Redigerer Guatemala (avsnitt)

===Guatemala i nyere tid===
[[File:Zunil guatemala panorama.JPG|thumb|[[Zunil]]]]
Guatemala erklærte seg som selvstendig fra Spania den 15. september i [[1821]] som en del av keiserriket Mexico. To år senere abdiserte keiser Agustín I, og Guatemala brøt ut og ble en del av den [[Sentral-Amerikanske Føderasjon]] (''Federacion de Estados Centroamericanos''). Føderasjonen ble oppløst etter en borgerkrig fra 1838 til 1840. Guatemalas Rafael Carrera var sentral i denne kampen. Han slo også ned forsøk fra andre regioner på å erklære seg uavhengig. Guatemalas «Liberale Revolusjon» kom i 1871 under ledelse av [[Justo Rufino Barrios]], som søkte å modernisere landet, økte handelen og industriproduksjonen, og introduserte nye avlinger. Det var i denne perioden at [[kaffe]] ble en viktig avling for Guatemala.

Fra 1898 til 1920 ble Guatemala styrt av diktatoren [[Manuel Estrada Cabrera]], som ble støttet av [[United Fruit Company]]. Det var under hans presidentskap at United Fruit Company fikk stor innflytelse i Guatemala.<ref>Frederick Douglass Opie, Black Labor Migration in Caribbean Guatemala, 1882–1923,(University of Florida Press, 2009), kap. 2–3.</ref>

[[File:Antigua guatemala 2009.JPG|thumb|left|Utsikt over [[Antigua Guatemala]], 2009]]
Den 4. juli 1944 ble diktator [[Jorge Ubico Castañeda]] tvunget til å gå av som følge av massive protester og [[generalstreik]]. Hans etterfølger general Juan Federico Ponce Vaides ble et par måneder senere avsatt i et statskupp ledet av andre militære. Ca. 100 personer ble drept i kuppet. Landet ble så ledet av en [[militærjunta]].

Militærjuntaen utskrev ut frie valg, som ble vunnet med et flertall på 85 % av læreren [[Juan José Arévalo Bermejo]], som hadde vært i eksil i Argentina i 14 år. Arévalo var den første demokratisk valgte president i Guatemala som ble sittende hele sin valgperiode. Under hele den kalde krigen støttet USA landets hær med penger, våpen og utdanning.

[[File:Guatemala City (663).jpg|thumb|[[Guatemala by]]]]
I 1954 ble Arévalos valgte etterfølger, Arbenz, felt gjennom et kupp som [[Central Intelligence Agency]] sto bak. Bakgrunnen var USAs redsel for sovjetisk innflytelse og landreformer.<ref>Nicholas Cullather, Secret History: The CIA’s Classified Account of its Operation in Guatemala, 1952–1954 (Stanford University Press, 1999) s. 24-7, based on the CIA archives</ref> Oberst Carlos Castillo Armas ble plassert som president i 1954 og var leder fram til han ble myrdet av sine vakter i 1957. Det eksisterer omfattende bevis mot [[United Fruit Company]] (som endret sitt navn i 1970 til ''Chiquita Brands International'') som den sentrale aktøren i kuppet; landreformene til Jacobo Arbenz ble oppfattet som en trussel mot selskapets interesser i Guatemala, og de brukte effektivt sine direkte forbindelser til Det hvite hus og CIA.

[[File:panajachel calle santandar guat.JPG|thumb|left|Calle Santander i [[Panajachel]], 2009]]
På tross av skiftende presidenter vedvarte konfliktene. En geriljabevegelse vokste fram sammen med bevæpnede grupper for andre interesser. En regulær borgerkrig utviklet seg. I 1979 forbød [[Jimmy Carter]] all støtte til hæren i Guatemala grunnet systematiske overgrep og brudd på menneskerettighetene. I perioden [[1974]]–[[1978|78]] var Guatemalas [[president]] den norskættede [[Kjell Laugerud]].

