Redigerer Invasjonen i Normandie (avsnitt)

== Invasjonsdagen, 6. juni 1944 ==
{{Tekstboks
|overskrift=Merville-batteriet
|De britiske luftlandesoldatene klarte å ta Merville-batteriet, og trakk ut bakstykket før de forlot området. Tyske styrker gjenerobret imidlertid batteriet, satte inn bakstykket, og det var operativt inntil 17. august, da de tyske styrkene trakk seg ut. 

Det var ikke 150 mm kanoner i batteriet, men tsjekkiske 100 mm, med rekkevidde på over 12 kilometer (8 engelske miles). Batteriet var uansett ikke aktivt mot de allierte fartøyene 6. juni, grunnet det britiske angrepet.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 465–468</ref>}}

=== Luftlanding østre del av invasjonsområdet ===

Den britiske 6th Airborne Division luftlandet, via [[fallskjerm]] og [[Militære glidefly|glidefly]], på den østlige delen av invasjonsområdet. De skulle sikre venstre flanke for hovedstyrken som kom sjøveien ved å frigjøre området mellom elvene [[Orne (elv)|Orne]] og Dives, i operasjon Tonga.<ref>Beevor 2009, s. 66–715</ref> En viktig del av opdraget var å ta broene over elven Orne og Caen-kanalen tjue minutter over midnatt. Styrken besto av to grupper, den første gruppen landet med samtlige tre fly få meter fra Caen-kanalen og erobret denne med små tap. Den andre gruppen landet med bare to fly, men her flyktet tyskerne og overlot brua til britene uten kamp.<ref>Roberts 2010, s. 456</ref>

Hovedstyrken som ble sluppet en halvtime senere, ble spredt over et stort område. Dette gjorde at styrken som skulle ta Merville-batteriet var redusert fra 600 til bare 150 mann. Dessuten hadde alt tungt utstyr gått tapt. Allikevel klarte de å gjennomføre oppdraget. Det samme gjorde styrken som var satt til å sprenge de fem bruene over elven Dives. Dermed var alle hovedmål sikret da resten av divisjonen, under ledelse av general Gale, landet i glidefly med sine panservernvåpen og annet tungt utstyr, for å befeste forsvaret av brohodet. Panservernkanonene kunne deretter konsentreres mot den sørlige delen av området, som var det eneste stedet tyskerne kunne foreta et motangrep med stridsvogner. Enheter fra landgangsstyrkene nådde bruene over Orne og Caen-kanalen allerede på formiddagen, og avløste styrkene der.<ref>Beevor 2009, s. 70–75</ref>

=== Luftlanding vestre del av invasjonsområdet   ===

De to amerikanske divisjonene 101st Airborne Division og 82nd Airborne Division luftlandet, via fallskjerm og glidefly, på Contentin-halvøya, i den vestlige delen av invasjonsområdet. Målet var å innta viktige kommunikasjonspunkter, i sær veifyllinger over oversvømte områder i landet innenfor Utah-stranden,<ref name="Beevor2009_89">Beevor 2009, s. 89</ref> så de tyngre utrustede styrkene som kom i land på Utah-stranden kunne rykke raskt frem mot den viktige havnebyen [[Cherbourg]].<ref>Caddick-Adams 2019, s. 202</ref> Flyene ble beskutt av tysk luftvern og både soldater som landet med fallskjerm og via glidefly ble derfor spredt utover et større område enn planlagt. Kaoset som oppsto for de to amerikanske luftlandedivisjonene var en ulempe fordi det tok tid for soldatene å finne ut hvor de var, og få samlet enhetene. Det viste seg i ettertid også å ha vært en fordel, da spredningen skapte stor forvirring blant de tyske forsvarerne av området, som søkte etter fallskjermsoldater i stedet for å forsterke de tyske styrkene ved Utah-stranden.<ref>Beevor 2009, s. 79–81</ref><ref>Caddick-Adams 2019, s. 484</ref>

