Redigerer Industrialiseringen i Norge (avsnitt)

==Næringsliv og økonomi==
{{se også|Den industrielle revolusjon}}
Storbritannia var det klart førende industrilandet gjennom mesteparten av [[1800-tallet]]. [[Belgia]] fulgte etter på [[1820-tallet]], siden [[Frankrike]] og fra [[1850-tallet]] også [[Tyskland]] og [[USA]]. Industrialiseringen av [[Norge]] begynte rundt 1840 med tekstilindustri og mekaniske verksteder. De første dampdrevne [[tekstilfabrikk]]ene ble opprettet rundt 1850. I perioden 1840-1870 ble teknologi til tekstilindustrien hentet fra Storbritannia både i form av maskiner og fagfolk, noen av fagfolkene ble værende og sto for driften samt opplæring av norske arbeidere. Også i verkstedindustrien var det betydelig innflytelse fra Storbritannia. Fra rundt 1870 begynte norske tekstilfabrikker å importere maskiner fra tyske produsenter, særlig i [[Chemnitz]]. På slutten av 1800-tallet ble norske handelsmøller sterkt modernisert særlig med maskiner fra Tyskland. [[sagbruk|Dampsagbruk]] og [[høvleri]]er kom på [[1860-tallet]], [[tremasse]]-industrien på [[1870-tallet]], [[cellulose]]- og papirindustrien fra [[1880-tallet]] og den [[elektrokjemi]]ske og [[elektrometallurgi]]ske industrien begynte rundt 1900. Ved århundreskiftet var omkring 9 % sysselsatt i industrien. Først ved inngangen til [[første verdenskrig]] i [[1914]] kunne Norge kalles et industrisamfunn. Industrialiseringen var sterkest i [[Kristiania]] (Oslo), [[Drammen]], [[Grenland]] og [[Østfold]]. Etterhvert ble det også skapt lokalsamfunn dominert av industri, som [[Rjukan]] og [[Årdal]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/teknologi-og-okonomi/1504-norge-blir-et-industriland.html «Norge blir et industriland»]. Hentet 21. des. 2016.</ref><ref name="Simensen">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Tyskland – Norge: den lange historien | isbn = 8251838576 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tano Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004174 | forfatter =Simensen, Jarle }}</ref>

Utbredt leseferdighet og generelt godt utdanningsnivå antas å være viktig grunn vellykket industrialisering og rask økonomisk vekst i Skandinavia på 1800-tallet. I 1860 var brutto nasjonalprodukt per innbygger 315 dollar i Skandinavia sammenlignet med 402 dollar i Storbritannia, Frankrike, Nederland og Sveits; i 1913 var tallene henholdsvis 735 og 765 dollar. Den «andre industrielle revolusjon» på slutten av 1800-tallet var særlig viktig for Norge og Tyskland ble fra rundt 1900 (til [[andre verdenskrig]]) den viktigste kilden til teknologi i Norge; kjemi, elektrisitet og etterhvert [[forbrenningsmotor]]en spilte viktige roller i denne perioden.<ref name="Simensen" />

I løpet av 1800-tallet gikk retten til å drive med [[handel]] og [[håndverk]] fra å være et [[privilegium]] til en rettighet. Med [[Grunnloven]] i [[1814]] ble [[næringsfrihet]] grunnlovsfestet i [[Grunnloven § 101|§ 101]]. I tillegg kom handelsloven av [[1842]] og håndverksloven av [[1866]], som åpnet for at alle, også kvinner, kunne drive handel og håndverk.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Eirinn Larsen]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1423-neringsfrihet-som-likestilling.html «Næringsfrihet som likestilling»]. Hentet 21. des. 2016.</ref> 
Fra rundt 1850 til 1875 hadde antall sysselsatte i [[industri]]en steget fra 12 000 til 45 000. Dampsager og –høvlerier var viktige elementer i industrialiseringen. [[Tekstilfabrikk]]er var viktige og ble bygd opp fra rundt 1850. Disse stod for en stor del av sysselsettingen av kvinner. Enda viktigere var de mekaniske verkstedene rundtom i landet. Teknologi og maskiner ble importert fra [[Storbritannia]] og nordmenn ble sendt til utlandet for å skaffe seg kunnskap og utdannelse om industrielle maskiner og teknikker.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Edgeir Benum]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1419-moderniseringen-av-norge-krevde-fagkunnskap-og-fagfolk.html «Moderniseringen av Norge krevde fagkunnskap og fagfolk»]. Hentet 21. des. 2016.</ref>

Også den norske [[eksport]]en økte. I årene 1865-1875 var den norske eksporten fordelt slik:<ref name=NH_Myhre/>
*44 % – [[skipsfart]]
*21 % – fiske og fangst
*21 % – tømmer og [[treforedling]]
*9 % – industri og [[bergverk]]
*5 % – annet

De viktigste [[import]]varene var [[korn]] og [[mel]], [[sukker]], [[salt]], [[kaffe]], [[tobakk]] og [[bomull]], men også [[kull]], [[koks]], [[jern]] og [[stål]].<ref name=NH_Myhre/>

