Redigerer Halvstudert røver (avsnitt)

== Referanser ==
<references>
<ref name=bevingede>{{ Kilde bok | forfatter =Evensberget, Snorre (1923-2010) | utgivelsesår = 1995 | tittel = Bevingede ord: nær 13000 litterære sitater, historiske ytringer, ordtak og talemåter, sentenser og fyndord | isbn = 8257306193 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010031510005 | side = 346 |sitat=}}</ref>

<ref name=bonnevie>{{ Kilde bok | forfatter = [[Margarete Bonnevie|Bonnevie, Margarete]] (1884-1970) | utgivelsesår = 1990 | tittel = Ord som lever | isbn = 8257303240 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110808091 | side = 40|sitat=}}</ref>

<ref name=paxleks>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = PaxLeksikon | isbn = 8253009798 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070301039 | side = 193|sitat=''Historisk vokste det norske skolevesen fram som et ideologisk instrument for kirken. Landsskoleloven i 1739 var ei oppfølging av konfirmasjonsbestemmelsene. Hovedoppgava var kristendomsundervisning og å lære barna å lese og skrive. Lærerne var prestenes medhjelpere, og klokkeren var den første folkeskolelærer. Lærernes lønn og sosiale status var i denne perioden lav. Omgangskolelærerne fikk kost og losji, lærerne ved de faste skolene fikk sin årslønn, men den var knapt til å leve av. Kortvarige seminarer var ofte lærernes eneste utdanning, og seminaristen var på folkemunne en halvstudert røver og narr.''}}</ref>

<ref name=pedpsykordliste>{{ Kilde bok | forfatter = Bø, Inge (1934-) | utgivelsesår = 1975 | tittel = Praktisk oppslagsbok for pedagogikk og psykologi: med engelsk-norsk ordliste | isbn = 8200014045 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041805074 | side = 183 |sitat=}}</ref>

<ref name=bakvendt>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Den Bakvendte familieboken: ved tre av dem : Alkoholisme-Åtselgribb | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101908115 | side = spalte 62-63 og 148-149|sitat=''Halvstudert røver, overfallsmann som ikke har avsluttet sine studier, Et ofte anvendt uttrykk i norsk kulturpolemikk hvor det med forkjærlighet benyttes av E m i l  S m i t h (s. d.)''. - ''[[Emil Smith|Smith, E m i l]] (1859- ), stud. philol., professor i klassisk filologi ved Universitetet i Oslo. Finner over alt paralleller mellom nutiden og [[antikken]], munnhellet «allerede de gamle grekere...» antas å stamme fra S. I sine arbeider (radiokåserier, avisartikler etc.) legger han for dagen en lys tillit til sin hukommelse hva angår kjensgjerninger og data. Denne tillit har han derimot ikke til andre skribenter, som han finner det berettiget å karakterisere som «h a l v s t u d e r t e  r ø v e r e») (s.d.). S. har æren av å ha innført den studentikose tone i norsk vitenskap, og har båret Kristiania-ånden fra tiden omkring århundreskiftet med full styrke inn i dagens aktuelle debatt. I daglige [[kronikk]]er i ''Dagbladet'' har S. skapt spenning i språkdebatten ved sine varme innlegg henholdsvis for og imot riksmålet. Her formår han å forene det lærde elitemenneskes distansesyn med det livsnære slangemenneskes evne til å komme folkelige strømninger i møte.''}}</ref>

<ref name=advokatgjerning>{{ Kilde bok |redaktør=[[Den Norske Advokatforening]] | utgivelsesår = 1973 | tittel = Forelesninger om advokatgjerningen | isbn = 8200048039 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031308020 | side = 19 |sitat= I [[Johan Bernhard Hjort|Johan Hjort]] sin forelesning "Hvilke krav kan samfunnet og klienten i dag stille til advokaten?"  ''Advokaten kan ikke bli ekspert på alle områder, han får være glad til om han blir en halvstudert røver, men han må lære nok om sakenes fakta til at han på den ene side skjønner sin egen begrensning, og på det annen side kan stille fornuftige spørsmål og forstå de svar han får.''}}</ref>

