Redigerer Isabella I av Castilla (avsnitt)

=== Finanser ===
[[Fil:Losreyescatolicos.jpg|thumb|Ferdinand og Isabella med deres undersåtter.]]
Helt fra begynnelsen av hennes regjeringstid hadde Isabella fullt fokus på å gjenopprette kronens finanser. Styret til Henrik IV hadde etterlatt riket i stor gjelde. Ved undersøkelse ble det avdekket at hovedårsaken til nasjonens fattigdom var håndteringen av de kongelige eiendommer under Henriks styre.<ref name="Plunkett150">Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile''. The Knickerbocker Press, s. 150</ref> For å skaffe seg penger hadde Henrik solgt kongelige eiendommer til priser langt under deres verdi. Cortes i Toledo kom i 1480 til den konklusjon at det eneste håpet for en varig finansiell reform lå i ta tilbake disse eiendommene. Det ble besluttet at kardinalen av Spania skulle gjøre en undersøkelse i forpaktningen av eiendommene som ble skaffet under Henriks styre. De som ikke hadde blitt gitt som belønning for tjenester skulle bli overdratt uten kompensasjon og de som var blitt solgt for en pris under dens virkelige verdi skulle bli solgt tilbake for samme sum. Mens mange adelige ble tvunget til å betale store summer for sine eiendommer, ble den kongelige skattekiste langt rikere. Hennes eneste krav var at eiendommer gitt til kirken, sykehus eller fattige ikke skulle røres.<ref>Plunkett, Ierne (1915): ''Isabel of Castile''. The Knickerbocker Press, s. 152-155</ref>

En annen finansiell sak var overproduksjonen av mynt og det store antall myntprodusenter. Under Henriks styre var et antall myntprodusenter økt fra kun fem til opptil hundre og femti.<ref name="Plunkett150" /> Mange av myntene som ble produsert av disse var nær verdiløse. I løpet av det første året av sitt styre etablerte Isabella monopol på kongelig myntproduksjon og fastsatte en lovlig standard som myntpregingen måtte holde. Ved å stenge de mange ulike myntprodusentene og ta kongelig kontroll over pengeproduksjonen, gjenopprettet hun offentlighetens tillit til kronens evne til å håndtere rikets finansier.