Redigerer Hispaniola (avsnitt)

== Geografi ==
=== Geografi og miljø ===
[[Fil:Hispaniola lrg.jpg|thumb|Topografisk kart over Hispaniola]]
[[Fil:ISS027-E-17333 - View of Dominican Republic.jpg|thumb|Utsikt fra [[ISS]], 2011]]

Øya [[Cuba]] ligger 80 kilometer, [[Caymanøyene]] og [[Navassa-øya]] i nordvest over Windward Passage; 190 km mot sørvest ligger [[Jamaica]], atskilt av [[Jamaica-kanalen]]. [[Puerto Rico]] ligger 130 km øst for Hispaniola over [[Mona-passasjen]]. [[Bahamas]] og [[Turks- og Caicosøyene]] ligger i nord. Det vestligste punktet er kjent som [[Cap Carcasse]]. [[Cuba]], [[Caymanøyene]], [[Navassa-øya]], Hispaniola, [[Jamaica]] og [[Puerto Rico]] er samlet kjent som [[De store Antillene]]. Hispaniola er også en del av [[Antillene]] og [[Vestindia]].

[[Fil:Samana-Laslovarga (113).jpg|thumb|Samanabukta, Samana-provinsen i den nordøstlige regionen av Den Dominikanske Republikk]]

Øya har fem store fjellkjeder: Central Rangen, kjent i Den dominikanske republikk som [[Cordillera Central]], spenner over den sentrale delen av øya, og strekker seg fra sørkysten av Den Dominikanske republikk inn i nordvestlige Haiti, hvor den er kjent som [[Massif du Nord]]. Denne fjellkjeden kan skilte med den høyeste toppen på Antillene, Pico Duarte på 3098 meter over havet. [[Cordillera Septentrional]] løper parallelt med [[Central Range]] over den nordlige enden av Den dominikanske republikk, og strekker seg inn i [[Atlanterhavet]] som [[Samaná-halvøya]]. [[Cordillera Central]] og [[Cordillera Septentrional]] er atskilt av lavlandet i [[Cibao-dalen]] og de atlantiske kystslettene, som strekker seg vestover inn i Haiti som [[Plaine du Nord]] (den nordlige sletten). Den laveste av områdene er [[Cordillera Oriental]], i den østlige delen av landet.

[[Sierra de Neiba]] reiser seg sørvest i [[Den dominikanske republikk]], og fortsetter nordvestover inn i [[Haiti,]] parallelt med [[Cordillera Central]], som [[Montagnes Noires]], [[Chaîne des Matheux]] og [[Montagnes du Trou d'Eau]]. [[Plateau Central]] ligger mellom [[Massif du Nord]] og [[Montagnes Noires]], og [[Plaine de l'Artibonite]] ligger mellom [[Montagnes Noires]] og [[Chaîne des Matheux]], og åpner seg vestover mot [[Gonâve-bukten]], den største bukten på [[Antillene]].

Det sørlige området begynner i den sørvestligste Dominikanske republikk som [[Sierra de Bahoruco]], og strekker seg vestover inn i [[Haiti]] som [[Massif de la Selle]] og [[Massif de la Hotte]], som danner den fjellrike ryggraden på Haitis sørlige halvøy. [[Pic de la Selle]] er den høyeste toppen i det sørlige området, den tredje høyeste toppen på Antillene og følgelig det høyeste punktet i Haiti, på 2680 meter over havet. En depresjon går parallelt med den sørlige rekkevidden, mellom den sørlige rekkevidden og [[Chaîne des Matheux-Sierra de Neiba]]. Det er kjent som [[Plaine du Cul-de-Sac]] i Haiti, og Haitis hovedstad [[Port-au-Prince]] ligger i den vestlige enden. Depresjonen er hjemsted for en kjede av saltsjøer, inkludert [[innsjøen Azuei]] i Haiti og [[innsjøen Enriquillo]] i [[Den dominikanske republikk]].

Øya har fire distinkte økoregioner. Den Hispaniolan-økoregionen med fuktige skoger dekker omtrent 50% av øya, spesielt de nordlige og østlige delene, hovedsakelig i lavlandet, men strekker seg opp til 2100 meter. Den Hispaniolans tørre skoger-økoregionen okkuperer omtrent 20 % av øya, og ligger i regnskyggen av fjellene i den sørlige og vestlige delen av øya og i [[Cibao-dalen]] i sentrum-nord av øya. Hispaniolan-furuskogene okkuperer de fjellrike 15 % av øya, over 850 meters høyde. Den oversvømmede økoregionen for gressletter og savanner i den sørlige sentrale regionen av øya omgir en kjede av innsjøer og laguner der de mest bemerkelsesverdige inkluderer [[innsjøen Azuei]] og [[Trou Caïman]] på [[Haiti]] og den nærliggende [[innsjøen Enriquillo]] i [[Den Dominikanske Republikk]], som er ikke bare det laveste punktet på øya, men også det laveste punktet på hele øyen.