De amerikanske styrkene landet ved, og tok kontroll over landsbyen Sainte-Mère-Église, det avskar vei- og jernbaneforbindelse mellom havnebyen [[Cherbourg]] og resten av Frankrike. Etterhvert som soldater fra begge divisjoner, luftlandet med fallskjerm og glidefly, var samlet, inntok de forsvarsstillinger for å sikre området inntil styrkene fra landgang ved Utah-stranden ankom.<ref>Beevor 2009, s. 82, 87</ref>

=== Utah-stranden ===
{{Tekstboks
|overskrift=Trøbbel med tidevann
|Landgangsområdet hadde stor tidevannsforskjell, 20 [[Fot (måleenhet)|fot]] (om lag 7 [[meter]]) fra [[Fjære|lav]]- til [[Flo|høyvann]], og å bestemme når landgangen skulle starte ga like store problemer for de vest-allierte som tyskerne. De vest-allierte landet på et kompromiss mellom ønskene fra hærstyrkene og marinen, med angrep på stigende vann.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 402</ref>}}

Utah-stranden (engelsk: ''Utah Beach'') var det andre av invasjonsområdene underlagt 1. amerikanske armé, hvor oppdraget skulle utføres av 7. armékorps, med 4th US Infantry Division. Ved siden av den britiske Sword-stranden var Utah-stranden den strategisk viktigste, før invasjonen ble den også ansett som mer krevende enn Omaha-stranden, grunnet terrenget bak som var oversvømmet, med få veier på opphøyde diker.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 498, 516</ref>

{{Sitat|Hvordan liker dere gutter stranda?|note=<ref group="note">How do you boys like the beach?</ref><ref>Caddick-Adams 2019, s. 519</ref>|Velkomsthilsen fra brigadegeneral Theodore Roosevelt Jr. til soldater som kom i land på Utah-stranden}}

Grunnet tap av ledefartøy og sterk strøm ble landgangen på Utah-stranden flere kilometer øst for plan, noe som viste seg heldig, da området de egentlig skulle gått iland var vesentlig sterkere forsvart.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 480, 482</ref> Den amerikanske [[Brigader|brigadegeneralen]] Theodore Roosevelt Jr. kom i land i første bølge (med stokk, etter en skade fra hans deltakelse i første verdenskrig), og avgjorde på stedet at invasjonen skulle fortsette der de var havnet, en avgjørelse han senere ble hedret med [[Medal of Honor]] for.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 516–518</ref><ref group="note">{{Kilde www|url=https://www.defense.gov/external-content/story/Article/3734014/medal-of-honor-monday-theodore-roosevelt-jr/|tittel=Medal of Honor Monday: Theodore Roosevelt Jr.|besøksdato=3. juli 2024|dato=8. april 2024|forlag=U.S. Department of Defence|sitat=President Theodore Roosevelt's military heroism leading the "Rough Riders" during the Spanish-American War is well-known. Less renowned, though arguably even more distinguished, is the military service of his son, Theodore Roosevelt Jr., who received the Medal of Honor for his actions on D-Day. [...] Just a month later, Roosevelt died of a heart attack during the Allied push across France. He was buried at the American Cemetery in Normandy, next to his brother, Quentin, who died in World War I. On Sept. 28, 1944, he posthumously received the Medal of Honor.}}</ref> Rundt {{formatnum:23000}} amerikanske soldater gikk i land der invasjonsdagen, og av dem ble kun 210 drept eller såret. Området bak landingsstedet ble sikret av soldater fra 101. flybårne divisjon.<ref>Roberts 2010, s. 459</ref> Det sentrale målet for styrkene som gikk iland ved Utah-stranden var havnebyen [[Cherbourg]], den måtte raskest mulig inntas for å bidra til å avlaste strømmen av forsyninger over strendene.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 160</ref>