<ref name=engnomil>{{ Kilde bok | forfatter = Ark, Olav I. | utgivelsesår = 1996 | tittel = Engelsk-norsk militær ordbok | isbn = 8250421957 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I samarbeid med Forsvarsdepartementet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041403009 | side = 591|sitat=}}</ref>

<ref name=raskolnikov1>{{Kilde bok|forfatter=[[Fjodor Dostojevskij|F. M. Dostojewskij]] (Oversat fra tysk (efter Wilhelm Henckels oversættelse) af Holger Sinding)|tittel=[[Raskolnikov]]. Roman | utgivelsesår=1889|forlag=Bibliothek for de tusen hjem|utgivelsessted=Fagerstrand pr. Høvik |språk=norsk|sitat=fra Femte del I ''Denne Andrej Smjonowitsch var et saft- og kraftløst individ, kirtelsyg og liden af vækst, en underordnet departementsmand, latterlig lyshaaret og med et tyndt, lidet skjæg, der var hans stolthed. Han havde næsten bestandig sure øine; hans hjerte var blødt, men hans tale meget selvbevidst, næsten udfordrende undertiden, - og i betraktning af hans figur naturligvis bestandig komisk. Hos Amalie Iwanowna blev han regnet mellem de bedre lejeboere; han var nemlig ingen drukkenbolt og betalte punktlig; - men summa summaru, saa var og blev Andrej Semjonowitsch dog en temmelig enfoldig person. Han havde med sand lidenskab sluttet sig til fremskridtet og "vor yngre generation" og hørte til den talløse legion av skjøre hoder, aandelige krøblinger og halvstuderte røvere, der straks og ubetinget hakder sig fast i hvilkensomhelst ny opdukkende idé, der er kommet i mode, for at forhutle den og skabe alt, hvad der kommer i berøring med dem, om til dets karikatur, - de kan forresten ha den redeligste vilje af verden til at gjøre det gode.''}}</ref>

<ref name=raskolnikov2>{{ Kilde bok | forfatter = Darwin, Charles (1809-1882) | utgivelsesår = 1889 | tittel = Charles Darwins Liv og Breve med et Kapitel Selvbiografi | utgivelsessted = Høvik | forlag = Bibliothek for de tusen hjem | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022710007| side = 500|sitat=Dostojevskis Raskolnikov var opprinnelig utgitt og bundet sammen med andre bøker og Nasjonalbiblioteket hadde skannet alle med denne fellestittelen.}}</ref>

<ref name=studentersamf>{{ Kilde bok | forfatter = Wallem, Fredrik B. (1877-1945) | utgivelsesår = 1916 | tittel = Norske studentersamfund gjennem hundrede aar: 1813 - 2. oktober - 1913 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501101 | side = 27-30|sitat=fra Kapittel "Grundlæggelsens aar" ''STUDENTERLIV OG AKADEMISK STANDSFØLELSE. De færreste av studenterne hadde bekjente i byen at omgaaes med, fortæller en student av det første kuld fra 1813, og offentlige forlysterlser ar der meget faa av. Claus Pavels har en dagboksoptegnelse av 19. april 1815 om studenterlivet i Kristiania: .. Standsfølelsen av tidlig meget utpræget blandt studenterne, og ytret sig overfor officererne men dog især overfor præliminaristerne, som blev set ned paa med samme foragt som den en senere tids akademiske borgere næret overfor "seminarister og halvstuderte røvere". Præliminaristerne var "ikke-studenter", som hadde adgang til "at benytte akademiske Forelæsninger i Modersmaalet over almennyttige Kundskaber i det borgerlige Liv" og som efter absolveret præliminæreksamen kunde faa embeder som jurister, læger, farmaceuter eller prester, vhor der var mangel på akademiske kandidater. Hovedforskjellen mellom studenter og præliminarister var den, at de sidste ikke behøvet kundskap i latin, da alle deres examensopgaver blev git og kunde besvares paa modersmaalet. At bli tat for en "Præl" var for en student en blodig fornærmelse, og da præliminaristerne hadde ord for at leve temmelig vildt, var studenterne meget indignerte over at folk forvkslet de to stæner, og de protesterte gjentagne gange i Samfundsbladet mot at bære ansvaret for "Prælernes" utskeielser".''}}</ref>

