Redigerer Isfjell (avsnitt)

=== Isfjelldrift ===
[[Fil:Danmark O, Fohn Fjord, Renodde.70°N 26°W (76566707).jpg|miniatyr|Isfjell ved Grønland]]
De fleste isfjellene som kalves blir liggende i ro i nærheten av kalvingsbreen. Noen går på grunn, mens andre smelter relativt raskt. Isfjellets bevegelse er hovedsakelig drevet av havstrømmer, men også av vind. Imidlertid hevdes det at vindhastigheten må opp i 10 m/s før den vil ha nevneverdig effekt på hvordan isfjellet driver, men det vil også variere avhengig av høyden og formen på isfjellet.<ref>Tore Syversen og Frode Dinessen: ''Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet'', Sintef rapport A28138, Trondheim, 2019, side 13.</ref> 

Ved flytellinger er det observert {{formatnum:1400}} i snitt 350 isfjell i Barentshavet  i perioden 1950-1991.<ref name="G.K. Zubakin 2007">G.K. Zubakin, Yu.P. Gudoshnikov, A.K. Naumov, A.F. Glazovsky, N.V. Kubyshkin, I.V. Buzin, V.V. Borodulin og E.A. Skutina: ''RESULTS OF INVESTIGATIONS OF ICEBERGS, GLACIERS AND THEIR FRONTAL ZONES IN THE NORTHEASTERN PART OF THE BARENTS SEA, Recent Development of Offshore Engineering in Cold Regions, Yue (redaktør) POAC-07, Dalian, China'', juni 27-30, 2007</ref> Det blir færre isfjell per flateenhet og størrelsen blir mindre etter som de beveger seg vekk fra Franz Josefs land. I snitt kommer isfjellene hvert år til ca. 74 grader nord.<ref name="G.K. Zubakin 2007"/> 

De sørlige observasjonene som finnes av isfjell er alle i perioden januar–juni. Dette er vintersesongen, og det er lite trolig å finne isfjell sør i Barentshavet utenom denne perioden. Både det arktiske vannet og atlanterhavsvannet er varmest i sommerhalvåret, og vil sørge for nedsmelting av isfjellene relativt raskt.<ref>Tore Syversen og Frode Dinessen: ''Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet'', Sintef rapport A28138, Trondheim, 2019, side 5.</ref>