=== Pointe du Hoc ===
{{Utdypende artikkel|Pointe du Hoc}}
[[Fil:Rangers-pointe-du-hoc.jpg|miniatyr|US Rangers ved erobringen  av Pointe-du-Hoc, under invasjonen i Normandie]]
Mellom Omaha- og Utah-strendene var det befestede kystartilleristillinger med overbygde betonginstallasjoner som kunne beskyte begge strendene og sjøen utenfor. Stillingene der tvang fartøyene i invasjonsstyrken til å ankre utenfor rekkevidde, og forsinket landgangen.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 608</ref> Det ble derfor besluttet at disse skulle nedkjempes i invasjonens første fase, én time før landingene startet på disse to strendene, med spesialstyrker fra [[U.S. Army Rangers]]. Artilleriet befant seg på en klippe med så å si vertikale vegger, som var nærmest umulig å forsere. Enheter fra 2. Ranger Batallion ble derfor utvalgt og trent spesielt for oppgaven.<ref>Beevor 2009, s. 99, 103</ref>

2. Ranger bataljon gikk i land under klippene og kjempet seg opp under tysk beskytning fra håndvåpen. Med støtte fra en amerikansk jager, og med spesiallagde entrehaker, avfyrt fra bombekastere, som hadde enten rene tau eller taustiger festet til dem, kjempet de seg opp til toppen av klippene. Der oppdaget de at kanonene ikke var blitt installert i befestningene. Amerikanerne kjempet seg videre inn i landet og ødela kanonene som var lagret på jordene bakenfor befestningene. Deretter holdt de ut gjentatte tyske motangrep, før de to dager senere ble unnsatt av styrker som ble landsatt på Omaha-stranden.<ref>Beevor 2009, s. 117–118</ref>

=== Omaha-stranden ===
{{Tekstboks
|overskrift=Bombene bommet
|De tyske stillingene ved Omaha-stranden ble bombet rett før de amerikanske styrkene skulle gå i land, planen var at det skulle slå dem ut. I stedet for å fly langs stranden kom imidlertid bombeflyene inn fra sjøen, og holdt igjen for å unngå å treffe sine egne styrker på vei inn. Resultatet var at rundt {{formatnum:13000}} bomber ble sluppet, uten at noen tyske stillinger ble truffet.<ref>Beevor 2009, s. 105</ref>

Av vest-alliert ildstøtte var [[jager]]nes beskytning fra nært hold mest effektiv, selv om [[slagskip]]ene hadde større skyts, så ble det for lite presist. Åtte amerikanske og tre britiske jagere seilte parallelt med stranden mens de skjøt mot tyske stillinger. Både allierte soldater og offiserer anså etterpå at jagernes innsats hadde vært svært viktig.<ref>Beevor 2009, s. 121</ref>Caddick-Adams 2019, s. 625–628}}

{{Utdypende artikkel|Omaha-stranden}}
Omaha-stranden (engelsk: Omaha Beach) var underlagt den 1. amerikanske armé som en del av det vestlige invasjonsområdet. Sektoren var med sin lengde på litt under ti kilometer den største av landgangsområdene,<ref>{{Kilde www|url=https://dod.defense.gov/Portals/1/features/2016/0516_dday/docs/d-day-fact-sheet-the-beaches.pdf|tittel=D-Day: The Beaches.|besøksdato=15. april 2024|forlag=US Department of Defence|sitat=Omaha was between Sainte-Honorine-des-Pertes and Vierville-surMer, six miles long (largest).}}</ref> og var tildelt 5. armékorps.<ref>Beevor 2009, s. 90, 103</ref> To infanteridivisjoner, henholdsvis 1. divisjon, med 16. og 18. regiment, og 29. divisjon med 115. og 116. regiment, skulle angripe hver sin hoveddel av stranden.<ref>Beevor 2009, s. 92</ref> De allierte hadde gjennom sin etterretning stadfestet at denne stranden var sterkt befestet og enkel å forsvare, slik at den ble den vanskeligste av de fem landgangsstedene å angripe. General [[Omar Bradley]], øverstkommanderende for den 1. amerikanske armé, var innforstått med at den ville bli erobret med «enorme tap».<ref>Beevor 2009, s. 23</ref>