<ref name=aandsliv>{{ Kilde bok | forfatter = [[Gerhard Gran|Gran, Gerhard]] (1856-1925) | utgivelsesår = 1919 | tittel = Norsk aandsliv i hundrede aar: spredte træk | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111401012| side = 186|sitat=''Den smule radikalisme som fandtes herhjemme var i sin ydre optræden litet tiltalende for civiliserte mennesker, - høirøstet og langhaaret, altfor folkelig, ikke uklanderlig sirlig, og hvad der var det værste, - ofte svakt funderte, saa at samfundsstøtterne ikke uten grund kunde avvise dens mænd som halvstuderte røvere.''}}</ref>

<ref name=gran>{{ Kilde bok | forfatter = [[Francis Bull|Bull, Francis]] (1887-1974) | utgivelsesår = 1931 | tittel = Studier og streiftog i norsk litteratur | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121300068 | side = 33|sitat=xx skriver " Gerhard Gran elsket sitt sprog, han kunde sitte og kjæle for en setning i langsommelige tider, bare for å få den rette rytme i sine ord; og når han skulde stå på et kateter, likte han ikke å la setningene forme sig efter øieblikkets innfall. Han pleide å si om sig selv osm bordtaler: "Jeg improviserer altid bedst naar jeg er forberedt",  - og noget lignende gjaldt hans vel utarbeidede foredrag, ... }}</ref>

<ref name=nordfjordeidet>{{ Kilde bok | forfatter = Aaland, Jacob (1865-1950) | utgivelsesår = 1932 | tittel = Nordfjord fraa gamle dagar til no | utgivelsessted = Nordfjordeidet | forlag = Brødrene Totland (i komm.) | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024015 | side = 188|sitat=fra kapittel "Klokkarar eller deknar i Innvik-Stryn 1600-1802" ''I kvart prestegjeld skulde det etter kyrkje-"ordinantsen" fraa 1539 vera ein klokkar eller dekn. Han skulde hjelpa presten med aa læra born og ungdom naudturvande kristendomskunnskap, styra songen og draga umsut for ringjing med kolleorne i kyrkja; derav namnet klokkar. Klokkarane skulde takast av latinskulane sine læresveinar; men daa latinskulane i fyrste bolk av 1500-aarstalet hadde liten søknad og difor vant kunde skaffa naudturvande presteemner, var det langje uraad aa faa klokkarar fraa desse skulane. En laut i denne tid nøgja seg med dei "subjekter" ein kunde faa, og det kunde daa slumpa, at det var reine landstrykarar ein fekk tak i. I sovorne høve laut ein slaa av paa kravi og nøgja seg med at klokkarane kunde læra borni dei 5 katekismepartar og sovidt mogleg styre kyrkjesongen. Utetter 1600-aarstalet vart det no ko bbetre for høvelege kollaremner. Vanleg hadde klokkarane daa gjenge latinskulen, mange hadde tilmed gjenge ei tid på univeristetet, men ahdde i mange høve lòta gjeve upp studeringi, antan av pengenaud elder avdi dei vanta hovud til aa fullføra studeringi og naa fram til prestekall. Sovorne "halvstuderte røvere" var sjøvskrivne aa faa eit dekne- elder klokkarumbod. Det var sjøvsagt ikkje den mest fullkomne opplæring desse menn kunde gjeva born og ungdom, Men folk var ikkje so kravfulle i den tid som no. I innvik var det daa dei same tilhøve som i andre landsbygder.'' }}</ref>