=== Klima ===
[[Fil:Koppen-Geiger Map Caribbean present.svg|thumb|Köppen klimatyper i den karibiske regionen, nåtid (1980-2016)]]
[[Fil:Koppen-Geiger Map Caribbean future.svg|thumb|Köppen klimatyper i den karibiske regionen, fremtid (2071-2100)]]
[[Fil:Dominican Republic Köppen.svg|thumb|Köppen klimatyper i Den dominikanske republikk, øya Hispaniola]]
[[Fil:Haiti Köppen.svg|thumb|Köppen klimatyper av Haiti, øya Hispaniola]]
Hispaniolas klima viser betydelig variasjon på grunn av sin mangfoldige fjelltopografi, og er den mest varierte øya av alle Antillene. Bortsett fra i sommersesongen på den nordlige halvkule, er de dominerende vindene over Hispaniola de nordøstlige passatvindene. Som på Jamaica og Cuba, avsetter disse vindene sin fuktighet på de nordlige fjellene, og skaper en tydelig regnskygge på sørkysten, hvor noen områder får så lite som 400 millimeter nedbør, og har halvtørre klima. Årlig nedbør under 600 millimeter forekommer også på den sørlige kysten av Haitis nordvestlige halvøy og i den sentrale Azúa-regionen i Plaine du Cul-de-Sac. I disse regionene er det dessuten generelt lite nedbør utenfor orkansesongen fra august til oktober, og tørke er på ingen måte uvanlig når orkaner ikke kommer. På nordkysten, derimot, kan nedbøren toppe seg mellom desember og februar, selv om noe regn faller i alle årets måneder. Årlige mengder varierer vanligvis fra 1700 til 2000 millimeter på det nordlige kystlavlandet; det er sannsynligvis mye mer i Cordillera Septentrional, selv om ingen data eksisterer. Det indre av Hispaniola, sammen med den sørøstlige kysten sentrert rundt Santo Domingo, mottar vanligvis rundt 1400 millimeter pr. år, med en distinkt sesong fra mai til oktober. Vanligvis har denne våte sesongen to topper: en rundt mai, den andre rundt orkansesongen. I det indre høylandet er nedbøren mye større, rundt 3100 millimeter pr. år, men med et lignende mønster som det som er observert i det sentrale lavlandet.

Variasjonene i temperatur avhenger av høyden og er mye mindre markerte enn nedbørsvariasjonene på øya. Lowland Hispaniola er generelt mer varmt og fuktig, med temperaturer på gjennomsnittlig 28 °C (82 °F). med høy luftfuktighet på dagtid, og rundt 20 °C (68 °F) om natten. I høyere høyder faller temperaturen jevnt og trutt, slik at frost oppstår i den tørre årstiden på de høyeste toppene, der maksimum ikke er høyere enn 18 °C (64 °F).

<gallery>
Fil:Hato mayor, dominican republic waterfall.jpg|[[Salto de Jalda]] i [[Hato Mayor]], Den dominikanske republikk, den høyeste fossen i Karibia
Fil:View of Haitian Landscape hispaniola.jpg|[[Les Cayes]], Sud, Haiti
Fil:Constanza, valle nuevo, clima invierno..jpg|Frostet alpin skog i [[Den Dominikanske Republikk|Constanza]], [[Den Dominikanske Republikk]]
Fil:Cabo Cabrón, (Rincón Beach) Samaná, DR.JPG|Tropisk regnskogklima i [[Samana]], Den dominikanske republikk
Fil:Jaragua National Park (Road2).JPG|Halvtørt klima i Pedernales, Hispaniolans tørre skoger, Den ominikanske republikk og Haiti, øya Hispaniola
Fil:Dunas de Baní 1.jpg|Ørkensanddyner i Baní, Den dominikanske republikk
Fil:Cordillera Central.jpg|Cordillera Central i Den dominikanske republikk har den høyeste høyden i Karibia
Fil:Lake Enriquillo.jpg|Enriquillosjøen, Den dominikanske republikk og Haiti, øya Hispaniola
Fil:Lake Enriquillo sentinel-2.jpg|Enriquillo-sjøen er den største saltvannssjøen - hypersalinsjøen i Den dominikanske republikk. Lake Enriquillo ligger i Enriquillo våtmarker, Lake Enriquillo er den største innsjøen i både Den dominikanske republikk og Hispaniola, samt hele Karibia. Det er også det laveste punktet for et øyland, og Enriquillo-sjøen grenser også til Haiti i det nordvestlige området av innsjøen på øya Hispaniola
Fil:Rio Yaque del Norte, looking south, July 2009 - panoramio.jpg|Yaque del Norte-elven, Den Dominikanske Republikk
Fil:Lago de OviedoWW.jpg|Oviedo-sjøen i Pedernales, Den dominikanske republikk
Fil:La ciudad desde la carretera - panoramio.jpg|Hispaniolan fuktige skoger, åser nord for [[Santiago de los Caballeros]], Den dominikanske republikk og Haiti, øya Hispaniola
Fil:Hispaniolanpineforest.jpg|Hispaniolan furuskog, Hispaniolan furuskog sett fra [[Pico Duarte]], Den dominikanske republikk og Haiti, øya Hispaniola
Fil:Gfp-looking-at-the-horizon.jpg|Nord (haitisk avdeling), [[La Belle Mere]], Haiti
</gallery>

