon]] (1976–82): «Islam forutsetter med andre ord en individuell og en kollektiv bekjennelse av tilhørighet til et samfunn basert på nøye fastlagte forskrifter. Islam, den yngste av verdensreligionene, er en lovreligion, og loven (Sharia) omfatter både de religiøse forskrifter og de sosiale og juridiske forpliktelser. Et viktig trekk ved Islam gjennom historien er den uadskillelige forbindelse mellom politikk og religion. Muhammad selv grunnla et samfunn hvor han var både religiøs og politisk leder. Dette har preget Islam frem til i dag»</ref> 

''Fiqh'' tilsvarer den religiøse lovens jus og er de islamske lærdes fortolkning av hva ''sharia'' er. Kilden til og fortolkningene av ''sharia'' er noe forskjellig hos de ulike trosretningene. 

Det er fire hovedkilder til tolkningen av ''sharia'':

* [[Koranen]]
* [[Sunna]], slik denne kommer til uttrykk i [[Hadith]]
* [[Ijma]]
* [[Qiyas]]

Sunna betyr «tradisjon» og viser til uttalelser og handlinger profeten (eller hans nærmeste) kom med eller gjorde, men som ikke er inkludert i Koranen. Beretningene om disse uttalelsene og hendelsene kalles hadith. Det er titusenvise av hadith i en rekke forskjellige samlinger. Disse hadithsamlingene har for mange teologer blitt en like autoritativ kilde til forståelsen av ''sharia'' som Koranen.

I tillegg til disse tekstkildene er ''ijma'' og ''qiyas'' to avgjørende tolkningsprinsipper. ''Ijma'' er de lærdes konsensus om hva en riktig tolkning er. Det de lærde er enige om, er derfor en rikig tolkning. ''Qiyas'' er et prinsipp om å tolke ved hjelp av analogier. For eksempel finnes det ikke et generelt alkoholforbud i Koranen, men et forbud mot å drikke saften av gjærede druer. Ved hjelp av analogiprinsippet, hvor det vesentlige i forbudet mot å drikke vin – altså forbudet mot beruselse, generaliseres til et forbud mot alkohol. ''Qiyas'' innebærer en betydelig begrensning av den menneskelige fornuft i tolkningen og forståelsen av Allahs vilje (dvs. sharia).

Det er fire hovedfortolkninger innen sunni-islam, som kalles lovskoler. De har navn etter sine opphavsmenn Shafi'i, Hanafi, Hanbali og  Maliki. Sjia-muslimenes hovedskole, Jafaari, skiller seg i noen detaljer fra sunni-lovskolene. 

Sharia dekker alle områder i livet, fra politikk og krig til daglige problemstilling. Sharia ligger til grunn for statens lovverk i de aller fleste muslimske land, men få muslimske lands lovverk er i fullt samsvar med tradisjonelle fortolkninger av sharia. Det har til alle tider vært stor debatt blant muslimer om hvilke kulturelle regler i muslimske land som er påbudt av sharia, og hvilke som er basert på tradisjon, eller som åpner for fleksibilitet i forhold til forskjellige omstendigheter og forskjellige tider.
[[Fil:Great Mosque of Djenné 1.jpg|thumb|left|[[Djenné|Den store moskeen i Djenné]], [[Mali]] fra 1300-tallet er et [[verdensarv]]bygg]]

=== Renslighet ===
Islam har mange regler for både praktisk og rituell hygiene. Islamsk hygiene omfatter den rituelle vasken av hender, føtter, armer, ben, hode og ansikt før bønn eller andre religiøse handlinger, og hygieniske tiltak etter «urene» handlinger som toalettbesøk, samleie, kontakt med skitne gjenstander og så videre. Den omfatter også generelt hygienisk vedlikehold av kroppen som regelmessige bad, klipping av negler og hår og så videre.

=== Spiseregler ===
Muslimer følger i likhet med flere andre religioner visse regler for hva de kan spise og drikke. Det som muslimer kan spise og drikke kalles halal (tillatt), det de ikke kan spise og drikke kalles Haram (forbudt). Mat og drikke som er «Haram» inkluderer: 

* Alkoholholdig drikke (det finnes teologiske retninger som tillater alkohol som ikke er laget av druer – som øl, whisky og lignende)
* Blod
* Kjøttet til kjøttetende og altetende dyr som griser, aper, hunder og katter. (Dyr som spiser fisk telles ikke som kjøttetere)
* Kjøtt som ikke er slaktet på lovlig måte i Allahs navn.

=== Moskeer ===
''Utdypende artikkel: [[Moské]]''

En moské eller «masjid» på arabisk, er muslimers gudshus. Moskeens hovedfunksjon er som et sted hvor muslimer kan samles for å be, men er også viktig som en læringsinstitusjon. Muslimer mener den første moskeen var Kaaba, og at den ble bygd av Abraham. Moskeer står generelt for de fremste eksemplene for [[islamsk arkitektur]].

=== Helligdager ===
De viktigste helligdagene i islam er [[id al-fitr]] som markerer avslutningen av fastemåneden [[ramadan]], og [[id al-adha]] samtidig med den årlige pilegrimsreisen [[hajj]]. Andre islamske helligdager inkluderer profeten Muhammeds fødselsdag «Al-Mawlid Al-Nabawwi», og dagen da muslimer tror Muhammed dro til paradis via Jerusalem «Al-isra wa-l-miraj». [[Sjiamuslimer]] feirer også dagen de mener Muhammed erklærte [[Ali ibn Abi Talib]] som sin etterfølger «[[Id ul-Ghadir]]».

=== Frafalne ===
Enkelte [[hadith]]tekster argumenterer for dødsstraff for frafalne ([[apostasi]]), selv om dette ikke nevnes i Koranen. Selv om dødsstraff for apostasi er fjernet i de fleste muslimske land vil det oftere ha sivilrettslige konsekvenser: tap av arverett og rett til eiendom. Noen steder behandles apostasi som [[blasfemi]] («gudsbespottelse»), og i Pakistan ble det i 1985 innført dødsstraff for blasfemi. Reaksjonene på frafall begrunnes med at islam, historisk sett, ikke bare er en religion, men også en sosial og politisk orden. Dødsstraff gjelder likevel ikke for kvinner.<ref>Kari Vogt ''Hva er islam''. Universitetsforlaget, 2007. Side 84</ref> Blant land som praktiserer dødsstraff for frafalne er [[Saudi-Arabia]], [[Pakistan]] og Iran. I vestlige land som Norge utsettes frafalne for sosial utfrysing.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksmuslimer i Norge forteller: Derfor bryter vi med islam|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/norge/Eksmuslimer-i-Norge-forteller-Derfor-bryter-vi-med-islam-60650b.html|etternavn=Slettholm|fornavn=Andreas|etternavn2=Stokke|fornavn2=Olga|dato=20. oktober 2015|side=|sitat=}}</ref>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*