Redigerer Hud (avsnitt)

== Hudfarge hos mennesker ==
Menneskelig hud kjennetegnes ved at den i hovedsak er hårløs, evne til å regulere kroppstemperatur ved [[Svette|svetting]] og stor variasjon i genetisk bestemt farge. Hudfarge er hvor mye av det innfallende, synlige lyset huden reflekterer og til forskjell fra for eksempel [[sjimpanser]] (som har lys hud dekket av mørkt hår) har menneskene stor variasjon i hudfarge. Hudfarge er en av de umiddelbart synlige og tydelige kjennetegn ved mennesker. Menneskenes hårløse hud er sårbar for påvirkning fra omgivelsene. Hårløs og mørk hud oppsto trolig for 1 million år før vår tidsregning.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Human Skin Pigmentation as an Example of Adaptive Evolution|publikasjon=Proceedings of the American Philosophical Society|url=https://www.jstor.org/stable/23558077|dato=2012|fornavn=Nina G.|etternavn=Jablonski|serie=1|bind=156|sider=45–57|issn=0003-049X|besøksdato=2025-08-01}}</ref> Fordi hudfarge er en av de meste påfallende kjennetegn ved et menneske har det vært mye spekulasjon og teorier om temaet.<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Nature, Origin, and Variation of Human Pigmentation|publikasjon=Journal of Black Studies|doi=10.1177/002193479502600104|url=https://doi.org/10.1177/002193479502600104|dato=1995-09-01|fornavn=Rick|etternavn=Kittles|serie=1|språk=EN|bind=26|sider=36–61|issn=0021-9347|besøksdato=2025-08-01}}</ref> Hudfarge har vært grunnlag for diskriminering og [[rasisme]].<ref name=":2" /><ref name=":3" /> Hudfarge påvirkes også av hemoglobin i blodårer nær hudoverflaten og av [[karoten]] fra kostholdet. [[Albinisme]] skyldes sterkt redusert eller helt manglende ved melaninproduksjonen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Genetics of Hair and Skin Color|publikasjon=Annual Review of Genetics|doi=10.1146/annurev.genet.37.110801.143233|url=https://www.annualreviews.org/doi/10.1146/annurev.genet.37.110801.143233|dato=2003–2012|fornavn=Jonathan L.|etternavn=Rees|serie=1|språk=en|bind=37|sider=67–90|issn=0066-4197|besøksdato=2025-08-01}}</ref><ref name=":4" /> [[Kjønnsorgan|Kjønnsorganene]] har mørkere hud enn resten av kroppen.<ref name=":4" />

Menneskelig hud er ikke helt hårløs, men hårene på mesteparten av kroppen er så tynne og små at kroppen er for det meste hårløs. Mørk hudfarge var den opprinnelig etter at menneskene ble hårløse. Variasjon i hudfarge antas å ha oppstå ved [[Naturlig seleksjon|naturlig utvalg]] (fordel med mørk eller lys hud i ulike fysiske omgivelser) eventuelt ved seksuelle preferanser. Blant hypotesene innenfor naturlig seleksjon er toleranse for solstråling, toleranse for kulde, motstand mot parasitter i tropiske strøk og evne til produksjon av vitamin D (i områder med lite sol kan lys hud gi mer vitamin D). Hudfargen kommer for det meste av [[melanin]] som hos mennesker finnes i to typer, eumelanin (brun-sort) og feomelanin (rød-gult). Høy konsentrasjon av eumelanin er typisk for mørk hud, inkludert hud som har blitt mørkere i solen. Feomelanin varierer mye innenfor en folkegruppe, men er vanligst blant rødhårete nord-europere samt blant øst-asiater og [[Amerikanske urfolk|innfødte amerikanere]]. Mange gener medvirker til å bestemme hudfarge (hos mus 127 gener). Mørk hud gir i liten eller ubetydelig grad mer varmebelastning i sterk sol. Kvinner har jevnt over litt lysere hud enn menn. Lys hud er mer utbredt på den nordlige halvkule og mørk hud er vanligst i [[Tropene|tropiske]] strøk nær ekvator. I Afrika er det betydelig variasjon i hudfarge med mørkest hud på de åpne slettene. Generelt er det nær geografisk sammenheng mellom mørk hud og ultrafiolett stråling fra solen, mens lys hud er mer utbredt i områder mye nedbør i vinterhalvåret.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=The Evolution of Human Skin and Skin Color|publikasjon=Annual Review of Anthropology|doi=10.1146/annurev.anthro.33.070203.143955|url=https://www.annualreviews.org/content/journals/10.1146/annurev.anthro.33.070203.143955|dato=2004-10-21|fornavn=Nina G.|etternavn=Jablonski|serie=Volume 33, 2004|språk=en|bind=33|sider=585–623|issn=0084-6570|besøksdato=2025-07-31}}</ref>