{{Sitat|Var jeg redd? Jeg var alltid redd, og enda mer redd for å la kompaniet mitt vite at jeg var redd. Etter å ha vært i kamp i over to år anså jeg meg selv som en flyktning fra loven om gjennomsnitt.|note=<ref group="note">Was I scared? I was always afraid and even more afraid to let my company know that I was scared. After being in combat for over two years I considered myself a gugitive from the law-of-averages.</ref><ref>Caddick-Adams 2019, s. 410</ref>|Kompanisjef Charles 'Hank' Hangsterfer om landgangen på Omaha-stranden}}

Under landingene gikk det verst ut over den amerikanske Omaha-stranden. Både på grunn av ineffektivt marine- og luftbombardement, og mangelen av spesialpanservogner, for eksempel [[Minerydding|mineryddervogner]] og [[flammekaster]]vogner, i motsetning til de britiske sektorene. De tyske forsvarsverkene var grundig oppbygget, med kanonstillinger i betong og solide infanteri-stillinger beskyttet bak store mengder piggtråd. Amerikanske 1st Infantry Division og 29th Infantry Division møtte 352. divisjon, noen av de best trenede tyske troppene i Normandie. De amfibie-[[stridsvogn]]ene ([[DD-stridsvogn]]) som var ment å angripe her lykkes ikke med målene i oppdraget. Bølgene var høyere enn ventet samtidig med fralandsvind. Forholdene ble dermed umulige for stridsvognene. 27 av 29 stridsvogner i første angrepsbølge sank.<ref name="Roberts2010_459-461">Roberts 2010, s. 459–461</ref>

På den vestlige sektoren ble DD-stridsvognene landsatt direkte på stranden, men flesteparten ble ødelagt av tysk artilleriild før de fikk utført sitt oppdrag. Ikke før i tredje angrepsbølge ble det landsatt nye stridsvogner som gav støtte til infanteriet. Rundt 2&nbsp;000 soldater døde her (i tillegg til over 2&nbsp;000 sårede), de fleste i løpet av de første timene. En tilbaketrekning ble til og med vurdert. Men noen offiserer og soldater overvant egen frykt, samlet andre soldater til å forsere hindringene og komme seg videre innover i landet. Innen dagen var omme var rundt {{formatnum:34000}} amerikanske soldater landsatt på Omaha-stranden.<ref name="Roberts2010_459-461"/>

