Redigerer Heraklit (avsnitt)

=== Logos ===
[[File:Logos.svg|thumb|''Logos'' med [[gresk alfabet]].]]

Heraklitos er også kjent for å si at det er noe som styrer all endringen, noe som i seg selv er evig, er det han karakteriserte som ''logos''. For Heraklitos er ''logos'' den ene felles egenskapen i mangfoldet. Logos kan forstås som svært mange betydninger, blant annet ord, setning, språk, tale, men også på tankeinnholdet i ord, som betegnelse, tale, lære, men også rett og slett tanke, tekning, slutning, relasjon. Videre kan det avledes som egenskaper eller tilstander av fornuft (latin ''ratio''), rasjonalitet.<ref name="Næss_42">Næss (1967), s. 42</ref> For Heraklitos ser det ut til at logos angir den rasjonelle strukturen eller den ordnede sammensetningen av verden.<ref name="Hoffman">Hoffman, David (2006): «Structural Logos in Heraclitus and the Sophists», ''Advances in the History of Rhetoric''. '''9'''(1), s. 1-32. doi:[https://scholarlypublishingcollective.org/psup/jhr/article-abstract/9/1/1/316444/Structural-Logos-in-Heraclitus-and-the-Sophists?redirectedFrom=fulltext 10.1080/15362426.2006.10557259].</ref><ref> Kahn (1979), s. 98.</ref> Ettersom ordet logos har en lang rekke betydninger, ser det også ut som at Heraklitos kan ha gitt ulik betydningsinnhold av ordet i sine tekster. Kahn har hevdet at Heraklitos vektla ordet i flere betydninger,<ref> Kahn (1979), s. 94.</ref> mens Guthrie har hevdet at det ikke er bevis for at Heraklitos brukte det på en måte som var vesentlig forskjellig fra den det ble brukt på av samtidige gresktalende.<ref> Guthrie (1962), s. 419.</ref> Michael Stokes tolker Heraklitos’ bruk av logos som et offentlig faktum som en proposisjon eller formel; i likhet med Guthrie ser han på Heraklitos som en [[Materialisme|materialist]], slik han innrømmer at Heraklitos ikke ville ha betraktet disse som abstrakte objekter eller immaterielle ting.<ref name="Guthrie_46"> Guthrie (1962), s. 46.</ref><ref> Stokes (1961), s. 477-478.</ref>

Heraklitos’ lære om logos kan også være opphavet (eller påvirket) til læren om [[naturrett]].<ref>Singh, Raghuveer (1963): [https://www.jstor.org/stable/2707978 «Herakleitos and the Law of Nature»], ''Journal of the History of Ideas''. '''24''' (4): 457–472. doi:[https://doi.org/10.2307%2F2707978 10.2307/2707978]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/2707978 2707978].</ref><ref name="Stokes"> Stokes (1961), s. 480.</ref> Et fragment hos Heraklitos er at: «Folk burde kjempe for å holde loven sin for å forsvare bymurene. For alle menneskelige lover får næring fra den ene guddommelige loven.»<ref name="Stobaeus"/> «Langt fra å argumentere som (...) [[sofistene|sofister]], at den menneskelige loven, fordi den er en konvensjonell lov, fortjener å bli forlatt til fordel for naturloven, hevdet Herakleitos at den menneskelige loven tar del i naturloven, som er på samme tid en guddommelig lov.»<ref>Ranade, R.D. (1956): ''’Herakleitos’ in Philosophical and Other Essays'', Jamkhandi, s. 19-22.</ref>

Den moderne tolkningen er at Herakleitos har en forestilling om naturlover som beskriver den materielle verden. Heraklitos er den første som benytter logos for å betegne «noe i retning av en fornuftig verdensordning».<ref name="Næss_42"/> [[Kristendom|Kristne]] [[Teologi|teologer]] var sterkt preget av den greske logos-filosofien og har i århundrer identifisert Heraklitos logos med [[Gud]].<ref name="informationphilosopher"/> I det kristne ''[[Evangeliet etter Johannes]]'' er åpninglinjen ''«I begynnelsen var Ordet (logos). Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.»''<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/JHN/JHN.1 ''Evangeliet etter Johannes''], 1:1</ref><ref name="Næss_42"/>

Selv om Heraklitos beskrev alt som er bevegelig, foranderlig, påvirket av motstridende tendenser, konkluderer han i å markere likevekten (''harmonia''), loven (''nómos'') og målet (''métron'').<ref name="Næss_41">Næss (1967), s. 41</ref> Tilværelsen er til sist forståelig ettersom den underlagt en rettferdig verdensordning, og beslektede tanke finnes hos senere greske tenkere.<ref name="Næss_41"/> Ved følgende sitater mener Arne Næss at det er berettiget å kalle Heraklitos for «logos-filosofiens foregangsmann»:<ref name="Næss_41"/>

«Logos er slik den her er forklart, men menneskene forstår den aldri, verken før de hør den eller etter at de først har hørt den. For til tross for at alt skjer i overensstemmelse med denne logos, så oppfører de seg som de aldri hadde truffet den...» Og: «Derfor må man følge den felles [lov/verdensordning]. Men til tross for at logos er felles, lever de mange som om hver hadde en fornuft helt for seg selv.» Derfor er det «visdom å enes om at alt er ett, når man har lyttet, ikke til meg, men til logos.»<ref name="Næss_41-42">Næss (1967), s. 41-42</ref>