[[Genotype og fenotype|Fenotypisk]] hudfarge kan i liten grad brukes til å fastslå genetisk identitet. Mørk hud har trolig oppstått hos ulike folkegrupper i ulike deler av verden uavhengig av hverandre. Hudfarge har vært brukt til å kategorisere mennesker i det foreldete begrepet [[Menneskerase|raser]].<ref name=":0" /> Hudfarge styres av noen få av de 30.000-40.000 gener mennesker har. Det er ikke mulig å trekke tydelige og konsekvente grenser mellom "raser" basert på sort og hvit, og menneskeraser regnes som en kulturell konstruksjon.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015021106133|tittel=Rasenes oppfinnelse|forfatter=Skorgen, Torgeir|forlag=Spartacus|utgivelsesår=2002|isbn=8243001891|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100904004|tittel=Hvite løgner|forfatter=Christensen, Olav|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=1992|isbn=8203169775|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref name=":1" />

Lys hud er en relativt ny forekomst i Europa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.smithsonianmag.com/smart-news/heres-how-europeans-quickly-evolved-lighter-skin-180954874/|tittel=Here’s How Europeans Quickly Evolved Lighter Skin|besøksdato=2025-07-31|fornavn=Maris|etternavn=Fessenden|språk=en|verk=Smithsonian Magazine}}</ref> Hud er ikke bevart i fossiler. En studie av DNA fra mennesker i Europa fra rundt år 0 til 43.000 år f.Kr. viser at 63 % hadde mørk hud, 8 % hadde lys hud og de resterende en mellomting. Rundt år 1000 f.Kr. begynte mennesker med lys hud å bli i flertall i Europa.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newscientist.com/article/2467926-most-europeans-may-have-had-dark-skin-until-less-than-3000-years-ago/|tittel=Most Europeans may have had dark skin until less than 3000 years ago|besøksdato=2025-07-31|etternavn=#author.fullName}|språk=en-US|verk=New Scientist}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Inference of human pigmentation from ancient DNA by genotype likelihoods|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America|doi=10.1073/pnas.2502158122|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40663601|dato=2025-07-22|fornavn=Silvia|etternavn=Perretti|etternavn2=Santos|fornavn2=Patrícia|etternavn3=Vizzari|fornavn3=Maria Teresa|etternavn4=Tassani|fornavn4=Enrico|etternavn5=Benazzo|fornavn5=Andrea|etternavn6=Ghirotto|fornavn6=Silvia|etternavn7=Barbujani|fornavn7=Guido|serie=29|bind=122|sider=e2502158122|issn=1091-6490|pmc=12304992|pmid=40663601|besøksdato=2025-07-31}}</ref> En studie fra 2015 tyder på at mennesker i Spania, Luxembourg og Ungarn 6500 år f.Kr hadde mørk hud: De manglet to bestemte gener som gir lys hud. Menneskerester fra 5700 f.Kr. i Sverige hadde imidlertid gener som gir lys hud. Omkring 4000 år f.Kr. begynte gener som gir lys hud å spre seg i sentral og sør Europa trolig kom disse genene til Europa fra Midtøsten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.science.org/content/article/how-europeans-evolved-white-skin|tittel=How Europeans evolved white skin|besøksdato=2025-07-31|språk=en|verk=www.science.org}}</ref>

Hos østasiater fremstår ofte huden som gulaktig noe som skyldes middels nivåer av eumelanin og feomelanin. Eumelanin overskygger vanligvis feomelanin, men ikke hos østasiater. Personer med lys hud kan ha alle hårfarger, mens personer med mørk hud som regel har mørkt hår (brunt, sort) - et unntak er blant [[aboriginer]] i Australia der lyst hår er vanlig hos personer med svært mørk hud.<ref name=":4" /> På [[Salomonøyene|Solomonøyene]] i Stillehavet er 5-10 % av de innfødt blonde samtidig som de er naturlig svært mørke i huden; det lyse håret skyldes et annet gen enn det som vanligvis gir lyst hår blant nordeuropeere.<ref>{{Kilde www|url=https://med.stanford.edu/news/all-news/2012/05/naturally-blond-hair-in-solomon-islanders-rooted-in-native-gene-study-finds.html|tittel=Naturally blond hair in Solomon Islanders rooted in native gene, study finds|besøksdato=2025-08-01|dato=2012-05-03|fornavn=Rosanne|etternavn=Spector|språk=en-US|verk=News Center}}</ref>