Redigerer Helena (avsnitt)

=== Forført av Paris ===
[[Fil:Enrique Simonet - El Juicio de Paris - 1904.jpg|thumb|[[Paris' dom]], maleri av [[Enrique Simonet]], 1904.]]
[[Fil:Helene Paris David.jpg|thumb|«Paris og Helena», [[Klassisismen|klassisistisk]] maleri av [[Jacques-Louis David]] fra 1788, viser figurene Helena og [[Paris (mytologi)|Paris]] (med [[frygisk lue]] og [[lyre]])]]
[[Paris (mytologi)|Paris]], en trojansk prins, kom til Sparta for å kreve Helena under dekke av å være diplomatisk reise. Før denne reisen hadde Paris blitt utpekt av Zevs til å dømme om hvem som var den aller vakreste gudinnen; [[Hera]], [[Athene]] eller [[Afrodite]]. For å få hans gunst bestakk Afrodite ham med løftet om at han skulle få den vakreste kvinnen i verden. Fristet av Afrodites tilbud valgte Paris henne som den vakreste blant gudinner, men fikk samtidig raseriet til både Athene og Hera.

Selv om Helena er tidvis framstilt som voldtatt av Paris, er antikkens greske kilder ofte tåkete og selvmotsigende. [[Herodot]]os uttalte at Helena ble bortført, men ''Kypria'' nevner ganske enkelt at etter å ha gitt Helena gaver, «Afrodite førte den spartanske dronning sammen med prinsen av Troja.»<ref>''Kypria'', fragment 1; Herodotos: ''Historier'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hdt.+2.113&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126 113–119]</ref> Poeten [[Sapfo]] argumenterte at Helena frivillig etterlot Menelaos og deres ni år gamle datter i Sparta for å bli med Paris til Troja.

:Noen sier en skare av ryttere, andre infanteri og andre
::av skip, er det aller vakreste på den mørke jord
::men jeg sier, det er hva du elsker
:Helt enkelt er det å gjøre dette forstått for den ene og alle:
::for hun som overgikk alle dødelige i skjønnhet, Helena
::hennes meget høyverdige ektefelle
:Etterlatt, og seilte til Troja, uten en tanke 
::for hennes datter eller kjære foreldre.<ref>Sapfo, fragment 16. Oversatt fra engelsk: ''Some say a host of horsemen, others of infantry and others / of ships, is the most beautiful thing on the dark earth / but I say, it is what you love / Full easy it is to make this understood of one and all: for / she that far surpassed all mortals in beauty, Helen her / most noble husband / Deserted, and went sailing to Troy, with never a thought for / her daughter and dear parents.'' For en analyse av diktet, se Gumpert, Matthew (2001): ''Grafting Helen'', s. 92</ref>

[[Dion Khrysostomos]] på 100-tallet e.Kr. har gitt en fullstendig annerledes versjon av fortellingen og tviler på Homers troverdighet: etter at Agamemnon hadde giftet seg med Helenas søster [[Klytaimnestra]], ville Tyndareos at Menelaos, bror av Agamemnon, skulle gifte seg med Helena av politiske årsaker. Imidlertid var det mange friere som svermet om Helena og som kom fra langt og fjernt, blant dem også Paris fra Troja. Paris overgikk de fleste og vant innpass hos Tyndareos og begge sønnene hans. Paris fikk Helena og reiste i all åpenhet og full aksept med henne til Troja.<ref>Dion Khrysostomos: ''Diskurser'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Dio_Chrysostom/Discourses/11*.html 1.37–53]; Hughes, Bettany (2005): ''Helen of Troy'', s. 128–129</ref> ''Kypria'' forteller at etter kun tre dagers seilas nådde Paris og Helena fram til Troja. I motsetning til ''Kypria'' som hevdet at de elskede gikk til sengs sammen natten før de forlot Sparta, forteller Homer at i løpet av et kortvarig opphold på den lille øya [[Kranai]] utenfor [[Gytheio]],<ref>Homer: ''Iliaden, tredje sang, 445</ref> fullbyrdet de sin lidenskap:

:''«Kom, la oss gå til vårt leie og frydes i ømmeste elskov. Aldri har kjærlighet så omtåket mitt sinn og mitt hjerte, ikke en gang da jeg hist fra ditt yndige hjem Lakedaimon [Sparta] førte deg bort over hav på de gyngende snekker og hvilte førstegang ømt i din favn på Kranaes yndige fjellø, slik som jeg elsker deg nu og bever i søteste lengsel.»''<ref>Homer: ''Iliaden'', tredje sang, 441-446, Oslo 1980, P. Østbyes oversettelse, s. 54</ref>