Redigerer Holocaust i Frankrike (avsnitt)

==Etterspill==
{{se også|operasjon Overlord|rettsoppgjør etter Holocaust}}
Allierte styrker gikk i land i Normandie 6. juni 1944 og innledet med det frigjøringen av Nord-Europa.

[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-H25719, Paris, Ministerpräsident Pierre Laval und SS-Obergruppenführer Carl Oberg.jpg|miniatyr|[[Carl Oberg]] (i midten) var [[HSSPF]] (sjef for SS og alt tysk politi) i Frankrike. Oberg ble etter krigen dømt til døden av et militærtribunal i Paris,<ref name="Wyman" /> dødsstraffen omgjort til livstid i 1958 og benådet av de Gaulle i 1963. [[Pierre Laval]] (til venstre) ble dømt for samarbeid med okkupasjonsmakten og henrettet i 1945.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Pierre Laval|url=http://snl.no/Pierre_Laval|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-12-10|besøksdato=2020-03-05|språk=no|fornavn=Tim|etternavn=Greve}}</ref> Obergs adjutant, [[Herbert Hagen]] (til høyre), ble dømt i Køln, 1980, for medvirkning til deportasjoner fra Frankrike.<ref>[https://www.washingtonpost.com/archive/politics/1980/02/12/west-german-court-sentences-3-who-sent-jews-to-death-camps/0331a673-3272-4769-bd29-42c8d77477c0/ West German Court Sentences 3 Who Sent Jews to Death Camps]. ''The Washington Post''. 12. februar 1980. «In what is likely to be one of the last major war crimes hearings in West Germany, a Cologne court today sentenced three aging former Gestapo men to jail sentences ranging up to 12 years for complicity in the murder over 35 years ago of thousands of Jews and communists deported from wartime France. The longest jail term went to Herbert-Martin Hagen, 66, who had been personal assistant to the SS police chief in France and head of a department in the Paris Gestapo. »</ref>]]

I [[Frankrike]] ble 2345 personer dømt etter krigen, hvorav 1314 ''in absentia'', det er ikke oppgitt hvor mange av disse som var relatert til gjennomføring av holocaust. De franske prosessene handlet i hovedsakelig om drap på franske borgere og om dokumentasjon av motstand mot den tyske okkupasjonen. Franske myndigheter motsatte seg mer enn USA og Storbritannia løslatelse av dømte tyske krigsforbrytere. I 1958 var bare en håndfull tyske igjen i franske fengsler. Carl-Albrecht Oberg og Helmut Knochen ble i 1958 dømt til døden av en fransk domstol. Oberg var HSSPF for Frankrike og Knochen var sjef for [[Sicherheitspolizei]] og [[Sicherheitsdienst]]. De to var ansvarlige for deportasjon omkring {{formatnum:80000}} personer hovedsakelig jødiske. Straffen ble etter kort tid redusert, og de ble benådet av [[Charles de Gaulle]] i 1963.<ref name="Goda" />

Pierre Laval ble først og fremst dømt for samarbeid med okkupasjonsmakten, og i mindre grad for medvirkning til Holocaust. Laval hadde forsynt tysk krigsindustri med {{formatnum:640000}} arbeidere og deporterte ikke-franske jøder.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Forgotten Trials of the Holocaust|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcw038|url=https://academic.oup.com/hgs/article/30/2/368/1749525|dato=2016-08-01|forfattere=|fornavn=David A.|etternavn=Meier|via=|serie=2|språk=en|bind=30|hefte=|sider=368–371|issn=8756-6583|besøksdato=2020-08-03|sitat=France's prosecution of Pierre Laval also displayed certain show-trial features. Tuerkheimer characterizes the proceedings as “seriously flawed,” noting that Laval's presumed guilt resided more in his cooperation with the German authorities than in his decision to cooperate in the Nazis’ genocide. In fact, questions raised in Laval's trial cast shadows on the entire Third Republic, which he and others like him had served before the war (p. 59). Laval's delivery of 641,500 French workers for the German war effort constituted collaboration (p. 68), but his decision to deport non-French Jews implicated him in the Holocaust.}}</ref>