===Jordbruk===
Den økende befolkningen fant i første omgang arbeid i jordbruket som var basert på manuelt arbeid, noe som økte nyryddingen og antallet bruk. Produktiviteten i jordbruket steg, først på grunn av gjødsling og at poteten var en mer hardfør og stabil vekst, men senere kom teknologien til å spille en større rolle.<ref name=NH_Myhre>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/teknologi-og-okonomi/1404-en-norsk-okonimisk-take-off.html «En norsk økonomisk «take-off»]. Hentet 21. des. 2016.</ref>

Jordbruket stod foran en stor omlegging og modernisering. Lavere transportkostnader førte til økt konkurranse fra utlandet, og Norge og Europa ble fra 1870-årene oversvømt av billig korn fra [[USA]]. Dette førte til en omlegging av jordbruket hvor melkeproduksjon, med kjøtt som biprodukt, ble et nytt hovedområde. Hest og hesteredskaper erstattet i stadig større grad menneskelig arbeidskraft og ny teknologi som [[slåmaskin]], [[plog]]er, [[harv]]er, [[hesterive]], [[potetopptaker]] og [[hesje]]tråd av [[jern]] betød en teknologisk revolusjon i jordbruket.

===Trelast===
Etter [[Norge under Napoleonskrigene|Napoleonskrigene]] i [[Europa]] ble [[trelast]]næringen hardt rammet av toll og andre handelshindringer. Dette bedret seg etterhvert og eksporten av trelast kom til å skyte fart etter 1840-årene. I 1870 sto trelastnæringen for godt og vel halvparten av eksportinntektene til Norge.

===Sjøfart===
[[Fil:Arendal035.jpg|thumb|DS «Constitutionen» var [[Norge]]s første [[dampbåt]] og [[Postverket]] var landets første dampskips[[rederi]]. DS «Constitutionen» ble kjøpt fra [[England]] i [[1826]] først og fremst for å bedre postgangen langs Skagerrakkysten, men båten tok også ialt 32 passasjerer og last]]

Skipsfartsnæringen var avhengig av eksportvolumet og opplevde en kortvarig krise etter nedgangen i trelasteksporten etter [[Napoleonskrigene]]. Fisket veiet noe opp for dette, men fra 1820-tallet startet en lengre vekstperiode og i 1878 hadde Norge verdens tredje største flåte. Ekspansjonen skjøt fart fra 1830 som en følge av økt trelastindustri i Sverige og norsk frakt av denne, men veksten ble spesielt stor fra 1850, drevet av større skip som hadde lengre «sjøtid». Storbritannia og andre land fjernet også sine restriksjoner mot utenlandsk sjøtransport, noe som åpnet nye markeder for norske skip. Frakt over [[Atlanterhavet|atlanteren]] betød etterhvert mye, og i 1878 kom 45 % av bruttofrakten fra denne farten. I 1870 hadde Norge den tredje største [[tonnasje]]n i verden, langt etter Storbritannia, men rett etter USA.<ref name=NH_Myhre/>

På 1880-tallet kom dampskipene for alvor til å true fraktvirksomheten til den norske flåten som i hovedsak bestod av seilskip. Investering i dampskip måtte til. Rundt 1915 utgjorde dampskipene halvparten av handelsflåten. Omleggingen førte til en markante forskyvninger i næringen, og skipseiere på [[sørlandet]] så ikke endringene som kom raskt nok, og mange ble sittende med seilskip da de ikke rakk å investere i nye skip før kapitalen var oppbrukt. Men nesten en tredjedel av dampskipene ble bygget innenlands, noe som førte til en liten renessanse for [[skipsverft]]ene.

===Fiske===
Fiskeriene fikk en blomstringstid etter krigene i Europa. Mesteparten gikk til eksport, og [[saltsild]], [[tran]] og [[tørrfisk]] var hovedproduktene, men etterhvert økte også [[klippfisk]]andelen. Selv om garn og line ble brukt i stadig større utstrekning, var økt deltakelse og mer fisk de viktigste grunnene til at fiskeeksporten økte. På havet kunne dessuten en eiendomsløs person fra bygdene komme til ettersom havet var fritt for alle og kapitalbehovet lite. Heltidsfiskere fantes, men de fleste drev også jordbruk ved siden av. [[Torsk]]efisket var stort i [[Trøndelag]] og i [[Nord-Norge]], og sildefisket på [[Vestlandet]].<ref name=NH_Myhre2/>

Fiskedamperen var riktignok et tungvint fartøy og motoriseringen tok aldri helt av før bensin- og dieselmotoren kom etter århundreskiftet. En liten revolusjon skjedde i løpet av 15 år, og mange fiskere fikk installert motor på sine [[seilbåt]]er. Dette førte til et bedre og mer effektivt fiske.

