Redigerer Hans Litten (avsnitt)

== Ettermæle ==
Til ære for Litten ble Neue Friedrichstraße i Berlin omdøpt til ''Littenstraße'' den 10. mai 1951. [[Landgericht]] Berlin og [[Amtsgericht]] Mitte ligger i denne gata. Det ble også satt opp en minnetavle for Litten ved Landgericht, og en byste ble satt opp i bygningen til Amtsgericht Mitte.

Både den tyske føderale [[advokatforening]]en, [[Bundesrechtsanwaltskammer]], og Berlins advokatforening har sitt hovedkontor i Littenstraße 9, kalt Hans-Litten-Haus.<ref>{{Kilde www|url=https://www.brak.de/die-brak/kontakt/buero-berlin/kontaktformular/hans-litten/|tittel=Hans Litten|besøksdato=2022-04-03|etternavn=Bundesrechtsanwaltskammer|språk=de-de|verk=Bundesrechtsanwaltskammer}}</ref>

En gate i [[Dortmund]], i nærheten av Landgericht [[Dortmund]] og Dortmunds statsadvokat ([[Staatsanwaltschaft]]), fikk navnet ''Hans-Litten-Straße'' i 1988. 

[[Vereinigung Demokratischer Juristinnen und Juristen]] (VDJ) deler annenhvert ut en ''Hans Litten-pris'' til en advokat som anses å ha gjort en spesiell innsats for demokrati og menneskerettigheter. Mottakere av prisen inkluderer den israelske advokaten [[Leah Tsemel]] og amerikanske [[Michael Ratner]], president for [[Center for Constitutional Rights]].

I mai 2006 ble en [[snublestein]] lagt foran hans tidligere bosted, Zolastraße 1a, i [[Berlin-Mitte]]. I tillegg er det en minnetavle for Hans Litten ved huset der han ble født på Burgstraße i Halle.

I februar 2015 ble juristskolen ''Oberstufenzentrum für Recht und Wirtschaft'' (OSZ Recht) i [[Berlin-Charlottenburg]] omdøpt til ''Hans Litten-Schule''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hans-litten-schule.de/|tittel=Hans-Litten-Schule - Hans-Litten-Schule|besøksdato=2022-04-03|verk=www.hans-litten-schule.de}}</ref>

I 2008 ga historikeren [[Benjamin Carter Hett]] ut den første engelskspråklige dybdebiografien om Litten, ''[[Crossing Hitler]]''. Hett ble kjent med Littens historie mens han jobbet med en annen bok. Hett kommenterte om Littens relevans i dag: «Det er oppsiktsvekkende å lese forklaringen som [[Werner Best]], en av de øverste tjenestemennene i Hitlers hemmelige politi, [[Gestapo]], kom med i 1935 om hvorfor naziregimet ikke ville tillate konsentrasjonsleirfanger som Hans Litten å ha advokater: «Rettssystemets prosedyrer er under nåværende forhold absolutt utilstrekkelig for kampen mot statens fiender.» Det er også oppsiktsvekkende å lese at noen av torturmetodene som Litten og hans medfanger ble påført – falske skytinger, «stressposisjoner» – var de samme som ble brukt i [[Abu Ghraib-fengselet|Abu Ghraib]] og [[Guantánamobukta fangeleir|Guantánamo]].»

I 2011 viste [[BBC]] [[dokudrama]]-filmen ''[[The Man Who Crossed Hitler]]'' om Litten. I USA ble den sendt av [[Public Broadcasting Service]] under tittelen ''Hitler on Trial''. Dette førte til en økning i interessen for Litten i utlandet. I 2014 skrev [[Mark Mayhurst]], manusforfatter av filmen, også en teaterforestilling basert på livet til Litten, ''[[Taken at Midnight]]'', som debuterte ved [[Chichester Festival Theatre]] i september 2014, og senere ble flyttet til [[Theatre Royal Haymarket]] i [[London]] i januar 2015.