<ref name=DDOB>{{Kilde www|tittel=halvstuderet røver|url=http://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=halvstuderet&search=Søg|verk=Den Danske Ordbog|utgiver=Det Danske Sprog- og Litteraturselskab med støtte fra Carlsbergfondet|besøksdato=2014-08-22|språk=dansk}}</ref> 
<ref name=ObdkSprog>{{Kilde www|tittel=halvstuderet|url=http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=halvstuderet|verk=Ordbog over det danske Sprog|utgiver=Det Danske Sprog- og Litteraturselskab med støtte fra Carlsbergfondet|besøksdato=2014-08-22|språk=dansk|sitat=''halv-studeret, part. adj. (nedsæt.) som er uden grundige (fag)kundskaber. PNSkovgaard.B.96.   især (efter Holb.Paars. 67) i forb. en halvstuderet røver, en lidet kyndig person; dilettant. ''}}</ref>

<ref name=Dostojevski-Brodal>{{ Kilde bok | forfatter = [[Fjodor Dostojevskij|Dostoevskij, F.M.]] | utgivelsesår = 2000 | tittel = Forbrytelse og straff | isbn = 9788256012275 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Solum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101304083 | side = 493-494|sitat=Oversatt av Jan Brodal}}</ref>
<ref name=Dostojevski-Digernes>{{ Kilde bok | forfatter = [[Fjodor Dostojevskij|Dostoevskij, F.M.]] | utgivelsesår = 1998 | tittel = Forbrytelse og straff: roman i seks deler med en epilog | isbn = 8205256713 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032213018 | side = 322}}</ref>
<ref name=Dostojevski-Fosse>{{ Kilde bok | forfatter = [[Fjodor Dostojevskij|Dostoevskij, F.M.]] | utgivelsesår = 1929 | tittel = Raskolnikof: (forbrytelse og straff) : roman i seks deler med en epilog | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121401046 | side = 153-154}}</ref>
<ref name=SvenkerudStor>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1968 | tittel = Cappelens store engelsk-norsk ordbok | isbn = 8202090601 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021505001 | side = 1054}}</ref>
<ref name=IbsenForbund>{{ Kilde bok | forfatter = [[Henrik Ibsen|Ibsen, Henrik]] (1828-1906) | utgivelsesår = 1880 | tittel = De unges forbund: lystspil i fem akter | utgivelsessted = København | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080420003 | side = 149-150}}</ref>
<ref name=Ibsen2000>{{ Kilde bok | forfatter = [[Henrik Ibsen|Ibsen, Henrik]] (1828-1906) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Samlede verker | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031600022 | side = 202}}</ref>
<ref name=PederPaarsGotisk>{{ Kilde bok | forfatter = Holberg, Ludvig (1684-1754) | utgivelsesår = 1878 | tittel = Peder Paars: komisk Heltedigt | utgivelsessted = Kjøbenhavn | forlag = Andr. Fred. Høst & Søns Forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031324042 | side = 39-61|sitat=Med gotisk skrift}}</ref>
<ref name=PederPaarsLatinsk>{{ Kilde bok | forfatter = Holberg, Ludvig (1684-1754) | utgivelsesår = 1926 | tittel = Peder Paars | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Peter Aas | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031324019 | side = 55-72|sitat=Med latinske bokstaver}}</ref>
<ref name=NOU>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Frihet med ansvar: om høgre utdanning og forskning i Norge : utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 30. april 1998 : avgitt til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 8. mai 2000 | isbn = 8258305255 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800135 | side = 450}}</ref>
<ref name=Tanks>{{ Kilde bok | forfatter = Tanks skole | utgivelsesår = 2000 | tittel = Skjeve gulv: Tanks skole 150 år | isbn = 8299550009 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Tanks skole | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111900014 | side = 238}}</ref>
<ref name=Svarta>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Sværta: Morgenposten - en gang Norges største avis | isbn = 8245804061 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Orion | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008093000004 | side = }}</ref>
