Redigerer Håkon Sigurdsson (avsnitt)

=== Byframveksten og Lade som kultursentrum ===
[[Fil:Trondheim - monument 01.jpg|mini|upright|[[Olav Tryggvason-monumentet]] på torget i [[Trondheim]].]]
[[Fil:Steinen på Rimol (1).JPG|miniatyr|Steinen på Rimol i Melhus ble reist i 1995 til minne om drapet på Håkon jarl.]]
Ifølge den islandske ''[[Skáldatal]]'', oversikten over [[skald]]er hos kongene, er Håkon jarl oppført med ikke mindre enn ni hirdskalder.<ref>{{Kilde www|url=http://heimskringla.no/wiki/Sk%C3%A1ldatal|tittel=Skáldatal – heimskringla.no|besøksdato=2017-07-08|språk=nb|verk=heimskringla.no}}</ref> Dette er mange sammenlignet med andre konger og sier noe om at Håkon satte skaldekunsten høyt. Blant skaldene var [[Øyvind Skaldespiller]], [[Hallfred Vandrædaskald]] og [[Einar Skålaglam]] og de har blant annet diktet ''[[Håløygjatal]]'', ''[[Håkonardråpa]]'' og ''Vellekla'' som i sin opprinnelige form er samtidskilder til Håkons regjeringstid. Det fortelles også at Håkon ga sine skalder god lønn med kostbare våpen og prydgjenstander, og dette indikerer samtidig at Lade sannsynligvis var et sentrum også for smeder og håndverkere. Håkon rådde over store rikdommer fordi han styrte et rike som var større enn noen norsk konge hadde hatt før ham.<ref>Stylegar, ''Håkon jarl'', s 133</ref> Ladejarlenes makt var også bygd på en viktig handelsrute mellom Nord-Norge/Trøndelag og Danmark/Frisland som må ha gitt gode inntekter. I tillegg hjalp det også på kassabeholdningen at han hadde herjet i viking i østerled, og at han hadde beslaglagt Gull-Haralds skattkister.

Kildene forteller lite om Håkon i tidsrommet mellom slaget mot jomsvikingene og hans død i 995. Det kan tyde på at det har vært et tiår uten store kamper og slag. Arkeologiske funn kan tyde på at det har vært en bymessig framvekst i [[Trondheim]] på Håkon jarls tid, noe som også underbygges av en innskutt historie (en [[tått]]) i [[Flatøyboken]] (Olav Tryggvasons saga) om Ogmund Dytt og Gunnar Helming som besøker Trondheim i 995 og beskriver et bymessig samfunn.<ref>Stylegar, ''Håkon jarl'', s 214</ref> Ifølge de historiske tradisjonene er det likevel Olav Tryggvason som har fått æren av å «grunnlegge» Trondheim i 997.