Redigerer Hovedøya (avsnitt)

== Andre verdenskrig og 1950-tallet ==
=== Tyske forlegninger ===
Under [[andre verdenskrig]] overtok de tyske militærmyndighetene de tidligere installasjonene etter Garden og bygget ut en stor brakkeleir på sletta øst for klosterruinene. Også Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering av militære mannskaper, og anlegget fikk navnet ''Lager Hovedöen''.<ref>[https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/FMAA41000841/27-10-1941#t=3m42s ''Filmavisen'' 27. oktober 1941: «Admiral Böhm på besøk i Oslo» (på ''Blücherlager'' på Hovedøya)]</ref> I desember 1943 rekvirerte de båthuset og restauranten til [[Revierhavnens baatforening]] og brukte dette som [[offisersmesse]]. Nærmest ruinene ble sletta planert til idrettsplass, og brakken som fremdeles står rett nord for ruinene var offisersmesse. Tilsammen hadde tyskerne 11 store brakker med plass til mer enn {{formatnum:1000}} soldater. I tillegg hadde de et [[sprengstoff]]lager og feltsykehus med 100 senger.

Her var også [[postkontor]], båt- og motorverksted og eget [[musikkorps]]. I tillegg anla tyskerne en 200 meter lang underjordisk tunnel, trolig brukt som [[tilfluktsrom]]. [[Byantikvaren]] mente den også ble brukt til lagring av [[ammunisjon]] eller til undervisning på gassforsvarsskolen på stedet. I 1960-årene ble anlegget stengt og først gjenåpnet i mai 2020. Det står i dag delvis under vann og kan bare oppleves fra båt.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/aw6e2E/onsdag-aapnet-hemmeligheten-paa-hovedoeya Maria Pettrém: «En hemmelig tunnel åpnes på Hovedøya», ''Aftenposten'' 25. mai 2020]</ref>

=== Statens interneringsleir for kvinner ===
{{Utdypende|Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya}}
Etter krigen ble brakkeleiren først brukt som interneringsleir for kvinner som hadde hatt forbindelse med fienden, kalt ''Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya''.<ref>Terje Andreas Pedersen: ''Vi kalte dem tyskertøser'', side 11, Scandinavian Academic Press/[[Spartacus Forlag]], 2012, ISBN 978-82-304-0086-9</ref><ref>I tillegg var det en større leir på Hovelsåsen utenfor [[Kongsvinger]], med 450 internerte</ref> Leiren ble opprettet 1. oktober 1945, etter at kvinnene hadde vært internert i en midlertidig leir på [[Ljanskollen]].<ref name="pedersen89">Pedersen, side 89</ref> Formålet med interneringen var offisielt ikke straff eller varetekt, men ble begrunnet som et tiltak for å beskytte norske menn mot kjønnssykdommer.<ref name="pedersen">Pedersen, side 8-9</ref> Imidlertid omtalte også [[Rikspolitiet|rikspolitisjef]] [[Andreas Aulie]] leiren som en «fangeleir».<ref>[[Rikspolitiet|rikspolitisjef]] [[Andreas Aulie]] i artikkelen «Spørsmålet om sikringstiltak overfor tyskerjentene», i ''Rettsoppgjørets kriminalpolitiske og sosiale problemer'', Den norske kriminalistforenings publikasjoner, nr 1, Oslo 1946</ref> Selv [[Provisorisk anordning|den provisoriske anordningen]]<ref>''Provisorisk anordning av 26. februar 1943, om polititjenesten i Norge under krig'',</ref> som hjemlet internering uten domstolsbehandling, inneholder en avslørende skrivefeil i § 6, hvor interneringen omtales som «fengslingen».<ref>Pedersen, side 94</ref>

I alt 1100 såkalte [[tyskertøs]]er ble internert på Hovedøya.<ref>Helle Jørgensen; ''Norske kvinner og tyske soldater.'' Masteroppgave, 2006, Universitetet i Tromsø.</ref> Minst 16 barn, som ikke kunne bli ivaretatt hos andre familiemedlemmer, satt internert sammen med mødrene sine.<ref name="pedersen89" />

Da sosialminister [[Sven Oftedal]] besøkte leiren våren 1946, besluttet han at leiren umiddelbart skulle stenges, da assosiasjonene til de konsentrasjonsleirene han selv hadde sittet i under krigen ble for sterke.<ref>Pedersen, side 90-91.</ref>

=== Nødboliger ===
Senere ble brakkene brukt som midlertidige boliger for å avhjelpe bolignøden. Frem til sommeren 1964 bodde  150 statsansatte med sine familier på øya, bl.a. ansatte i Televerket, Postverket og Forsvaret. De fleste flyttet derfra i 1963 og 1964 til bl.a. Linderud, hvor Statstjenestemennenes Boligbyggelag hadde oppført ca. 600 nye leiligheter. Det var både butikk og postkontor i brakka nærmest klosterruinene (den eneste som fortsatt står), og i Lavetthuset var det søndagsskole. Elever i Folkeskolen fikk skolegang på Ruseløkka skole i Vika eller andre skoler.

=== Senere bruk ===
Da [[Oslo kommune]] overtok øya fra staten, ble brakkebyen med unntak av offisersmessen ([[Hovedøya kloster|Klosterkroa]]) revet, men de siste fastboende flyttet ikke før midten av 1960-tallet. [[Byantikvaren|Oslo byantikvar]] brukte i flere år Lavetthuset i forbindelse med produksjon og visning av Oslomodellen. Etter at modellen ble flyttet til mer egnede lokaler på [[Akershus festning]], sto huset tomt i 15 år, til 2006.

Fra 2006 er det igjen drift i Lavetthuset. I andre etasje finnes nå Hovedøya Klosterbibliotek og fem atelierer for billedkunstnere. Fra 2008 åpnet kunstnerkollektivet i Lavetthuset et eget galleri,<ref>[http://ganggalleriet.wordpress.com/about/ Ganggalleriet]</ref>, i andre etasje, og Kunstverket galleri åpnet en filial i Hovedøya kunstsal i underetasjen. Begge galleriene har stort sett utstillinger og arrangementer på sommerstid.