<ref name=Gylseth>{{ Kilde bok | forfatter = Gylseth, Christopher Hals (1965-) | utgivelsesår = 1997 | tittel = -seg selv til det ytterste: Øvre Richter Frich og hans forfatterskap | isbn = 8202161983 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071903033 | side = 30}}</ref>
<ref name=Hagen>{{ Kilde bok | forfatter = Hagen, Alf van der (1962-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Dialoger | isbn = 8270947164 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oktober | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041305038 | side = 202}}</ref>
<ref name=Fossen>{{ Kilde bok | forfatter = Fossen, Anders Bjarne (1935-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Askøys historie | isbn = 8299410525 | utgivelsessted = [Kleppestø] | forlag = [Askøy kommune] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010603001 | side = 430|sitat=Det fantes nok også en og annen  halvstudert røver som gjorde seg en levevei av å opptre som doktor. Det var bl.a. tilfelle med "doktor Fiva", en tidligere skredder og vervet soldat som hadde fått opplæring på et militært sykehus "til at aarelade, kopsætte, anlægge Tourniquet og Foreløbig Forbinding". Han nøt stor tillit og hadde en utstrakt "praksis" rundt om i Nordre Midthordland. Denne kvakksalveren, skrev distriktslege Herman Jebe i 1877, hadde dessuten lært seg gamle latinske reseptformler som til og med ble akseptert på byens apoteker, ikke minst da han understreket at han ikke hadde tatt medisinereksamen "fordi han ikke kunde være enig med Professorene i alle deres Meninger".}}</ref>
<ref name=Austveg>{{ Kilde bok | forfatter = Austveg, Berit (1948-) | utgivelsesår = 1994 | tittel = Helsearbeid og innvandrere: mangfold, sunnhet og sykdom | isbn = 8251831830 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = TANO | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012800090 | side = 48|sitat=Vi har alle en tendens til å ha sterkest meninger på de områder hvor vår kunnskap er minst. Begrepet "halvstudert røver" karakteriserer nettopp den som mener å vite noe, men som er altfor kategorisk, unyansert og skråsikker. }}</ref>
<ref name=Torgersen>{{ Kilde bok | forfatter = Torgersen, Ulf | utgivelsesår = 1994 | tittel = Profesjoner og offentlig sektor | isbn = 8251832551 | utgivelsessted = Oslo | forlag = TANO | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070104122 | side = 58|sitat=Men en lang utdanning betyr også en grundig innforlivelse i verdiorienteringer og normative forpliktelser av langt mer presis og yrkesspesifikk karakter, og slike orienteringer forventes av den utdannete yrkesinnehaver like sikkert som faktisk kunnskap. Ja, ligger det ikke i uttrykket "halvstudert røver" nettopp en formodning om at kunnskapsmessige begrensninger går sammen med mindreverdig moralsk gehalt?}}</ref>
<ref name=Austvei>{{ Kilde bok | forfatter = Austveg, Berit (1948-) | utgivelsesår = 1989 | tittel = Helsearbeid og innvandrere: mangfold, sunnhet og sykdom | isbn = 8251826829 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = TANO | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061104031 | side = 79|sitat=Vi møtte den ikke ukjente holdning at en "sosialkurator" er en slags "halvstudert røver" som mangler nødvendig grundighet og kompetanse i de fleste sammenhenger.}}</ref>
<ref name=Heier>{{ Kilde bok | forfatter = Heier, Kari | utgivelsesår = 1992 | tittel = Fra frisk til syk: en beskrivelse av alvorlig kronisk sykes livssituasjon ogderes møte med sykehusekspertisen | isbn = 8299284104 | utgivelsessted = Østerås | forlag = K. Heier | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112704080 | side = 96|sitat=Det er således ingen løsning at sykehusleger bruker kostbar tid til å "kurse" seg til litt psykologisk kunnskap hist og pist, en kunnskap som i praksis ikke egner seg til stort annet enn til å trekke gale konklusjoner. Å bli  halvstudert røver udi de sjelelige disipliner på bekostning av den somatiske alltid krevende videreutdannelse, er et meget dårlig valg. Legen kan kort sagt ikke fylle alle roller for pasientene, som eventuelt må søke nødvendig mental støtte annet sted. }}</ref>
