Redigerer Hydrologi (avsnitt)

===Avløp og vannføring===
[[Image:Snoqualmie Gaging Station 04135.JPG|right|180px|thumb|Limnigrafstasjon i [[Carnation, Washington]]]]
I en rekke vassdrag i Norge har det vært ført datainnsamling av målinger av vannstand av [[NVE]]. Slike målesteder kalles for vannmerker. Hensikten er å bestemme vannføringen i elva, som m<sup>3</sup>/s vann forbi et snitt, ved at det er et direkte forhold mellom vannføring og vannstand. Imidlertid er det et problem at vannstrømningen, og dermed vannføringen, er sterkt varierende i elvens tverrsnitt. Størst vil vannhastigheten være øverst og midt i elva, minst nede ved bunnen og ved breddene. 

Den lengste måleserien i Norge er for [[Glomma]] ved [[Øyeren]], der målingene startet i 1852.<ref name=VR/> Måling med en centimeterskala fastmontert og manuell avlesning har vært vanlig, men nå er mer automatiske metoder vanlige. En automatisk stasjon for avlesning kalles for en limnigrafstasjon. Nedenfor er det en lenke til en målestasjon i [[Junkerdalselva]] i Nordland fylke med oppdatering flere ganger i døgnet. Målinger må foretaes ofte, typisk daglig og over flere år for å finne midlere vannføring, flomvannsføring, lavvannsføring og andre karakteristiske størrelser. En kurve som viser vannføringen som funksjon av tiden, for eksempel årets måneder, kalles hydrogram. 

====Oppsamlingmetoden====
Er den aller enkleste måte å måle vannføringen i en liten bekk på. Det skjer ved at alt vannet i bekken samles i en renne og et passe stort kar med kjent volum settes under. Med stoppeklokken måles tiden det tar å fylle opp karet. 

====Måledam====
[[File:Brant Broughton Gauging Station - geograph.org.uk - 166904.jpg|thumb|300px|Brant Broughton Gauging Station - Målestasjon med måledam i elva [[River Brant]] i Lincolnshire, England. Oppdatert måledata for stasjonen kan finnes her: [http://www.environment-agency.gov.uk/homeandleisure/floods/riverlevels/120736.aspx?stationId=6053].]]

Måledam er en metode som også passer best for bekker, og går ut på at det lages en demning med en definert profil. I demningen settes en relativt tynn plate med skarpe kanter, og en spalte som alt vannet må renne gjennom. Typisk må spalten måtte være så stor at alt vann også med stor vannføring må gå gjennom den. Vannføringen vil være en direkte funksjon av vannhøyden bak dammen. Med rektangulær spalt blir sammenhengen mellom vannstand og vannstrønming:<ref name=HP/>

:<math>\  q= 2/3 \mu b h \sqrt{2gh}</math>

:<math>\mu=0,6035 + 0,0813 h/H</math>

Der symbolene betyr:

:*q er vannføringen, altså vannvolum per tidsenhet.
:*b og h er henholdsvis spaltens bredde og høyde.
:*g er [[Tyngdeakselerasjon|tyngdeakselerasjonen]] 9,81 m/s<sup>2</sup>.
:*H er overfallets høyde fra bunnen av dammen.

====Måling med Flygel====
Denne metoden brukes for store elvetverrsnitt, og går ut på at vannhastigheten på flere punkter i elvetverrsnittet måles med en liten propell. Propellen står på et lite torpedoformet hus med tellerverk eller generator for måling av omdreiningshastighet. Denne er igjen montert på en håndholdt stang eller wire. Målingene kan skje ved vading ut i elva, med båt eller fra en bru. Ved måling må vannhastigheten i punktene registreres for samme vannstand, i tillegg må hele tverrsnitt for elv måles slik at arealet er kjent. Målingene må foretaes flere ganger med forskjellige vannstander for vannmerket. Dataene bearbeides og det kan konstrueres en såkalt vannføringskurve som viser sammenheng mellom vannstand og vannføring. Kurven vil typisk vare [[parabel|parabelformet]]. Målingene må gjøres i et sted der elvevannet strømmer mest mulig jevnt, og der det ikke er innsnevringer nedenfor målestedet som påvirket vannstanden ovenfor.

====Andre metoder====
Det er utviklet metoder for vannføring ved hjelp av fargestoff, der konsentrasjonen av fargestoffet gir en sammenheng med vannføringen for en gitt mengde farge. Radioaktive isotoper har vært benyttet på samme måte.<ref name=HP/> Metoden med fargestoff eller radioaktive isotoper kalles den relative fortynningsmetoden og den utviklet av de norske hydrologene J. Aastad og R. Søgnen på 1920-tallet.<ref name=VR/> Det er i de senere årene også utviklet metoder der dopplerprinsippet tas i bruk.