Redigerer Holocaust i Hellas (avsnitt)

===Resten av Hellas===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-179-1575-05, Ioannina, Deportation von Juden.jpg|thumb|Jødiske grekere samlet for deportasjon fra Ioánnina i [[Epirus]] til [[Auschwitz]], 24. mars 1944. Interneringen ble fotografert av propagandakompaniet.<ref name=":3" /> {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-179-1575-05 / Wetzel }}]]
I slutten av mars 1943 var Wisliceny en tur til [[Athen]] for forklare statsminister [[Konstantinos Logothetopoulos]] (1878–1961) om gjennomføring av de antijødiske tiltakene i landet. [[Secret Intelligence Service|Britisk etterretning]] kjente til dette fordi telegramutveksling (blant annet med Eichmann) om saken ble fanget opp. Logothetopoulos klaget over behandlingen av jødene, blant annet etter press fra erkebiskopen i Athen, og fra greske organisasjoner.<ref name="Apostolou" /><ref name="Wistrich" /><ref name=":0" />

Etter [[Operasjon Avalanche|alliert landgang i Italia]] i 1943 og våpenhvile i september 1943, tok Werhmacht kontroll over den italienske okkupasjonssonen. Det var jødiske bosettninger på omtrent 15 steder hvorav de fleste med få innbyggere (ingen over 2000). [[Jürgen Stroop]] var [[HSSPF]] i Athen.<ref name="Chandrinos" /> I slutten av september 1943 sendte Eichmann Wisliceny til Athen for å få fart på deportasjonene der.<ref name="Kerem">{{Kilde artikkel|tittel=The Greek Government-in-exile and the Rescue of Jews from Greece|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2012.11087301|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2012.11087301|dato=2012-09-01|fornavn=Yitzchak|etternavn=Kerem|serie=2-3|bind=18|sider=189–212|issn=1750-4902|besøksdato=2019-09-19}}</ref> Stroop forlangte at rabbineren av Athen, Eliaou Barzilai, laget liste over alle jøder i byen. Barzilai stakk i stedet til fjells og sluttet seg til motstandsbevegelsen. Stroop ble rasende og innførte portforbud for jøder kveld og natt. Bare et par hundre jøder registrerte seg frivillig. Statsminister Ioannis Rallis motsatte seg flere antijødiske tiltak og det ble ikke gjennomført flere i 1943.<ref name="Chandrinos" />
[[File:Rodi, piazza dei martiri ebrei 02.JPG|thumb|Minnesmerke over Rhodos' drepte jøder.]]
Flere jøder gikk i dekning eller sluttet seg til den kommunistiske motstandsbevegelsen og den nasjonale frigjøringshær (ELAS, Ελληνικός Λαϊκός Απελευθερωτικός Στρατός). Et par tusen jøder klarte å flykte til Palestina med hjelp fra kommunistene, mens et par tusen skjulte seg i avisidesliggende landsbyer kontrollert av ELAS. Jødene fikk hjelp fra diplomater stasjonert i Athen, særlig diplomater fra de nøytrale landene Spania, Tyrkia og Argentina samt Tysklands allierte Ungarn. Ungarns ambassadør László Velics var en tydelig antinazist. Den gresk-ortodokse erkebiskop [[Damaskinos]] protesterte høylytt mot okkupasjon og mot kollaboratør-regjeringen; han reddet mange jøder ved å lage falske dåpsattester. Politimesteren i Athen, Angelos Evert, drev personlig et hemmelig nettverk som produserte falske identitetskort noe som trolig reddet flere hundre.<ref name="Chandrinos" />

