Redigerer Iran (avsnitt)

===Landformer===
Irans landskap er preget av røffe fjellrekker som deler forskjellige basseng eller platå fra hverandre. De folkerike vestlige delene er mest fjellrike med rekker som [[Zagros]]fjellene og [[Alborzfjellene]]. Sistnevnte ligger på rundt {{formatnum:3000}} meters høyde og har Irans og Vest-Asias høyeste punkt [[Damavand]] på {{nowrap|5 607 moh.}}. Alborzfjellene danner et belte på omkring 100 km bredde gjennom hele det nordlige Iran og har flere aktive vulkaner. I nordøst mot grensen til Turkmenistan fortsetter disse som fjellene Kopet Dag. Elven [[Sefid Rud]] passerer gjennom en åpning i Alborzfjellene og danner et elvedelta i Kaspihavet nær byen [[Rasht]]. Zagrosfjellene ligger på rundt {{formatnum:3500}} meter med høyeste topp på nær 5000 meter. Den østlige del består hovedsakelig av ubebodd ørkenbassenger med en og annen saltsjø. Det sentral indre området av landet består av et platå på 900–{{formatnum:1500}}&nbsp;meter over havet, og dette platået er nesten helt innesluttet av fjell bortsett fra i øst der lavlandsområdet fortsetter inn i Pakistan og Afghanistan. Platået utgjør omtrent halvparten av Irans areal. En stor del av platået er ufruktbar ørken særlig den store saltørkenen og den store sandørkenen, med noen fruktbare daler innimellom. Saltholdig og derfor udyrkbar jord er vanlig i det sentrale og østlige Iran. Karun er den største elven og har utspring i Zagrosfjellene og utløp ved [[Khorramshahr]] i gulfen. [[Khuzestan]]-sletten inngår i Mesopotamia-sletten. Langs Det kaspiske hav nord for fjellene er det en smal, fruktbare stripe land (til dels [[marskland]] og til dels under havnivå) som tilhører Iran. Det kaspiske hav er uten avløp og er saltholdig. Øst for det kaspiske hav inngår deler av den turkmenske [[steppe]] i Iran. Landet er utsatt for jordskjelv og dette har også i moderne tid ført til store ødeleggelser. Jordskjelvet i [[Khorasan (provins)|Khorasan]] i 1968 tok 20.000 liv.<ref name="Haftlang" /><ref name="CAPlex" /><ref name=":0" /><ref name="Geographica">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Geographica: atlas og kunnskapsverk om jorda, folk og land | isbn = 3829024835 | utgivelsessted = Köln | forlag = Könemann | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948120 | side = }}</ref> Over 40&nbsp;000 omkom i jordskjelvet i Bam i 2003 (styrke 6,6 på [[Richters skala]]) og omtrent like mange ved jordskjelvet i Gilan-provinsen i 1990 (styrke 7,7).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Bam (Iran) Earthquake of December 26, 2003: From an engineering and seismological point of view|publikasjon=Journal of Asian Earth Sciences|doi=10.1016/j.jseaes.2005.05.009|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1367912005001355|dato=2006-09-15|forfattere=|fornavn=Hamidreza|etternavn=Ramazi|etternavn2=Jigheh|fornavn2=Hossein Soltani|via=|serie=5|språk=en|bind=27|hefte=|sider=576–584|issn=1367-9120|besøksdato=2020-06-25|sitat=On December 26, 2003 a large earthquake of magnitude 6.7 (Ms) shook the Bam district located in southeastern Iran. About 80% of buildings totally collapsed. Several dozen villages were destroyed and tens of them were severely damaged. More than 45,000 people were killed, and 30,000 were injured.}}</ref><ref>Abolghasemi, H., Poorheidari, G., Mehrabi, A., & Foroutan, G. (2005). Iranian military forces in the Bam earthquake. Military medicine, 170(10), 859-861.</ref> 

Omkring 50 % av arealet er ørken.<ref name="Halliday" /> Sandørkenen [[Dasht-e Lut]] i sørøst er over 50&nbsp;000 km<sup>2</sup> stor, og nord for denne saltørkenen [[Dasht-e Kavir]] som er rundt 77&nbsp;000 km<sup>2</sup>. Vannet som renner fra fjellene i vårsesongen tørker raskt opp.<ref name="Geographica" /><ref name="Haftlang" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Dasht-e Kavir|url=http://snl.no/Dasht-e_Kavir|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2020-06-23|språk=nb}}</ref> Den sterkt saltholdige [[Urmiasjøen]] ligger helt i nordvest. Urmiabekkenet egner seg godt til dyrking av hvete, bygg og bomull.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Emsalem, R. | utgivelsesår = 1965 | tittel = Sør-Asia og det nære Østen: natur, folk og næringsveier | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050548041 | side = }}</ref>

De eneste store slettene finnes langs kysten mot [[Det kaspiske hav]] og ved den nordlige enden av [[Persiagulfen]], hvor Irans grense følger utløpet til Arvand-elven ([[Shatt al-Arab]]). Mindre, usammenhengende sletter finnes langs den gjenværende kysten av Persiagulfen, [[Hormuz-stredet]] og [[Omansjøen]]. Det er lite fruktbart lavland, størst areal er [[Karun (elv)|Kārūn-elvens]] basseng i [[Khuzestan]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Verden i dag | isbn = 8253518595 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bonnier Publications/Semic | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200062 | side = }}</ref> Rundt 10 % av landet er dekket av skog. Den økonomisk drivverdige skogen er særlig i Zargos-fjellene og ved det kaspiske hav. Ulv, rev og bjørn er vanlig, og en tigerart holder til i skogene i nord. Tidligere fantes det løver i Iran. Laks og stør i det kaspiske hav regnes som delikatesser, særlig kaviaren som er en verdifull eksportvare. Mulle, havabbor, sardiner og reker i Gulfen har vært lite utnyttet økonomisk.<ref name=":0" />