<gallery mode="packed" caption="Den allierte invasjonen og kampene ved landgangen i Normandie">
Airborne assault.jpg|Kartskisse over 82. og 101. Airborne Division ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/ba/Airborne_assault.jpg stor versjon])
442d Troop Carrier Group Douglas C-47A-15-DK Skytrain 42-92879.jpg|Amerikansk [[Douglas C-47 Skytrain|C-47]], brukt under transport av luftlandestyrker ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/18/442d_Troop_Carrier_Group_Douglas_C-47A-15-DK_Skytrain_42-92879.jpg stor versjon])
Naval Bombardments on D-Day.png|Kartskisse over maritime styrker og deres beskytning av posisjoner på land ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/01/Naval_Bombardments_on_D-Day.png stor versjon])
Operation Overlord (the Normandy Landings)- D-day 6 June 1944 B5233.jpg|Britiske glidefly, brukt for å erobre broene over Caen-kanalen
26-G-3433 (17719566549).jpg|Soldater på vei ned i landgangsbåter ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/20/26-G-3433_%2817719566549%29.jpg stor versjon])
Troops move out over the seawall on Utah Beach.jpg|Amerikanske soldater rykker frem fra muren ved Utah-stranden
80-G-45720.tif|Landgangsfartøy på vei mot Omaha-stranden, krysseren USS «Augusta» i bakgrunnen ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/80-G-45720.tif/lossy-page1-2864px-80-G-45720.tif.jpg stor versjon])
1944 NormandyLST.jpg|Amerikanske soldater går i land på [[Omaha-stranden]] 6. juni 1944 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f4/1944_NormandyLST.jpg stor versjon])
D-day - British Forces during the Invasion of Normandy 6 June 1944 A23916.jpg|Det britiske slagskipet [[HMS «Warspite» (03)|HMS «Warspite»]] beskyter tyske stillinger på land, ved området Sword, 6. juni 1944 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d5/D-day_-_British_Forces_during_the_Invasion_of_Normandy_6_June_1944_A23916.jpg stor versjon])
HMS Rocksand (F184).jpg|Skip for amfibisk landingsoperasjon, HMS «Rocksand», deltok ved Omaha, her ved [[Nikobarene]] i [[det indiske hav]]
American assault troops at Omaha Beach 01.jpg|Amerikanske landgangsfartøyer, med soldater som går i land på Omaha-stranden ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/c2/American_assault_troops_at_Omaha_Beach_01.jpg stor versjon])
American assault troops at Omaha Beach 02.jpg|Amerikanske soldater på Omaha-stranden, under kalkklippene, noen sårede ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/7e/American_assault_troops_at_Omaha_Beach_02.jpg stor versjon])
Map of the D-Day landings.svg|De vest-allierte styrke, omtrentlig plassering invasjonsdagen 6. juni ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c4/Map_of_the_D-Day_landings.svg/2151px-Map_of_the_D-Day_landings.svg.png stor versjon])
American assault troops of the 16th Infantry Regiment, injured while storming Omaha Beach, wait by the Chalk Cliffs... - NARA - 531187 (cropped).tif|Sårede amerikanske soldater på Omaha-stranden, venter på å bli evakuert ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/75/American_assault_troops_of_the_16th_Infantry_Regiment%2C_injured_while_storming_Omaha_Beach%2C_wait_by_the_Chalk_Cliffs..._-_NARA_-_531187_%28cropped%29.tif/lossy-page1-2212px-American_assault_troops_of_the_16th_Infantry_Regiment%2C_injured_while_storming_Omaha_Beach%2C_wait_by_the_Chalk_Cliffs..._-_NARA_-_531187_%28cropped%29.tif.jpg stor versjon])
Crossed rifles in the sand are a comrade's tribute to this American soldier who sprang ashore from a landing barge... - NARA - 513175.tif|Død amerikansk soldat på stranden i Normandie ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/25/Crossed_rifles_in_the_sand_are_a_comrade%27s_tribute_to_this_American_soldier_who_sprang_ashore_from_a_landing_barge..._-_NARA_-_513175.tif/lossy-page1-3000px-Crossed_rifles_in_the_sand_are_a_comrade%27s_tribute_to_this_American_soldier_who_sprang_ashore_from_a_landing_barge..._-_NARA_-_513175.tif.jpg stor versjon])
Troops wade ashore at Omaha Beach from a LCVP landing craft.jpg|Amerikanske tropper og kjøretøy på vei i land, Omaha-stranden ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/7b/Troops_wade_ashore_at_Omaha_Beach_from_a_LCVP_landing_craft.jpg stor versjon])
NormandySupply edit.jpg|Landgangsskip med [[sperreballong]]er, losser på Omaha-stranden i juni 1944 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/66/NormandySupply_edit.jpg stor versjon])
Ben-my-Chree Departing Dover..jpeg|Fergen «Ben-my-Chree» deltok ved [[evakueringen fra Dunkerque]], og ved invasjonen i Normandie, her ved Dover i juni 1944 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ee/Ben-my-Chree_Departing_Dover..jpeg stor versjon])
FuMO 214 Würzburg-Riese - Arromanches - Stützpunkt 42 - 19440622 01.jpg|Ødelagt tysk [[FuMo 214 «Würzburg-Riese»|Würzburg radar]] i Normandie  ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/9b/Radar-p011990.jpg stor versjon])
The Second British Army on D-Day.jpg|De britisk-canadiske styrkene 6. juni 1944, strendene Gold, Juno og Sword ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/1e/The_Second_British_Army_on_D-Day.jpg stor versjon])
Operation Overlord (the Normandy Landings)- D-day 6 June 1944 B5184.jpg|En krigsbegravelse, regimentets prest forretter, mens avdødes kamerater hører
</gallery>