Frankrike fikk [[Klaus Barbie]] utlevert fra [[Bolivia]] i 1983 og stilte ham for retten for deportasjon av over 800 jøder. Barbie ble dømt til livsvarig fengsel. Saken mot Barbie satte Frankrikes samarbeid med nazistene<ref name="Goda" /> på dagsorden. Barbie-saken ble i 1980- og 1990-årene fulgt av profilerte saker mot nazister og kollaboratører, blant annet [[Paul Touvier]] og [[Maurice Papon]].<ref name="Pendas" /> Papon ble i 1998 dømt til 10 år i fengsel for delaktighet i utryddelsen av franske jøder under [[andre verdenskrig]] i det som hadde vært den lengste rettsprosessen i Frankrike etter krigen. Tiltalen gjaldt [[forbrytelser mot menneskeheten]] ved at han medvirket til deportasjoner til utryddelsesleirene. Han begynte soning av straffen i oktober 1999 og ble løslatt før tiden på grunn av alder og sviktende helse. Etter krigen gjorde han karriere i statsapparatet under [[Charles de Gaulle]] og ble en mektig politimester og politiker. I 1961 var han ansvarlig leder for voldelig behandling av demonstranter i Paris, [[massakren i Paris i 1961]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Trial of Maurice Papon: History on Trial?|publikasjon=French Politics and Society|url=https://www.jstor.org/stable/42844800|dato=1998|fornavn=Donald|etternavn=Reid|redaktør-fornavn=Eric|redaktør-etternavn=Conan|redaktør2-etternavn=Rousso|redaktør2-fornavn=Henry|redaktør3-etternavn=Bracher|redaktør3-fornavn=Nathan|redaktør4-etternavn=Jeanneney|redaktør4-fornavn=Jean-Noël|redaktør5-etternavn=Poirot-Delpech|redaktør5-fornavn=Bertrand|redaktør6-etternavn=Petit|redaktør6-fornavn=Philippe|redaktør7-etternavn=Schneidermann|redaktør7-fornavn=Daniel|serie=4|bind=16|sider=62–79|issn=0882-1267|besøksdato=2020-08-21}}</ref><ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Obituary: Maurice Papon|url=https://www.theguardian.com/news/2007/feb/19/guardianobituaries.france|avis=The Guardian|dato=2007-02-19|besøksdato=2020-08-21|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Douglas|etternavn=Johnson|side=|sitat=Nevertheless, on April 2 1998, after the longest postwar trial, Maurice Papon was found guilty of the arrest and deportation of French Jews during the years 1942-1944. The jury accepted his plea that, at the time, he knew nothing of the Nazi death camps, and although the prosecution had wanted a 20-year sentence, he was given only 10 years.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Maurice Papon, Convicted Vichy Official, 96, Dies|url=https://www.nytimes.com/2007/02/18/world/europe/18papon.html|avis=The New York Times|dato=2007-02-18|besøksdato=2020-08-21|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Craig R.|etternavn=Whitney|side=|sitat=Maurice Papon, a prominent French functionary convicted in 1998 of complicity in Nazi crimes against humanity during the German occupation in World War II, died yesterday at a private clinic near Paris. He was 96.}}</ref>

Vichy-regimets medvirkning til holocaust har vært et beklemmende tema i fransk offentlighet. Holocaust ble tematisert i forbindelse med anti-sionismen etter Israels invasjon av Libanon i 1982. Anti-sionismen har på den politiske venstresiden særlig vært tilskyndet av Israels krigføring fra 1956 til 1982. Arrestasjonen av [[Klaus Barbie]] i 1983 fornyet den franske interessen for holocaust i Frankrike. Saken mot Barbie avdekket fransk medvirkning til holocaust, men påtalemakten styrte unna en omfattende dokumentasjon fransk samarbeid med okkupanten. Barbie ble oppsporet av [[Beate Klarsfeld]] og hennes mann Serge. Serges far ble deportert fra Nice i 1943. Klarsfeld avslørte også Jean Leguay og hans sjef [[René Bousquet]]. Bousquet var politisjef og ansvarlig for internering av flere tusen jøder. Leguay og Bousquet hadde etter krigen unndratt seg alvorlig straffeforfølgelse og hadde gjort god karriere i næringslivet. Saken mot Leguay var mulig fordi foreldelsesfristen hadde blitt opphevet.<ref name="Wyman" />

I 2012 ble det anslått at Frankrike har over {{formatnum:500000}} jødiske innbyggere, noe som er det største antallet utenfor Israel og USA.<ref name=":2" /> Etter andre verdenskrig begynte en viss utvandring av jøder fra fransk Nord-Afrika (blant annet Marokko) til selve Frankrike. I forbindelse med Algeries frigjøring flyttet over {{formatnum:100000}} algeriske jøder til Frankrike. De jødiske algerierne hadde fått fransk statsborgerskap ved Crémieux-dekretet i 1870.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Integration of North African Jews in France|publikasjon=Yale French Studies|doi=10.2307/2930080|url=https://www.jstor.org/stable/2930080|dato=1994|fornavn=Michel|etternavn=Abitbol|etternavn2=Astro|fornavn2=Alan|serie=85|sider=248–261|issn=0044-0078|besøksdato=2021-06-15}}</ref>