<ref name=Stensaasen>{{ Kilde bok | forfatter = Stensaasen, Svein (1925-) | utgivelsesår = 1983 | tittel = Gruppeprosesser: læring og samarbeid i grupper | isbn = 8200065030 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082001029 | side = 21|sitat=Det omfatter personens syn på sin egen ''sosiale status'' (så som oppfatning av sitt kjønn, sitt yrke, mv.), ''sosiale merkelapper'' som han eller hun velger å bruke om seg selv (halvstudert røver, forsker, mv.), ''guppeidentitet'' (lærerhøgskoleutdannet, tidligere flyger) og ''jeg-forlengelser'' i form av ting som han eller hun eier (skiene mine, bøkene mine). }}</ref>
<ref name=Myhre>{{ Kilde bok | forfatter = Myhre, Reidar (1917-2005) | utgivelsesår = 1978 | tittel = Innføring i pedagogikk | isbn = 8207003553 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073001093 | side = 285|sitat= For dem som representerer den faglige ekspertise, kan læreren - som vet litt om alt - komme til å fortone seg som en dilettant (et noe mer urant ort for en halvstudert røver). }}</ref>
<ref name=Elseth>{{ Kilde bok | forfatter = Elseth, Egil (1927-2012) | utgivelsesår = 1978 | tittel = Liv og dikt | isbn = 8203060617 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062706017 | side = 33|sitat=Skal vi tro Holberg, og det er det grunn til, ble de par årende på Fron prestegård ingen velsignet tid. Prestens huslærer var en halvstudert røver som nørte kraftig opp under Holbergs livslange, trofaste hat til latinsk drill. Dertil var han en tyrann som elsket å gyve løs på elevene med "kjepper og ris, og daglig å løse deres bukser og besiktige deres rumper". Holberg mente han hørte hjemme på "et galehus", og at han burde "årelates". }}</ref>
<ref name=Kielland>{{ Kilde bok | forfatter = Kielland, Leif | utgivelsesår = 1973 | tittel = Skoler og kulturelle oppgaver | isbn = 8210007661 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061101056 | side = 15|sitat=Kritikken førte til en revisjon, og vi fikk en ny lov om lærerutdannelsen i 1902. Noe av det viktigste ved den nye loven var at udannelsen ble utvidet fra 2 til 3 år. Navnet seminar ble forandret til lærerskole, for om mulig å få vekk betegnelsen seminarist. Denne betegnelsen ble av mange ofte brukt ensbetydende med "halvstudert røver". Det var også ønskelig å gi skolen et mer hjemlig navn. }}</ref>
<ref name=hoigaard>{{ Kilde bok | forfatter = Høigård, Einar (1907-1943) | utgivelsesår = 1963 | tittel = Den norske skoles historie: en oversikt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102605002 | side = 179|sitat=Loven fra 1902 har to andre hovedpunkter ved siden av utvidelsen av kursets varighet. Navnet seminar ble ombyttet med ordet lærerskole, dels for om mulig å få vekk uttrykket seminarist, som av mange ble brukt ensbetydende med halvstudert røver, dels også for å gi skolen et mer hjemlig navn. 
}}</ref>
<ref name=BullF>{{ Kilde bok | forfatter = [[Francis Bull|Bull, Francis]] (1887-1974) | utgivelsesår = 1960 | tittel = Norges litteratur fra februarrevolusjonen til første verdenskrig | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031501098 | side = 13|sitat=De menn som flokket seg om Schweigaard og Stang, vurderte dannelse og sakkunskap overmåte høyt, men dermed fulgte lett en viss forakt for lekmannsskjønnet og for enhver som de kunne gi betegnelsen "seminarist og halvstudert røver", og deres sans for realiteter var ofte paret med mangel på forståelse av de store utsyn. }}</ref>
<ref name=Hansson>{{ Kilde bok | forfatter = Hansson, P.C. | utgivelsesår = 1947 | tittel = Femogtyve år i midtens rike: erindringer | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011201015 | side = 255|sitat=I hver landsby finnes det gjerne en "halvstudert røver" som på et tidlig stadium er falt igjennem ved de offentlige eksamener, men som lever av å være skrivekyndig for sine i boklig lærdom ukyndige naboer. Vedkommendes hovmod og arroganse er ofte omvendt proporsjonal med hans kunnskaper. }}</ref>

</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Danske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Utdanning]]