Eksporten av frosset sild økte sterkt etter at kuldeteknologien gjorde dette mulig. Andre fiskeforedlingsteknologier som [[fiskemel]], sildeolje og [[sild]] som [[hermetikk]] gjorde sitt til at eksporten økte. I løpet av 10 år rundt århundreskiftet var eksporten 14 ganger større. Sildeindustrien ga store ringvirkninger i samfunnet.

===Økonomi===
Det er mange grunner til at økonomien vokste så mye som den gjorde på 1800-tallet. I tillegg til eksportvekst endret også rammebetingelsene for å etablere seg. Her hadde staten stor innvirkning. Først og fremst på grunn av etableringen av [[Norges Bank]] og dens oppgave om å begrense inflasjonen slik at pengene ble konvertible. Etterhvert økte også pengemengden, noe som gjorde pengene lettere tilgjengelig, og at det dermed var lettere å ekspandere økonomisk. Etableringen av sparebanker på begynnelsen av 1820- tallet bidro til at folk kunne ta opp lån og etablere forretningsmessig virksomhet. I nedgangstider tok staten opp lån fra utlandet og formidlet dette videre til næringslivet. Skattesystemet var næringsvennlig.

Norge sluttet seg til [[sølvstandard]]en i [[1842]] og [[gullstandarden]] i [[1875]]. Samme år gikk man over fra [[spesidaler]] til [[Norsk krone|kroner]].<ref name=NH_Myhre5>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]], [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/kommunikasjon-og-kunnskap/1407-landet-bindes-sammen.html «Landet bindes sammen»]. Hentet 21. des. 2016.</ref>

Hvordan de sosiale levekårene utviklet seg er vanskelig å si ettersom kildene blir dårligere lenger tilbake. Fra 1850 til 1870 vet man at det var en kraftig vekst i Norges [[bruttonasjonalprodukt]]. Perioden før er vanskelig å si noe om, men nedgangstidene etter Napoleonskrigen var utvilsomt harde, og sannsynligvis kom ikke økonomien, hvertfall pr. hode, tilbake til det nivået den var rundt århundreskiftet før rundt 1850. Frem til 1850 var det stort sett jordbruk og fiske som økte i forhold til førkrigsnivå. Mens trelastnæringen og skipsfarten fikk større betydning etterhvert. Norsk økonomi rundt 1870 var ikke spesielt langt bak andre land i Europa. Den var omtrent jevnstor med Danmark og noe foran Sverige i [[BNP]] per innbygger. BNP ble omtrent tre ganger større i perioden, og mer enn fordoblet regnet per innbygger.<ref name=NH_Myhre/>

Levestandarden til den enkelte er vanskelig å finne entydige data for. Alt i alt var forskjellene store, og husmenn og [[dagarbeider]]e var nok de som hadde det trangest. Blant husmennene var forskjellene store og de ved kysten, som hadde tilgang på fiske, hadde det nok romsligere enn husmenn på [[Østlandet]] hvor det var trangt om plassen. Det norske samfunnet var mer [[egalitær]]t enn i andre europeiske land, selv om det også var store forskjeller mellom folk. [[Adel]]sskapet ble opphevet i [[1821]], og de fleste bøndene eide selv jorden de dyrket. [[Embetsmenn]] og handelsdrivende [[Borgerskap|borgere]] utgjorde den sosiale og økonomiske eliten.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/mennesker/1401-et-egalitert-samfunn.html «Et egalitært samfunn?»]. Hentet 21. des. 2016.</ref>
[[Forventet levealder]] var under 50 år, og mange bodde dårlig, spesielt i byene. En betydelig andel levde på stønad fra [[fattigvesenet]]. De fleste selveiende bønder hadde utsikter til et stabilt liv med et noenlunde sikkert utkomme, mens husmenn, tjenestefolk og andre arbeidere måtte ofte flytte på seg for å få arbeid. Det var «[[flyttedag]]» [[14. april]] og [[14. oktober]], da nye [[arbeidskontrakt]]er kunne inngås.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/mennesker/1402-levekar-og-dagligliv.html «Levekår og dagligliv»]. Hentet 21. des. 2016.</ref>

=== Infrastruktur ===
[[Infrastruktur]]en med veier, linjenett (1855–70) og [[jernbane]] fremmet handelsmulighetene, vekst og markedsintegrasjon, hvor jernbanen symboliserte den nye tiden aller best. Første jernbane åpnet i [[1854]] (Christiania-[[Eidsvoll]]) og innen [[1883]] var 1000&nbsp;km bane utbygd. Rutebåter ble også opprettet, og allerede i [[1841]] gikk det rutebåt fra Christiania til [[Hammerfest]]. [[Telegraf]]en ble åpnet i [[1855]], og [[Finnmark]] ble koblet på i [[1870]].<ref name=NH_Myhre5/> I tillegg ble [[postverket]] kraftig utbygget. I [[1848]] ble det sendt omkring én million brev i Norge, i [[1900]] var antallet økt til 44 millioner.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Finn Erhard Johannessen]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1540-postverkets-store-tid-1850-1920.html «Postverkets store tid – 1850–1920»]. Hentet 21. des. 2016.</ref>