Eichmann var misfornøyd med fremdriften i Hellas og erstattet i februar 1944 Wisliceny med SS-Hauptsturmführer Anton «Toni» Burger for å få deportert de gjenværende jødene så raskt som mulig. Flere tusen jøder i Athen, Ioánnina og andre steder på det greske fastlandet ble samlet sammen 24. mars. Et godstog med forlot Athen stasjon 2. april med jøder fra byen og toget stanset på flere stasjoner underveis for å hekte på flere vogner med deporterte. Ni dager senere kom toget til Auschwitz med 5000 mennesker ombord. I [[Ioánnina]] (også kalt Janina) ble 1850 jøder internert i en operasjon utført av ''Geheime Feldpolizei'' med støtte av gresk gendarmeri, og Wehrmacht stilte 80 lastebiler for å frakte jødene til interneringsleiren i [[Larisa]]. Interneringen i Ioánnina ble fotografert av hærens propagandakompani. I Athen brukte SS synagogen som distribusjonspunkt for ''[[massá]]'' under [[pesach]] 23. mars og noen hundre jøder som møtte opp ble internert i synagogen. I løpet av dagen og kvelden ble flere hundre oppsporet eller lokket frem. Jødene fra Athen ble så ført til interneringsleiren Chaidari (eller Haidari) utenfor byen.<ref name=":3" /><ref name="Chandrinos" /><ref>Dalven, R. (1984). The holocaust in Janina. ''Journal of Modern Greek Studies'', 2(1), 87-103.</ref> Burger var lojal mot Eichmann og overkjørte de som forsøkte å hindre ham i oppdraget. Burger gikk utenom kommandolinjen og konfererte direkte med Eichmann i stedet for den lokale SS-lederen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Perpetrators|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/perpetrators/6033EEAACC4DF80788FA56C49BC3BDE4|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|besøksdato=2021-06-07|isbn=978-1-108-47467-2|side=13–86|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}</ref>

I mai 1944 fikk Burger i oppdrag av Eichmann å fullføre deportasjonene fra den tidligere italienske okkupasjonssonen. Jødiske innbyggere på øyene ble deportert til slutt. På dette tidspunktet hadde de allierte tatt kontroll over Roma. På de joniske øyene protesterte noen tyske militære kommandantene av strategisk grunner og dels av moralske grunner. De 1795 jødene på [[Korfu]] ble 8. juni 1944 satt på den tyske marinens [[lekter]]e og ført mot Athen der de ankom 21. juni og straks deportert til Auschwitz. De lokale greske myndighetene på Korfu annonserte frydefullt at de endelig var kvitt jødene. De 275 jødene på [[Zakynthos]] overlevde etter at den tyske kommandanten Paul Berenz unnlot å gjennomføre deportasjonen. Press fra borgermesteren og fra biskop var trolig medvirkende til Berenz' beslutning. De 340 jødene på [[Kreta]] ble satt på en tysk båt mot Pireus 7. juni; båten ble senket av britisk marine og alle omkom. Deportasjonen fra [[Dodekanesene]] ble gjennomført til slutt.<ref name="Bowman" /><ref name="Chandrinos" /> 

==== Rhodos og Kos ====
Rhodos ble okkuperte av italienske styrker i 1912.<ref name="Benatar">Benatar, I. (2010). ''Rhodes and the Holocaust: the story of the Jewish community from the Mediterranean island of Rhodes.'' iUniverse.</ref> De rundt 1650 jødene på [[Rhodos]] sammen med noen få jødisk innbyggere på [[Kos]] ble fraktet med båt 23. juli til Athen og ankom Auschwitz med tog 16. august. Sammen med jødene fra Korfu var dette den lengste transportruten til Auschwitz.<ref name="Bowman" /><ref name="Chandrinos" /><ref>Lévy, I. J., & Zumwalt, R. L. (2020). ''The Sephardim in the Holocaust: A Forgotten People.'' University of Alabama Press.</ref> Noen få overlevende kom tilbake i 1945 og fant at boligene deres hadde blitt overtatt av andre etter deportasjonen. De fleste overlevende forlot Rhodos etter noen måneder og sluttet seg til slektninger i andre land. Synagogen ble stående til nedfalls.<ref name="Guidi">{{Kilde artikkel|tittel=Defining inter-communality between documents, tradition and collective memory: Jewish and non-Jewish capital and labor in early twentieth century Rhodes|publikasjon=Southeast European and Black Sea Studies|doi=10.1080/14683857.2017.1324266|url=https://doi.org/10.1080/14683857.2017.1324266|dato=2017-04-03|fornavn=Andreas|etternavn=Guidi|serie=2|bind=17|sider=165–180|issn=1468-3857|besøksdato=2022-12-01}}</ref> Holocaust-monument i byen angir at 1604 av 1650 ble myrdet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Memorial soliloquies in post-colonial Rhodes and the ghost of Mediterranean cosmopolitanism|publikasjon=Mediterranean Historical Review|doi=10.1080/09518967.2018.1468682|url=https://doi.org/10.1080/09518967.2018.1468682|dato=2018-01-02|fornavn=Alexis|etternavn=Rappas|serie=1|bind=33|sider=89–110|issn=0951-8967|besøksdato=2022-12-01}}</ref>