[[File:guatemala city aerial night b.JPG|thumb|[[Guatemala by]] om kvelden]]
I 1980 okkuperte en gruppe [[K'iche']] den spanske ambassaden i protest mot en rekke massakre på landsbygda. Regjeringen svarte med å angripe bygningen og brente den ned.<ref>{{cite news |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,950248,00.html |title=Outright Murder |publisher=Time.com |date=1980-02-11 |accessdate=2010-06-01 |archivedate=2010-08-11 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100811194151/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,950248,00.html |url-status=yes }}</ref> Makthaverne påsto at indianerne selv hadde tent på. Den spanske ambassadøren, som overlevde, bestred dette, og påsto at politiet med hensikt hadde drept nesten alle inne i bygningen for å skjule sine spor. Som en følge av dette brøt Spania sine diplomatiske bånd med Guatemala.

Etter et regjeringsskifte i 1982 tok general [[Efraín Ríos Montt]] over som president. Tortur, forsvinninger og overgrep fortsatte. Landet utviklet seg til å bli en pariastat internasjonalt. Mer enn 45&nbsp;000 personer rømte over grensen til [[Mexico]]. En geriljabevegelse støttet av [[Cuba]] og [[sandinistene]] i Nicaragua fikk økende støtte. Ríos Montt ble kastet av general Óscar Humberto Mejía Victores, som i 1986 utskrev demokratiske valg. Disse ble vunnet av [[Marco Vinicio Cerezo Arévalo]].

I 1992 ble [[Rigoberta Menchú]] tildelt [[Nobels fredspris]] for sine bestrebelser for å rette internasjonal oppmerksomhet mot behandlingen av den innfødte befolkningen.

[[File:Chichicastenango market 2009.JPG|thumb|left|Markedet i [[Chichicastenango]], 2009]]
Borgerkrigen tok slutt i 1996 med en fredsavtale framforhandlet av [[FN]] der Norge og Spania var involvert. Dette ledet til en demobilisering av geriljastyrkene. I løpet av borgerkrigen var mer enn 450 maya-landsbyer blitt ødelagt og over 1 million mennesker blitt flyktninger. Over 200&nbsp;000 personer, hovedsakelig maya, var blitt drept.<ref>"[http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/6216414.stm Gibson film angers Mayan groups]". BBC News. December 8, 2006.</ref> Sannhetskommisjonen som ble opprettet slår fast at Staten Guatemala deltok i folkemord mot bestemte etniske grupper under borgerkrigen.<ref name=RightsViolations />
I 1999 erklærte [[Bill Clinton]] at USA hadde handlet feil ved å støtte de militære styrkene som under borgerkrigen hadde deltatt i brutale drap på sivilbefolkningen.<ref name=Babington1999>{{cite news|accessdate=2006-12-26
|title=Clinton: Support for Guatemala Was Wrong
|author=Babington, Charles
|work=Washington Post |date=11. mars 1999|pages=Page A1}}</ref> FNs rapporter har avdekket at 93 % av bruddene på menneskerettighetene under borgerkrigen ble foretatt av hæren eller av paramilitære grupper.<ref name=RightsViolations>{{cite web|accessdate=2006-12-26
|url=http://shr.aaas.org/guatemala/ceh/report/english/conc2.html
|title=Conclusions: Human rights violations, acts of violence and assignment of responsibility
|work=Guatemala: Memory of Silence
|publisher=Guatemalan Commission for Historical Clarification}}</ref>

I etterkant av fredsavtalen har Guatemala gjennomført gjentatte demokratiske valg, så sent som i 2011. [[Otto Pérez Molina]], tidligere general og leder for etterretningen, ble i 2012 innsatt som landets president.<ref>[http://www.dagbladet.no/2012/01/15/nyheter/politikk/utenriks/guatemala/19801859/ Dagbladet.no: «Pensjonert general blir president i Guatemala»] 15. januar 2012</ref> Samme år ble den tidligere diktatoren, General Efraín Ríos Montt, dømt til 80 år i fengsel for folkemord utført under hans styre 1982–1983.<ref>{{Kilde avis|tittel=Gen. Efraín Ríos Montt of Guatemala Guilty of Genocide|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2013/05/11/world/americas/gen-efrain-rios-montt-of-guatemala-guilty-of-genocide.html|besøksdato=2018-04-05|etternavn=Malkin|fornavn=Elisabeth|dato=2013-05-10|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> Frihandelsavtaler er inngått med USA og de andre sentralamerikanske landene og med Mexico.