Redigerer Gustav Vigeland (avsnitt)

=== 1900 - 1910 ===
[[File:Nobels fredspris, medalje - no-nb digifoto 20160310 00042 NB NS NM 10016+ 00049 NB NS NM 10023 contrast.jpg|thumb|Vigelands [[relieff]]er til medaljen til [[Nobels fredspris]] 1901–1902.{{Byline|Narve Skarpmoen}}]]

I 1901 ble Vigeland utnevnt til [[St. Olavs Orden|Ridder av St. Olavs Orden]]; på 60-årsdagen i 1929 ble han tildelt [[St. Olavs Orden|Storkorset]]. I 1901 vant han også konkurransen om utformingen av medaljen til [[Nobels fredspris]].

I 1902 overtok Vigeland et falleferdig atelier på [[Hammersborg]], etter at han i mange år hadde arbeidet i leiligheten i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 8, som upraktisk nok lå i 4. etasje. Samtidig flyttet han inn i en ny leilighet i området sammen med Inga, som offisielt var der som hans husholderske. Utover de mer huslige sysler satt hun ofte modell for billedhuggeren, i tillegg til at hun samvittighetsfullt loggførte alt Vigeland produserte, et arbeid som i ettertid har vært svært nyttig for å gi en oversikt over Vigelands produksjon.

I dette tiåret fullførte han statuene av [[Niels Henrik Abel]] («[[Abelmonumentet]]» 1905), [[Rikard Nordraak]] (1905) og [[Camilla Collett]] (1906) i Oslo og [[Henrik Wergeland]] (1907) i Kristiansand.

I oktober 1907 bestemte formannskapet i Kristiania å bevilge penger til Vigelands fonteneprosjekt. Arbeidet med [[Vigelandsanlegget]] ble dermed satt i gang for fullt, uten at noen, antagelig heller ikke Vigeland selv, på dette tidspunktet ante hvor omfattende dette prosjektet skulle bli.

Mens Vigelands skulpturer i 1890-årene kunne være naturnære og dramatiske, ble figurene på 1900-tallet roligere og mer harmoniske. Forholdet mellom mann og kvinne ble et gjengangertema. Etter [[1910]] begynte han å modellere for hugging i stein, noe som betød at formspråket ble mer stilisert med få detaljer og store flater.