Redigerer Hjerneslag (avsnitt)

== Årsaker == 
=== Iskemisk hjerneslag === 
Iskemisk hjerneslag forårsakes vanligvis av [[åreforkalkning]] <!-- (fatty lumps in arterial wall) -->, [[emboli]]er (obstruksjon av blodårer p.g.a. f.eks. blodpropper fra andre steder i kroppen), eller [[mikroangiopati]] (småkarssykdom, okklusjon av en mindre cerebral arterie).

[[Atrieflimmer]] og andre [[arytmi]]er kan føre til dannelse av blodpropper i hjertet, som så kan embolisere og ledes inn i hjernens blodkar. Visse former for [[trombofili]] (økt koagulasjonstendens) har en predileksjon for arteriell trombose og hjerneslag; inklusive [[polycytemia vera]] og den sjeldne sykdommen [[paroksystisk nokturnell hemoglobinuri]].

Risikofaktorer (for aterosklerose og småkarssykdom) er høy alder, [[hypertensjon]] (høyt blodtrykk), [[diabetes mellitus]], [[hyperkolesterolemi|høyt kolesterol]], og [[Røyking (nytelsesmiddel)|sigarettrøyking]]. Høyt blodtrykk er den viktigste modifiserbare risikofaktoren for hjerneslag.
 
=== Hemorragisk hjerneslag === 
Årsaker til [[hemorragisk hjerneslag]] inkluderer blant annet [[hypertensjon]], [[Cerebrale arteriovenøse malformasjoner|cerebrale AVM]], [[cerebrale aneurysm]]er, cerebral [[arterosklerose]], [[hodeskade]]r, [[congofil angiopati]], kongenitte arterielle defekter og [[prematur fødsel|for tidlig fødsel]].
 
=== Vannskilleinfarkt === 
I motsetning til hemorragiske hjerneslag eller embolisk (eller andre aterogene former for hjerneslag, inntreffer vannskilleinfarkter i områder av hjernen som ligger i grenseområdene mellom arterielle forsyningsområder. Ved hypotensjon (lavt blodtrykk, uavhengig av årsak), er disse vannskilleområder mer utsatt for skade enn andre områder hjernen.