=== Gold-stranden ===
{{Tekstboks
|overskrift=Myten om Gold-stranden
|Fire [[kompani]]er med [[infanteri]], 18 maskingevær, fem 75 mm [[haubits]]ere og syv 50 mm anti-stridsvogn kanoner forsvarte Gold-stranden, halvparten av tettheten på Omaha-stranden. Ifølge den britiske historikeren Peter Caddick-Adams er det en myte at tapene var små på Gold-stranden. Tilsvarende som for Omaha-stranden hadde bombing og beskytning fra marinen begrenset effekt. De britiske styrkenes tap var over 400, i tillegg kom enheter ikke regnet med. I tillegg kom tap av 89 landgangsfartøyer. Samtidig var tapene en brøkdel av hva planleggerne av operasjonen forventet.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 704, 711, 733</ref>}}

Gold-stranden (engelsk: ''Gold Beach'') befant seg midt i sentrum for invasjonen, og landgang av 50. britiske infanteridivisjon, begynte én time etter Utah og Omaha. Stigende og krapp sjø betydde at langt fra alle miner og hindringer var fjernet. Konsekvensen var at de britiske soldatene fikk problemer med å komme i land.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 712–713</ref> 

Langs kysten var byene La Rivière og Le Hamel tungt forsvart av tyskerne. I tillegg var fire 155&nbsp;mm kanoner stilt inn mot kysten en halv kilometer inne i landet.<ref name="Beevor2009_142–143">Beevor 2009, s. 142–143</ref> De tyske forsvarernes problem var samme som for Utah-stranden, de var for tynt spredt ut, i stillinger som ikke dekket hverandre, ingen dybde, og ble én stilling inntatt kunne de andre  inntas fra siden eller bak.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 703</ref>

Kraftig beskytning fra [[HMS «Ajax» (1934)|HMS «Ajax»]] satte kanonene ut av spill og stilnet det tyske forsvaret. Innen skumringen hadde 25&nbsp;000 soldater gått i land og presset de tyske styrkene 10&nbsp;km inn i landet. Da britene først kom i land brukte de resten av dagen til å etablere et brohode. 400 av de 25&nbsp;000 som hadde gått i land ble drept i kampene.<ref name="Beevor2009_142–143"/>

{{Tekstboks
|overskrift=Bombing og styrker
|De vest-allierte bombeflyene slapp {{formatnum:2944}} tonn med bomber mot tyske mål på Juno og Sword-stranden, men offisielle vest-allierte rapporter etter invasjonen oppga at de ikke traff hverken stranden, knutepunkter eller tyske bunkere. Probleme for vest-allierte fly var lavt skydekke, som gjorde navigering og det å skille mellom fiende, egne styrker og sivile vanskeligere.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 790</ref>

På og bak Juno, Gold og deler av Omaha-stranden lå tyske 716. infanteridivisjon. Den var underbemannet, med litt under 8 tusen mann, en del av de russiske, ukrainske og italienske frivillige. De skulle dekke en front på rundt 34 kilometer, mot tysk doktrine som foreskrev rundt 10 kilometer for en divisjon.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 792</ref>}}