I enkelte år kan isfjellene komme langt sør, noen eksempler:
* I februar [[1881]] nådde to isfjell kysten ved [[Kvaløya]] i [[Troms]]. Det største var 7 meter høyt.<ref name="Ingrid Hønsi 1990">Arne Kvitrud og Ingrid Hønsi: Isfjell ved Norskekysten vinteren 1880-81, Oljedirektoratet, rapport OD-90-92, Stavanger 1990. - http://kvitrud.no/OD-90-92%20Isfjell%20ved%20Norskekysten%20vinteren%201880-81.pdf</ref> 
* I juni 1881 flere isfjell ble observert ved [[Gamvik]], [[Berlevåg]] og [[Syltefjorden (Båtsfjord)|Syltefjord]] i [[Øst-Finnmark]]. De største hadde en seilhøyde på inntil 30 meter.<ref name="Ingrid Hønsi 1990" /> 
* I perioden april-juni 1929, nådde flere isfjell kysten av [[Kolahalvøya]] og Øst-Finnmark. De lokale avisene i Finnmark rapporterte at de nådde opp til 30 meter over havet.<ref>se også [[Adolf Hoel]] (1962): «lsfjell på  kysten av Øst-Finnmark», ''Norsk Geografisk Tidsskrift</ref>
* 22. mai [[1933]] var et isfjell langt sør for Bjørnøya (73 grader 15’ nord 20 grader 20’ øst).<ref>[http://www.kvitrud.no/2020-02-27%20Isfjell%20p%C3%A5%201930-tallet.pdf Arne Kvitrud: ''Isfjell på 1930-tallet i norske aviser'',] [[Petroleumstilsynet]], 27. februar 2020</ref><ref>''[[Harstad Tidende]]'', 22. mai 1933</ref>
* I 1942 et isfjell utenfor [[Fiskerhalvøya]] (71 grader 28' nord 36 grader 40' øst).<ref>Zubakin, G. K., Shelomentsev, A. G., Onshuus, D. K., Eide, L. I., & Buzin, I. V. (2005): ''Spatial distribution of icebergs in the Barents Sea based on archived data and observations of 2003. In 18th International Conference on Port and Ocean Engineering (POAC-2005). Arctic-Shelf Laboratory, Arctic and Antarctic Research Institute,'' [[St. Petersburg]], Russland, Potsdam, USA (pp. 575-583).</ref>
* I 1963 et isfjell utenfor [[Varangerhalvøya]] (71 grader nord ca. 33,5 grader øst).<ref>Posisjonen er bare angitt på kart og er lest av manuelt fra Zubakin, G. K., Shelomentsev, A. G., Onshuus, D. K., Eide, L. I., & Buzin, I. V. (2005). Spatial distribution of icebergs in the Barents Sea based on archived data and observations of 2003. In 18th International Conference on Port and Ocean Engineering (POAC-2005). Arctic-Shelf Laboratory, Arctic and Antarctic Research Institute,'' St. Petersburg, Russland, Potsdam, USA (pp. 575-583).</ref>
* 23. november 1988 ble det observert et isfjell med to topper (3-5 meter høyt) sørøst for Bjørnøya (73 grader 22,61' nord og 21 grader 44,9' øst).<ref>Norges Hydrodynamiske Laboratorium (NHL) sin Barentshavrapport, desember 1988.</ref>
* I mai 2003 kom det mange isfjell mellom [[Shtokman]]-feltet og øya [[Kolgujev]] på [[russisk]] sokkel. Det sørligste ble observert like sør for 70 grader nord og ca. 48 grader øst.<ref>Tore Syversen og Frode Dinessen: kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet, Sintef rapport A28138, Trondheim, 2019, side 28f.</ref><ref>Zubakin, G. K., Shelomentsev, A. G., Onshuus, D. K., Eide, L. I., & Buzin, I. V. (2005): ''Spatial distribution of icebergs in the Barents Sea based on archived data and observations of 2003. In 18th International Conference on Port and Ocean Engineering'' (POAC-2005). ''Arctic-Shelf Laboratory, Arctic and Antarctic Research Institute'', St. Petersburg, Russland, Potsdam, USA (pp. 575-583).</ref>

Isfjell fra Edgeøya driver med havstrømmene sørover. I tillegg kommer isfjell fra flere mindre breer på [[Nordaustlandet]], som har tilgang til [[Hinlopenstredet]], og fra [[Kvitøya]]. Isfjell fra Blåsvell-breen på Nordaustlandet grunnstøter etter kort tid like ved breen, og kommer ikke ut på [[åpent hav]]. Isfjellene kan grunnstøte på Spitsbergenbanken og bli liggende stille til de smelter litt eller brekker opp i mindre deler, og driver videre. Det er observert over 200 isfjell samtidig fra [[Hopen]] til Spitsbergenbanken i mars 1988. Mange isfjell på vei sørover passerer på østsiden av [[Bjørnøya]], men fanges av havstrømmer og brakt nordover igjen på vestsiden av Bjørnøya.

Arktisk vann vil om vinteren kunne fryse («[[havis]]»). Maksimal isutbredelse på vinterstid følger i stor grad [[polarfronten]] som varierer fra år til år, men spesielt i år med langvarige nordlige vinder når isutbredelsen sitt maksimum. Det er de samme [[meteorologi]]ske forhold som også bidrar til at isfjell driver langt sør. Det er en klar sammenheng mellom ekstrem isutbredelse og sørlige isfjellobservasjoner. Det er lite sannsynlig at et isfjell driver langt sør hvis isutbredelsen ikke er stor.<ref>Tore Syversen og Frode Dinessen: ''Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet'', Sintef rapport A28138, Trondheim, 2019, side 5.</ref>