Redigerer Hjerne (avsnitt)

==Menneskehjernen==
[[Fil:Brainlobes.png|thumb|210px|Storehjernen er inndelt i "lapper", på denne skissen markert med forskjellige farger ([[pannelapp]]en- rødt, [[tinninglappen]] – grønt, [[isselappen]] – oransje, [[bakhodelappen]] – gult). [[Lillehjernen]] ses i blått. [[Hjernestammen]] ses i sort.]]

Menneskehjernens struktur skiller seg fra andre dyrs hjerner på forskjellige viktige områder. Disse forskjellene gir menneskene «høyere» egenskaper som for eksempel avanserte [[kognisjon|kognitiv]]e evner. Menneskelig encefalisering finnes spesielt i neocortex, den mest komplekse delen av hjernebarken. Områdene som omfatter neocortex, spesielt den [[prefrontal cortex|prefrontale cortex]], er større hos mennesker enn hos alle andre dyr.

Mennesker har unik nervekapasitet, men mye av hjernestrukturen ligner på strukturen til andre dyrehjerner. Grunnleggende systemer som gjør at [[nervesystem]]et reagerer på stimulus, sanser hendelser i omgivelsene, og som overvåker kroppstilstanden er lik hos mennesker og virveldyr. Nervekoblingen som ligger til grunn for [[bevissthet]]en omfatter både [[neocortex]] og [[prototyp]]iske strukturer i [[hjernestammen]]. Menneskehjernen har også et enormt antall [[synapse|synaptiske]] forbindelser som tillater en stor grad av [[parallell prosessering]].

[[Storehjernen]] er organisert i  lapper:
*Den ekspressive del:
**[[Pannelapp]]en
*Den impressive del: 
**[[Bakhodelapp]]en
**[[Tinninglapp]]en
**[[Isselapp]]en

Hjernen består av [[hjernebarken]] som, hos menneske, er 2mm &ndash; 4mm tykk og som har rundt 20 milliarder [[nervecelle]]r. Forøvrig er det nerveceller i kjernene, [[lillehjernen]] og den forlengede marg. Totalt er det omtrent 100 milliarder nerveceller i hjernen og et betydelig større antall [[gliacelle]]r («støtteceller»). 

Overflaten er buktet med ''vindinger'' (''gyrus'' i flertall ''gyri''). I mellom ''gyri'' er det en ''sulcus'' (flertall: ''sulci''). Noen gyri er koblet til funksjoner, men for det meste er det bare svake relasjoner mellom funksjoner og gyri. Nervecellene er organisert i mikrokolonner i hjernebarken, i store deler av hjernen er det omtrent 110 nerveceller i hver. Denne organiseringen er lik hos mange høyerestående dyr. Mikrokolonnene organiseres i sin tur i større kolonner. Det er lite kjent om relasjonen mellom kolonnene og funksjoner. Hos mennesket er det antatt at 95 % av nervefibre som går ut av hjernebarken, går tilbake til hjernebarken, mens 5 % går til sentrale kjerner, [[hjernestammen]] o.l. Hos rotter er dette forholdet omtrent 50/50.

Man deler hjernen inn i grå substans og hvit substans. Grå substans er områdene med mange nerveceller. Det er i praksis [[hjernebarken]] og ''kjernene'' i hjernen. Hvit substans er området med utløpere ([[akson]]er) fra nervecellene. Fargen skyldes fett i ''støttecellene'' ([[gliaceller]]).

[[Fil:User-FastFission-brain.gif|frame|[[Magnetresonanstomografi|MR]]-skanning av en menneskehjerne. Bildet viser vannrette snitt av hjernen fra toppen av hodet og nedover.]]
Hjernen er antatt å fungere ved hjelp av elektriske impulser ([[aksjonspotensial]]er) i nerveceller.

Registrering av hjerneaktiviteten gjøres direkte ved [[elektroencefalografi]] og indirekte via metabolisme ved [[Positron Emisjon Tomografi|PET]] eller ved måling av blodgjennomstrømning ved f[[MRI]] eller [[SPECT]].

Psykologiprofessor Paul Reber anslår at hjernen som «[[minnepinne]]» har plass til rundt 2.500 millioner [[gigabyte]], tilsvarende rundt 300 år med [[video]] av TV-kvalitet.<ref>http://www.tera-player.com/Brain_capacity.pdf</ref>