=== Juno-stranden ===
Sammen med engelskmennene var det canadiske stormtropper som hjalp til med å ta Juno-stranden (engelsk: ''Juno Beach''). Den første bølgen gikk i land rundt 06:00. Miner og andre hindringer, som [[Spansk rytter|spanske ryttere]] og piggtråd, hindret soldatene å komme seg i land. Mange stridsvogner ble ødelagt. Dette var også på denne stranden der de britiske tapene var størst. 1&nbsp;200 av de 21&nbsp;000 som ble landsatt døde. På tross av dette etablerte de allierte styrkene seg her raskt. De tallmessig underlegne tyskerne gjorde taktisk tilbaketrekning vekk fra kysten.<ref>Beevor 2009, s. 145–150</ref> Britiske og canadiske styrker (fra strendene ''Sword'', ''Gold'' og ''Juno'') skulle etter planen frigjøre byen [[Caen]] allerede på invasjonsdagen. Den ble imidlertid ikke inntatt, og ble forsvart av tyskerne i over én måned.<ref>Tamelander/Zetterling 2004, s. 80</ref>

=== Sword-stranden ===
Sword-stranden (engelsk: ''Sword Beach'') var den østligste stranden, denne ble invadert av Storbritannias 3. divisjon. Det innledende bombardementet, både fra luften og fra marinefartøyene, hadde liten effekt, og de britiske styrkene møtte kraftig beskytning, både av kanoner, [[bombekaster]]er og maskingevær, da de gikk i land.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 802</ref> 

Britene hadde nest størst tap på denne stranden, cirka 1050 av de om lag {{formatnum:10000}} vest-allierte soldatene som omkom, ble skadet eller tapt, 6. juni. Etter 6 timer måtte tyskerne her trekke inn i landet på grunn av kraftig bombardement fra den britiske marinen. 64 tyskere ble fanget, og et ukjent antall ble drept. Da forsvaret kollapset beveget de tyske styrkene seg vekk fra invasjonsområdet.<ref>Beevor 2009, s. 151, 158–159, 166</ref> Sword-stranden var den første som ble stengt for å ta i land forsyninger, det skjedde den 12. juli. Grunnen var beskytning fra tyske batterier øst for områdene kontrollert av de vest-allierte styrkene.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 861</ref>

<gallery mode="packed" caption="Kampene etter landsettingen">
Bocage country at Cotentin Peninsula.jpg|Landskap i Normandie med jorder atskilt med hekker, såkalt ''bocage'' ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/db/Bocage_country_at_Cotentin_Peninsula.jpg stor versjon])
Char léger en action Guerre des Haies 1944.jpg|Vest-alliert stridsvogn, påsveiset skjær for å kutte hull i hekk, en ser åpning bak stridsvognen ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/8f/Char_l%C3%A9ger_en_action_Guerre_des_Haies_1944.jpg stor versjon])
La Fière bridge and the Merderet river - panorama.png|Det krevende terrenget på halvøya Contentin ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5c/La_Fi%C3%A8re_bridge_and_the_Merderet_river_-_panorama.png stor versjon])
Germanprisonerscherbourg.jpg|Tyske krigsfanger etter Cherbourgs erobring ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/6/64/Germanprisonerscherbourg.jpg stor versjon])
Britsoldiercaen.jpg|Britisk soldat i Caen, med sivil kvinne, etter bombingen
German prisoners of war in a barbed-wire enclosure on Utah Beach.jpg|Tyske krigsfanger, på Utah-stranden ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/79/German_prisoners_of_war_in_a_barbed-wire_enclosure_on_Utah_Beach.jpg stor versjon])
BatalladeNormandia.2.jpg|Amerikansk rekognoseringsavdeling, nær Avranches 31. juli 1944 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d6/BatalladeNormandia.2.jpg stor versjon])
Normandy Front, 2 July 1944.jpg|Vest-alliert fremrykking inntil 2. juli 1944 (heltrukken blå linje) ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/74/Normandy_Front%2C_2_July_1944.jpg stor versjon])
AmbushedGermanconvoy.jpg|Deler av en tysk konvoi, angrepet ved Chambois ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/91/AmbushedGermanconvoy.jpg stor versjon])
Canadian Advance Falaise Ruins.jpg|Canadisk patrulje i Falaise ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/16/Canadian_Advance_Falaise_Ruins.jpg stor versjon])
St.-Lambert-surrender.jpg|Tyske soldater som har overgitt seg til vest-allierte styrker ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f9/St.-Lambert-surrender.jpg stor versjon])
Falaise Pocket 17 Aug 1944.svg|Tyske styrker i Falaise-lommen, 17. august 1944 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/40/Falaise_Pocket_17_Aug_1944.svg/2208px-Falaise_Pocket_17_Aug_1944.svg.png stor versjon])
American Troops near Fontainebleau NARA 111-SC-193562cropped.jpg|Amerikanske styrker nær Fontainebleau, Paris, august 1944 ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/c/cf/American_Troops_near_Fontainebleau_NARA_111-SC-193562cropped.jpg stor versjon])
</gallery>

