Redigerer Hermann Göring (avsnitt)

===Psykologisk vurdering===
Göring var samarbeidsvillig i samtale med psykiaterne da han satt i varetekt. Han fortalte blant annet at han begynte å innta medisin som inneholdt morfin fra 1937 for å dempe hodesmerter. Det ble laget tabletter spesielt for Göring og han inntok disse jevnlig og daglig. Den daglige dosen var på 100 tabletter og han la ikke skjul på misbruket. Psykiateren fikk lett overtalt Göring til å avslutte misbruket og han var da i stand til å forsvare seg selv i rett. Göring fremsto som selvopptatt med hensyn til kropp og påkledning. Han hadde et stort utvalg av salver og pudder til eget bruk, og brukte undertøy av fin silke. Psykiateren opplevde at Göring tok sin skjebne med godt humør og var mest opptatt av sitt ettermæle. Han anså seg ikke som noen forbryter og regnet med å gå inn i historien som en stor mann: Om 50-60 år ville det stå statuer av Hermann Göring over hele Tyskland, uttalte han selv.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fraenkel, Heinrich  | utgivelsesår = 1963 | tittel = Hermann Göring | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062007005 | side = }}</ref>

Den amerikanske legen [[Leon Goldensohn]] hadde medisinsk tilsyn med tiltalte og vitner i Nürnberg. Han snakket med dem, og notatene fra legevisittene ble 60 år senere utgitt. Göring var svært snakkesalig i samtale med Goldensohn og uttalte at nazistenes rasepolitikk var tilfeldig og irrelevant, rasepolitikken ble viktig først da noen fanatiske nazister fikk stor makt, ifølge Göring. Han betraktet seg selv som en kulturpersonlighet. Goldensohns foreldre var jøder som hadde utvandret fra Litauen.<ref>Hegge, Per Egil: Hvordan nazi-lederne tenkte. ''Aftenposten'', 11. oktober 2004.</ref>