=== Fauna ===

Det er mange fuglearter i Hispaniola, og øyas amfibiearter er også mangfoldige. Det er mange arter som er endemiske på øya, inkludert insekter og andre virvelløse dyr, krypdyr, amfibier, fisker, fugler og pattedyr (opprinnelig dyr, innfødte dyr) og også (importerte dyr, introduserte dyr, ikke innfødte dyr eller invasive arter) akkurat som husdyr , transport av dyr, husdyr, kjæledyr og mer. De to endemiske landpattedyrene på øya er Hispaniolan hutia (Plagiodontia aedium) og Hispaniolan solenodon (Solenodon paradoxus). Det er også mange fuglearter på øya, med seks endemiske slekter (Calyptophilus, Dulus, Nesoctites, Phaenicophilus, Xenoligea og Microligea). Mer enn halvparten av den opprinnelige distribusjonen av økoregionene har gått tapt på grunn av ødeleggelse av habitat som påvirker den lokale faunaen og noen av de opprinnelige dyrene enten truet, truet med utryddelse eller totalt utryddet, på grunn av klimaendringer eller fordi de har blitt jaktet av mennesker eller habitatene deres har blitt felt eller endret av en eller annen grunn eller har blitt noen av dyrene har blitt truet av (introduserte dyr, ikke innfødte dyr eller invasive arter) eller det kjempes om plass til å overleve og kanskje noen dyr som lever av de samme plantene eller dyr eller bare noe sånt.

=== Flora ===

Øya har fire distinkte økoregioner. Den Hispaniolan-økoregionen med fuktige skoger dekker omtrent 50% av øya, spesielt de nordlige og østlige delene, hovedsakelig i lavlandet, men strekker seg opp til 2100 meter (6900 fot). Den Hispaniolans tørre skoger-økoregionen okkuperer omtrent 20% av øya, og ligger i regnskyggen av fjellene i den sørlige og vestlige delen av øya, og i Cibao-dalen i sentrum-nord av øya. Hispaniolan-furuskogene okkuperer de fjellrike 15% av øya, over 850 meter (2790 fot) høyde. Den oversvømmede økoregionen for gressletter og savanner i den sørlige sentrale regionen av øya omgir en kjede av innsjøer og laguner, hvorav de mest bemerkelsesverdige er Etang Saumatre og Trou Caïman på Haiti og den nærliggende innsjøen Enriquillo i Den dominikanske republikk.

[[Fil:Haiti deforestation.jpg|thumb|Satellittbilde som viser grensen mellom Haiti (til venstre) og Den dominikanske republikk (til høyre)]]

I Haiti har avskoging lenge blitt sitert av forskere som en kilde til økologisk krise; tømmerindustrien går tilbake til fransk kolonistyre. Haiti har sett en dramatisk reduksjon av skoger på grunn av overdreven og økende bruk av trekull som brensel til matlaging. Ulike medier har antydet at landet bare har 2 % skogdekke, men dette har ikke blitt underbygget av forskning.

Ekstremt viktige er også de sjelden nevnte artene av Pinguicula casabitoana (en kjøttetende plante), Gonocalyx tetraptera, Gesneria sylvicola, Lyonia alaini og Myrcia saliana, samt palo de viento (Didymopanax tremulus), jaiqui (Bumelia salicifolia), (pino criciolio) pino criciol), sangre de pollo (Mecranium amigdalinum) og palo santo (Alpinia speciosa).

Ifølge rapporter i Den dominikanske republikk og Haiti består floraen i dette naturlig beskyttede området av 621 arter av karplanter, hvorav 153 er svært endemiske for La Hispaniola. De mest fremtredende endemiske artene av flora som florerer i området er Ebano Verde (grønn ibenholt), Magnolia pallescens, et sterkt truet løvtre.

Nyere dybdestudier av satellittbilder og miljøanalyser angående skogklassifisering konkluderer med at Haiti faktisk har omtrent 30 % tredekke; dette er likevel en sterk nedgang fra landets 60 % skogdekke i 1925. Landet har vært betydelig avskoget de siste 50 årene, noe som har resultert i ørkenspredning av mange deler av haitisk territorium.

I Den dominikanske republikk har skogdekket økt. I 2003 hadde den dominikanske republikkens skogdekke blitt redusert til 32 % av landarealet, men i 2011 hadde skogdekket økt til nesten 40 %. Suksessen til den dominikanske skogveksten skyldes flere dominikanske myndigheters politikk og private organisasjoner for gjenplanting av skog, og en sterk utdanningskampanje som har resultert i økt bevissthet hos det dominikanske folket om viktigheten av skoger for deres velferd og andre former for livet på øya.