=== Tyske motangrep invasjonsdagen ===
Den tyske ledelsen var usikker på om dette var selve invasjonen, eller en avledning for en invasjon de forventet skulle komme ved Calais. En avgjørende mulighet gikk tapt for tyskerne da en fremrykking av panserdivisjonene Panzer-Lehr og [[12. SS-panserdivisjon «Hitlerjugend»]] først ble beordret mot Normandie klokken 04:15 av generalfeltmarskalk von Rundstedt, men deretter fikk ordre direkte fra Hitler om å stoppe. Ifølge historikerne Michael Tamelander og Niklas Zetterling kunne deler av 12. SS-panserdivisjon «Hitlerjugend» vært på plass ved invasjonsområdet den 7. juni, mens Panzer-Lehr knapt var klar til innsats før 8. juni 1944.<ref>Tamelander/Zetterling 2004, s. 150–151, 190, 194</ref> 

Den britiske historikere Peter Caddick-Adams hevder at det eneste reelle større tyske forsøket på motangrep mot strendene Omaha og Gold var fra Kampfgruppe Meyer (to bataljoner, stort sett på sykkel). Denne gruppen brukte imidlertid mye av dagen på å lete etter allierte styrker, og kom først i kamp mot britiske styrker på ettermiddagen.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 732</ref> Den tyske 21. panserdivisjon forsøkte en fremrykking mot Sword-stranden, men ble slått tilbake av britiske styrker.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 839–843</ref>

=== Tall og tap på invasjonsdagen ===

I alt deltok {{formatnum:6939}} fartøyer ({{formatnum:1200}} større krigsskip og {{formatnum:4000}} ti-tonns landgangsfartøy), og {{formatnum:11500}} fly. Av de større krigsskipene var det 5 [[slagskip]], 23 [[krysser]]e, 79 [[jager]]ere og 38 [[fregatt]]er.<ref>Roberts 2010, s. 451</ref> Da 6. juni var over hadde {{formatnum:156000}} vest-allierte soldater kommet seg i land, eller landet fra luften, i Normandie. I tillegg var det rundt {{formatnum:166000}} mann fra den britiske og amerikanske marinen som deltok invasjonsdagen.<ref name="Tamelander_Zetterling2004_193-195"/> Av de vest-allierte soldatene var det rundt {{formatnum:9000}} drepte og sårede (om lag halvparten av hver).<ref name="Roberts2010_451_462"/> Ifølge historikerne Tamelander og Zetterling er det umulig å gi noen sikre tall på tap for det tyske Wehrmacht, men minst 3000 må ha blitt drept, såret eller tatt til fange.<ref name="Tamelander_Zetterling2004_193-195"/>